Borghild blogger bare bullshit

Ventetid

2012-02-01T22:27:00.003+01:00

På jobb har vi stadig skriverproblemer. Vi bytter skriver oftere enn enkelte bytter sokker, føles det som - og de nye skriverne funker som oftest dårligere enn den forrige. En kilde til mye frustrasjon, og heldigvis også litt humor.

(Jeg er glad jeg klarte å komme deg i forkjøpet med å se at dette var bloggverdig, Kjell)

Den nyeste skriveren har en nykke, den trenger en pause innimellom. Sånn for å hvile seg litt. Slappe av litt. Midt i utskriftene som haster veldig når vi er på vei til undervisning. Og da kommer teksten: "Venter på å skrive ut" opp i displayet...

Hva betyr det?

Når jeg ligger på sofaen, kan jeg si: "Jeg venter på å rydde"

Når jeg sitter på kafe: "Jeg venter på å spise sunt"

Når jeg sover: "Venter på å stå opp"

Og nå: "Jeg venter på å gå til sengs"

60 spørsmål - listeblogging

2012-01-28T16:04:00.002+01:00

Fant denne på Listeboggen - og fikk for meg at jeg også skulle svare...

Hur gammal är du om fem år? 34
Vem tillbringade du minst två timmar med i dag? ingen dager er like, men som oftest kjæresten, og noen ganger kollegene.
Hur lång är du? 157
Vilken är den senaste filmen du sett? Out of Africa - Nydelig Meryl Streep som Karen Blixen! Anbefales!
Vem ringde du senast? Solsiden Spa for å bestille time til massasje! Nice!
Vem ringde dig senast? Aner ikke!
Hur löd det senaste sms:et du fick? "Jeg er med jed, men kan ikke skryte av vedsamling. Ellers høres 14.30 greit ut."
Föredrar du att ringa eller skicka sms? SMS!!!! Hater å ringe, og misliker sterkt at noen ringer meg...
Är dina föräldrar gifta eller skilda? Gift - selve prakteksempelet på et ekteskap!
När såg du senast din mamma? I romjula, gjennom vinduet på toget da hun kastet et slengkyss etter meg som kompensasjon for at vi ikke rakk noen hade-klem
Vilken ögonfärg har du? blå
När vaknade du i dag? rundt ti - deilige, deilige lørdag!
Vilken är din favoritjulsång? 12 days of christmas, kanskje?
Vilken är din favoritplats? nye steder, stadig nye steder!
Vilken plats föredrar du minst? hmm.. treningssenter?
Var tror du att du befinner dig om tio år? I Trondheim
Vad skrämde dig om natten som barn? Husker ikke
Vad fick dig verkligen att skratta senast? Kjæresten
Hur stor är din säng? stor nok for oss to!
Har du stationär eller bärbar dator? Min kjære macbook!
Sover du med eller utan kläder på dig? Med mest mulig klær - og tykke ullsokker året rundt (ja, selv på sydenferie er ullsokkene på!)
Hur många kuddar har du i sängen? cirka femten.. Og det er ikke mer enn at vi slåss om putene hver kveld...
Hur många land har du bott i? 2
Vilka städer har du bott i? Mo i Rana, Göteborg, Trondheim
Föredrar du skor, strumpor eller barfota? Ull-læsta
Är du social? Ja, jeg trives best med masse folk rundt meg!
Vilken är din favoritglass? Den med størst sjokoladebiter i...
Vilken är din favoritefterrätt? Sjokoladefondant eller Creme Brulee
Tycker du om kinamat? Ja!! Kinamatsøndag <3
Tycker du om kaffe? Jobber med saken...
Vad dricker du till frukost? En stor kopp te!
Sover du på någon särskild sida? Nei, snur meg fram og tilbake
Kan du spela poker? Nei, prinsippielt i mot!
Tycker du om att mysa/kela? Hvem vet?
Är du en beroendemänniska? Hva betyr det?
Känner du någon med samma födelsedag som din? Nei - eller, jo, dattera til en kollega ble født på bursdagen min i fjor, hvis det teller?
Vill du ha barn? Kanskje
Kan du några andra språk än svenska? Norsk! Engelsk, littegrann tysk og en haug med banneord på diverse språk!
Har du någonsin åkt ambulans? Nei, heldigvis!
Föredrar du havet eller en bassäng? Årlig havsbad i fjæra hjemme!
Vad spenderar du helst pengar på? Reiser!
Äger du dyrbara smycken? Nei, ikke veldig. Helt i mot diamanter, for eksempel!
Vilket är ditt favoritprogram på tv? Six feet under er den beste serien jeg har sett. Til daglig liker jeg såper, reality og annet møl.
Kan du rulla med tungan? ja
Vem är den roligaste människan du känner? Kjæresten
Sover du med gosedjur? Frosken Torbjørn har de siste årene havnet på hylla over senga i stedet for nedi senga, men han er aldri mer enn en armlengde unna..
Vad har du för ringsignal? Noe som høres ut som spamusik fra Thailand. Helt grusom!
Har du kvar klädesplagg från då du var liten? tror mamma har et lite lager med de mest spesielle kjolene
Vad har du närmast dig just nu som är rött? Drillos verdensatlas
Flirtar du mycket? Selvsagt!
Kan du byta olja på bilen? Håper ikke det!
Har du fått fortkörningsböter någon gång? Nei, men ble stoppa en gang.
Vilken var den senaste boken du läste? Domedagen gryr av Arto Paasilinna - og Min kamp 4 av Knausgård.
Läser du någon dagstidning? Adressa på bussen til Dragvoll. Perfekt!
Prenumererar du på någon veckotidning? Morgenbladet!
Dansar du i bilen? Sjelden jeg er i bil, egentlig.
Vilken radiostation lyssnade du till senast? Hører på petre akkurat nå!
Vad var det senaste du krafsade ner på ett papper? Handleliste ti i kveld: ost, kjeks, vin.. (trengte jeg handleliste? nei)
När var du i kyrkan senast? oi.. det begynner å bli ei stund siden nå.. husker ikke:/
Är du lycklig? Ja

og, hvis du fortsatt leser nå, er jeg sjokkert...

ha en vill helg! (som en student skrev i e-post til meg i går, oversatt: Have a nice weekend!)

Mimelek

2012-01-26T21:55:00.002+01:00

Noen ganger strekker verken engelsk eller norsk til i kommunikasjonen, og da må man ty til kroppen. I dag lærte vi litt om mat, deriblant ulike typer kjøtt, på norskkurset.

Svinekjøtt

Lammekjøtt

sto det på tavla, da en student rakk opp handa og spør: Hva heter .... the animals, like this.... (og her veiver han med armene over hodet, mimer løping, står litt ved pulten)... like santa claus!

Når læreren har slutta å gapskratte, skriver hun "rein" på tavla, og anbefaler dem å få tak i reinkjøtt så snart som mulig, og å gå mange og lange turer i Estenstadmarka på jakt etter det andre stor dyret i Norge: Elg (som hun selvsagt velger å mime litt selv foran et klasserom fullt av fascinerte og sjokkerte studenter).

Og hjemmeleksa?

google Elg og Rein for å se bilder og forstå hva i all verden vi snakka om...

Kalde dager

2012-01-25T07:21:00.002+01:00

Det er 8 minusgrader i dag, og i går var det 5. Vinteren i fjor, med over tjue kalde er for lengst glemt og jeg står i klesskapet og funderer på hva som er det varmeste jeg har. Heldigvis har jeg mye, og klarer meg fint, men dette været er ikke alltid så lett å takle for studentene mine - nyankommet fra Sødra Europa som de er.

Når læreren åpna vinduet på klasserommet i går, gikk det et gufs gjennom raden med spanjoler før de så på meg, hutra og rista på hodet.

Sydamen er tilbake!

2012-01-23T20:44:00.003+01:00

Siden jeg delvis mistenker at min eneste leser er mamma, synes jeg det er greit å skryteblogge litt når jeg har sydd noe, da blir hun så glad:)

At planen opprinnelig var å gi denne i gave, men at egoismen tok over da jeg så hvor fin den ble, kan jeg vel unnlate å nevne?

(Det er en handlepose, en sånn for å ha brød og melk i, eventuelt for å bære de tykke haugene med handouts til klasserommet i)

På'an igjen - selvskryt og kvalme

2012-01-20T19:14:00.002+01:00

"Har dette blitt noe vi snakker om i lunsjen, eller?" (kollega/treningskamerat med sjokk i stemmen)

Jeg og en kollega har lurt oss selv med på et nytt treningsopplegg. Så langt virker det bra, selv om jeg selvsagt hadde foretrukket at det ikke var slitsomt, at jeg ikke fikk pusteproblemer, at jeg ikke var støl etterpå - men sånn gikk det nå ikke denne gangen heller...

I mars planlegger jeg da selvsagt å være sprek, rask og generelt i strålende fysisk form.

Vi får se hvordan det går.

Streik

2012-01-18T19:37:00.003+01:00

I dag har jeg vært i streik. For første gang. Politisk streik for å vise at vi i fagbevegelsen, vi - LO-medlemmene - er i mot EUs vikarbyrådirektiv. En viktig markering mot utnytting av folk - så enkelt er det.

Jeg er stadig skremt over at min stemme står bak den nåværende regjeringen, men veldig, veldig glad for at jeg ikke stemte på et såkalt "arbeider"parti som velger å være for denne uthulingen av arbeidsmiljøloven. Da ville jeg (som så ofte før) ønsket meg stemmen min tilbake.

Du kan lese mer her, her og her....

Bussregler, utdyping

2012-01-16T07:59:00.002+01:00

Det kommenteres under forrige innlegg om de som snakker om personlige ting på bussen. Det er også idiotisk. Veldig, faktisk. Men i hovedsak er det naivt. De er mer dumme enn idiotiske. (finnes det en forskjell?)

Tre episoder på bussen fra Dragvoll til sentrum som lå til grunn for forrige innlegg:

1) To jenter diskuterer språk. Spennende for meg, så jeg lytter ekstra.

"Italiensk er jo et jævlig enkelt språk da. Jeg lærte nesten alt i løpet av en fjortendagers ferie i Italia!"

Nei, du lærte ikke et språk på fjorten dager. Herlighet!

2) To treningskamerater snakker sammen om jobb og sånt. Han ene er gymlærer en dag i uka, han andre er idiot.

"Har du motiverte elever da, eller er det noen sånne feite som ikke vil ha gym?"

Heldigvis var gymlærern en skikkelig type, så han sa i mot på denne...

3) Jente skravler til gutt.

"Hvis jeg oppnår doktorgrad synes jeg at jeg kan unne meg Botox når jeg er femti"

Håper virkelig ikke at noe universitet lar så logiske sammenhenger settes inn i en doktorgrad.

Bussregler

2012-01-11T17:17:00.003+01:00

Så, for å ha det klart en gang for alle, la oss slå fast noen grunnregler for busspassasjerer:

1) Hvis du skal betale kontant, ha pengene klare, og stå til HØYRE i inngangspartiet så andre folk kan komme forbi.

2) Hvis du skal høre på musikk, kan du ha som grunnregel at hvis naboen kan høre hvilken artist du hører på - ja, da har du det for høyt! Jeg liker Michael Jackson jeg også, men jeg vil velge selv om og når jeg skal høre på ham.

3) Hvis du skal skravle, husk på at ALLE lytter til deg (med mulig unntak av de naboene som får hodepine av den høye musikken til de andre passasjerene) - så: IKKE FRAMSTÅ SOM EN IDIOT! Bare, rett og slett ikke si idiotiske ting på bussen, da blir alt så meget bedre - for både deg, den som du snakker med og alle tjuvlytterne. Noen ganger rødmer jeg på vegne av ham/henne som snakker med en idiot på bussen. De blir avslørt i å ha dumme venner.

4) Hvis bussen er stappa full, for eksempel klokka fire ned fra Dragvoll, og du må stå: Ta av deg sekken, da bruker du halvparten så mye plass og alle får det mer komfortabelt!

5) Sjåføren burde ikke behøve å si det: Trekk bak i bussen!!!!!!

6) Ikke kjør bil, du skaper køer som fører til at bussene bruker lengre tid.

Kjærestekjærleik

2012-01-09T20:47:00.002+01:00

I rollene: En stk mannlig kjæreste med stor, blå tå etter et uhell på glatta. En stk dum kvinnelig kjæreste som ikke er så flink med dette med flørting.

Den kvinnelige kjæresten ser en fot som ligger midt på stuebordet, og tenker at den vil jeg ta på, så hun kliper tak i tærne og vrir rundt.

Mislykket flørting, definitivt!

Prosjekt kaffe 2011

2012-01-02T16:49:00.002+01:00

En gang i løpet av fjoråret, i mai-juni kanskje, begynte jeg på årets store prosjekt: begynne å like kaffe. Målet var jula. Drikke trakterkaffe svart i jula. Ambisjonene var høye, og med godt følge sluttet jeg med de søte kaffedrikkene og gikk over til den grusomme cappuccinoen. Etter hvert ble jeg vant til den, og prøvde meg innimellom i heimen med presskannekaffe med store mengder melk. Stolt drakk jeg kaffen som ble servert på julebordet uten å helle Baileys i koppen, og når jeg kom hjem til jul var målet å delta i "De voksnes" juletradisjon med kaffe, kaffe, kaffe...

Målet om svart kaffe ga jeg opp en gang i løpet av høstsemesteret, men da jeg tok kaffe med melk hjemme i jula var ikke reaksjonen helt som ventet: Mamma fikk latterkrampe, flira rått da hun fortalte diverse besøkende slekninger om prosjektet mitt og observerte med et glis hvordan jeg blandet melk og kaffe til noe hun mente måtte smake som kakao.

(Til info: kakao inneholder sjokolade, ikke kaffe - det er myyyyyye bedre any day!)

Målet om svart kaffe er fortsatt gitt opp, men nyttårsforsettet må vel være å drikke mer kaffe - såååå himla vanskelig kan det vel ikke være?

bokelsker?

2011-12-26T12:31:00.002+01:00

En episode fra jobbhverdagen:

Lærer (L) og student (S) snakker sammen for å øve til muntlig eksamen, vi snakker om tema "Fritid"

L: Hva liker du å gjøre i fritida?

S: Jeg liker å lese bøker.

L: Hva slags bøker liker du? Hvilken type bøker? (Tenker: ææææ, det er jo et råvanskelig spørsmål, dette kan han sikkert ikke svare på)

S: Jeg vet ikke. (Ser ufattelig forvirra og rådvill ut)

L: Liker du for eksempel krimbøker? Detektiver?

S: ehhh... (ser fortsatt veldig språklig forvirra ut)

L: Nei, selvfølgelig! Du leser sikkert fantasy-bøker, Tolkien og sånt?

S: Ja.. Hvordan vet du det?

L: Jeg ser det på deg!

S: Takk!!! (Ser veldig, veldig glad ut)

en P1-lytters betraktninger

2011-12-23T11:26:00.003+01:00

Vanligvis er jeg en petrelytter. Fanatisk sådan. Lever for petremorgen, blir lykkelig av å våkne til stemmene til Live og Ronny, elsker å ha sjefslistene på P3 i bakgrunnen mens jeg stuller hjemme på søndagene og mens jeg gjør meg klar til å gå ut på lørdagene.

Men nå er jeg hos opphavet. Her står P1 på, og jeg er for lat til å bytte kanal - så da hører jeg på P1. Det er liksom lyden av ferie, høytid og heim. NRK Nordland - norlænninger på radioen, voksentema og flaue konkurranser.

Mye av musikken på P1 er helt okei, gamle klassikere, Springsteen, Åge og andre jeg liker godt. Men så kommer han som gir meg kløe, alvorlige kvalmeanfall og lyst til å kaste radioen i veggen og sparke den! Hver gang en sang er helt GRUSOM, så slår det ikke feil - det er Henning Kvitnes som står bak. Hvem er de som liker den forferdelige stemmen, de horrible tekstene og den generelt elendige framføringen? Hvorfor spiller P1 stadig nye sanger av ham? WHY????

En annen musikkbetraktning fra P1 er hvor mange av de moderne julesangene som handler om å komme seg hjem til jul. Noen er fine, mens andre er til å rødme av - huff.. Alt var så meget bedre før!

ti dager senere

2011-12-22T12:28:00.002+01:00

Ny mac: Check

Hjemme til jul: Check

Den tradisjonelle noiaen av å høre "Jeg så mamma kysse nissen, jeg" i for mange versjoner på radioen (det MÅ være verdens verste julesang!): Check

Julestemning av hvit snø, desemberlys i nord og julevasking i huset: Check

Tårevåt avskjed med verdens beste kjæreste etter at han har gitt meg de to beste førjulsgavene ei jente kan håpe på: billetter til Nidarosdomens gutterkors julekonsert og et langt, romantisk avskjedsbrev: Check

Adventskalenderen utgikk fordi jeg ikke hadde noen maskin å blogge fra. Nå når jeg har ny maskin, ligger den fine boka igjen i Trondheim og jeg lurer på at bloggkonseptet var i overkant teit - så that's it for adventsblogging.

12.desember

2011-12-12T14:37:00.003+01:00

grunnet død mac utgår sannsynligvis resten av adventskalenderen....

:(

"Dying is easy, it's living that scares me to death" (Annie Lennox)

11.desember

2011-12-11T10:13:00.003+01:00

På veggen i gangen hos mormor og morfar hang et brodert bilde med et dikt. Det var Øverlands "En hustavle" - et dikt jeg i barndommen kunne nesten utenatt på grunn av dette broderiet. Jeg vet fortsatt ikke om jeg forstår diktet, men fint er det.

Det er en lykke i livet

som ikke vendes til lede:

Det at du gleder en annen,

det er den eneste glede.

Der er en sorg i verden

som ingen tårer kan lette:

Den at det var for sent

da du skjønte dette.

Ingen kan resten av tiden

stå ved en grav og klage.

Døgnet har mange timer.

Året har mange dage.

God tredje søndag i advent. Her står juleverksted med pepperkakehus og julekort - og selvsagt lystenning - på programmet.

lørdagskveld

2011-12-10T16:53:00.004+01:00

denne adventskalenderen begynner å gjøre meg ganske kvalm med all sin feelgod-mentalitet og positivitet. Det er lørdag. Han på havet er akkurat det, på havet, langt, langt borte fra meg. Jeg har akkurat tatt rundvasken, ikke fordi jeg er så sykt opptatt av å ha det reint til jul, men fordi jeg kjeda meg så sinnsykt.

Jeg HATER hjemmelørdager. Jeg HATER å "kose seg i sofaen". Når ble det koselig å henge i sofaen? Koselig er å være ute, blant andre mennesker, skravle, sosialisere, omgås.

Konklusjonen er at jeg trenger flere single venner... Skal ha som nyttårforsett å begynne å omgås folk som ikke har runda tjue - de har nån år igjen før de slutter å sosialisere seg.

10.desember

2011-12-10T10:13:00.003+01:00

Nobelprisen deles ut i dag, til tre imponerende kvinner - tre imponerende mennesker. Det er så man kan bli rent flau over det livet man har levd i lille, beskyttede Norge når man ser hva disse menneskene har utrettet for landene sine og for verden.

"Never underestimate the individual's ability to change the world" (Mahatma Gandhi)

Jeg likte denne oversikten over tidligere vinnere. Kort, enkelt og informativt.

Hva kan vi gjøre for å endre verden?

9.desember

2011-12-09T08:46:00.002+01:00

Olav H. Hauge, lyrikerhelten min, har ett dikt som jeg alltid har likt spesielt godt. Din veg har jeg sitert på utallige konfirmasjons- og bryllupskort, og jeg leser det stadig høyt til meg selv inni hodet (ja, for jeg kan det så godt som utenatt).

Din veg

Ingen har varda den vegen

du skal gå

ut i det ukjende

ut i det blå.

Dette er din veg.

Berre du

skal gå han. Og det er

uråd å snu.

Og ikkje vardar du vegen

du hell.

Og vinden stryk ut ditt far

i aude fjell.

Les det. To ganger. Høyt. Kjenn på følelsen, og gå ut på din vei.

8.desember

2011-12-08T06:45:00.003+01:00

En av sidene i boka har overskrifta: "B.P. har sagt..."

BP, eller Baden Powell er han som starta speidern, altså en fyr som har betydd veldig mye for meg gjennom hele livet (det er faktisk 20 år nå siden jeg begynte i speidern!!!)

"Hvis du ikke vet hva du skal gjøre, så finn på det"

"Hvis du går løs på en jobb med et smil, så forsvinner vanskene. Arbeidet blir en glede, en lek."

"Det er bare to ting du skal etterlate deg på leirplassen:

1.Ingenting

2.TAKK - til eieren!"

"Bestem deg for å gjøre minst en god tørn hver dag, og du vil snart komme inn i vanen med å gjøre god-tørns hele tiden."

Bruk den åttende dagen i desember til å gjøre et par gode gjerninger!

7.desember

2011-12-07T07:59:00.001+01:00

"Life is like playing the violin solo in public and learning the instrument as goes on."

6.desember

2011-12-06T07:38:00.003+01:00

Jeg husker at jeg tråla gjennom nesten hele exphil-boka til ei venninne som tok det et år før meg. Skrev ned sitater og gledet meg stort til jeg skulle begynne med unversitetsstudier.

"Hvis jeg visste at verden ville gå under i morgen, ville jeg likevel plantet mitt epletre i dag." (M. Luther.

og i disse straffetider:

"Man bør ikke lønne ondt med ondt eller gjøre noe medmenneske skade, hvor stor utfordringen enn er." (Sokrates)

Nå, mange, mange år etter snubla jeg over denne videoen: Se den og sett i gang tankekverna!

5.desember

2011-12-05T08:23:00.001+01:00

Olav H.Hauge, min eneste lyrikerhelt!

Det er mange skjer i sjøen.

Likevel vart det

eit skjer

som vart frelsa di.

4.desember

2011-12-04T15:54:00.002+01:00

"Naturen kan by på uhyggelige oppvisninger. Scenen er enorm, lyssettingen dramatisk, statistene er utallige og budsjettet for spesialeffekter begrenset"

Dagens sitat kommer fra en av de mest fascinerende bøkene jeg har lest. Historien om Pi av Yann Martel var faktisk en av bøkene som var i tankene mine da jeg startet bokbloggen - tanken der er at så gode bøker bare må deles med andre.

Hvis du enda ikke har lest Historien om Pi, så er det bare å løpe til nærmeste bokhandel eller bibliotek og få tak i den!

3.desember

2011-12-03T09:16:00.003+01:00

gode nyheter siste døgn:

*Planeten fortsatte å vri seg rundt sin akse, med resultat at solen gikk opp over alt på jorden.

*Milliarder av fugler sang og et uendelig antall blomster blomstret.

*Jorden ble velsignet med 340 000 helt fantastiske menneskebarn.

*Intelligente, kjærlighetsfulle og veldig modige handliger ble utført hvert sekund noensteder på planeten.

*Millioner av mennesker avstod fra å si elle gjøre noe slemt.

*Hundretusentals nya, verkligt bra idéer kläcktes.

*Milliarder av mennesker lo, lærte seg noe nytt, rørte ømt ved hverandre, elsket livet og nektet å gi opp.

Som dere kan se er dette egentlig svensk. Oversatt av folkisborghild på sitt store utenlandseventyr i Kungälv fra en av Röda korsets mange fine plakater. La oss huske det positive også nå i adventstida.

2.desember

2011-12-02T07:23:00.002+01:00

De første ni-ti sidene i den lille fine boka har hovedsakelig sitater om ett tema - feminisme. Alle sitatene imponerer meg ikke like mye nå, etter mange års studier og mer livserfaring, men de sier likevel noe om hvem jeg var for ti år siden, og de minner meg om den beste norsklæreren jeg har hatt, og at jeg aldri må slutte å mene, tro og jobbe for noe bedre!

Her er et lite utvalg:

"Being both feminine and strong represents no conflict. African women have always been powerful, decisive and strong." (Sister Souljah)

"Jeg er feminist fordi jeg er smart" (Marta Breen)

"Pappa, går det virkelig an at en mann er statsminister?" (Mari Mjelve, 4 år 1990)

"Man fødes ikke til kvinne, man blir det" (Dette sitatet er merkelig nok ikke tilskrevet noen i den lille fine boka... Borghild 2000-edition visste altså ikke hvor det kom fra, interessant i seg selv).

God 2.desember, damer! Husk at jula kommer selv om alt ikke er perfekt - det er også en del av likestillingskampen å innse det!

1.desember

2011-12-01T16:53:00.004+01:00

Den første luka i årets adventskalender (legger du merke til hvordan jeg får det til å høres ut som om dette er en tradisjon..? Det er det altså ikke, men i år skal jeg adventsblogge, tenkte jeg) er et dikt som passer bedre på sommeren enn på vinteren, men som likevel gir en god barnlig følelse i det vi går inn i høytida med barnslig glede.

Løvetannens bønn

av Harald Sverdrup

Blås på meg, barn!

Fang mine stigende stjerner

og kikk på min gule sol

- som brenner i gressets grønne himmel -

med alle de undrende øyne

La de små barn komme til meg,

for de vet ikke hva ugress er.

Adventskalenderen skal være dikt, sitater og ord fra den lille fine boka mi. Denne boka skrev jeg ned alt mulig i fra midt i gymnaset til den var full for et par år siden. Dette diktet åpner boka, og jeg skal prøve å presentere et variert utvalg i løpet av de neste ukene.

God adventstid til deg!

Verdens beste jobb? I think so!

2011-11-29T21:29:00.002+01:00

Forrige uke kom jeg lettere forfjamset ut av undervisninga og sa: "oooops, jeg inviterte visst alle studentene hjem til meg neste uke... shit"

I dag kom de. Og det var selvsagt ingen grunn til panikk. Takket være verdens beste kjæreste var det ikke så alt for rotete her, og takket være verdens beste studenter ble vi gode og mette. De hadde med seg alt fra persisk grønnsakskake, kinesiske dumplings og dadler til noen russiske mandelkjeks som smakte nøyaktig som norsk kransekake. Fra indonesia kom det 20 egg, en pakke sukker og en pakke mel. Og 5 plater kokesjokolade og to pakker ekte smør. Stakkaren hadde sykla Trondheim rundt på jakt etter de dyrebare råvarene og sto så på kjøkkenet mitt og vispa og blanda sammen til de lekreste sjokolademuffins - sjokoladefondanter.

Selv serverte jeg tradisjonen tro tørrfesk fra pappa. Dessverre glemte jeg å ta bilder av grimasene når de smakte på den... Dessuten hadde jeg (med god hjelp av mamma) kokt ekte gomme og smurt en pakke Vestlandslefsa. tradisjonskosten får nytt liv til ære for utlendingene, selv om jeg ikke vil spise gomme om jeg så hadde fått penger for det.

"I will do this the brazilian way", sa han og ga meg en klem til avskjed, og satte dermed standarden for en hyggelig runde med store klemmer og hyggelige avskjedsord.

Ja, jeg har faktisk verdens beste jobb!

Bakstekjærringa, episode 2

2011-11-24T16:48:00.003+01:00

Det er ikke lenge siden jeg sutreblogga om baking. Alt gikk i dass, for å si det pent, og jeg ga opp all baking for all framtid...

I går ville jeg teste baking igjen, for det er jo noe jeg liker, sånn egentlig.

Valget falt på sjokolademuffins - og de ble, om jeg får si det så ydmykt, de beste muffinsene jeg har smakt i hele mitt liv. Helt wonderfull-amazing-superb!

Oppskrifta fant jeg på det store internettet, og den var noe sånn som dette:

2 egg

3 dl sukker (jo mer sukker, jo bedre)

1,5 dl mel

1 ts bakepulver

2 ts vaniljesukker

1/2 ts salt (jeg tror at jeg glemte dette, når jeg tenker meg om)

2 ss kakao

litt hakka kokesjokolade - jeg brukte vel ca 50 gr på øyemål, litt må man jo smake også!

100 gr smelta smør (og jeg brukte margarin for å avhjelpe den pågående smørkrisa, evt bare for å snobbe ned litt)

Slik gjør du: eggedosis, SIKT det tørre (det er alltid essensielt), tilsett smør og det tørre til slutt. Ha i former, stek på 200 gr i ca 10-15 min, jeg tok dem ut mens det fortsatt var ganske bløtt i midten.

Jeg vil også slå et slag for verdens beste glasur. Trøffelglasur, heter den i kokeboka til Tante Agnes. Jeg kaller den tanteagnesglasur. God er den i allefall.

Smelt smør/margarin og kokesjokolade i vannbad eller mikro. La det bli litt kjølig igjen mens du visper sammen ett egg. Bland sammen alt det våte og visp inn melis til det får en passe konsistent. Denne kan også smakssettes med litt kaffe. Egget gir luft og en heeeerlig konsistens!

(yum, nå må jeg spise en av disse muffinsene)

Teknologiskrekk og digital kompetanse

2011-11-20T20:42:00.002+01:00

I går kveld hadde jeg en lang, god samtale med en av favorittsamtalepartnerne mine. S kan bidra med andre innfallsvinkler, spør alltid de smarte spørsmålene og tvinger meg til å revurdere synspunktene mine både én og to ganger.

Denne gangen kom vi blant annet inn på facebookdiskusjonen. Den evige, du vet. Han er mot. Jeg er for. Han er av typen som har en fb-profil, men som aldri sjekker innom og som nekter å forholde seg til informasjon han bare har fått fra nettet - det finnes liksom ikke.

Jeg er en fb-addict i nærheten av den ekstreme enden av skalaen. Jeg ser fordeler, gleder, mening og potensiale i de nye kommunikasjonskanalene. Jeg irriterer meg i veldig begrenset grad over de som deler for mye, og i mye større grad over at så få sender youtubevideoer, blogginnlegg de liker (eller hater), nyhetssaker og annet snacks ut på veggene sine.

... og på samme tid sjekker jeg så å si aldri innom twitter....

Så i dag har jeg begynt å spane på twitter igjen, i et håp om å finne flere interessante blogger, filmklipp, artikler og nettsider. Kanskje begynner jeg å sende ut noe selv også innomellom?

Søvnløse netter

2011-11-17T07:52:00.002+01:00

Ville bare meddele at nå er vi inne i den delen av semesteret der jeg ikke sover om natta fordi jeg har eksamensnerver på studentenes vegne....

Bare 9 timer undervisning igjen nå, kjenner hjertet slår i maratontakt!

Julefilmer

2011-11-15T20:25:00.003+01:00

Nå prøver vi å få i gang julestemninga her. Jeg har spilt "På låven sitter nissen" til studentene: (det var spesielt interessant å prøve å finne en god oversettelse til "hissigpropp")

Nå koser kjæresteparet seg hjemme med tidenes julefilm: Home Alone.

Tenk - den kom i nitten nitti! 1990!!! Det er TJUEEN år siden. Herlighet!

...men den går ikke ut på dato... Vi ler så vi rister av ansiktsyttrykkene til søte lille Kevin, vi heier på ham når han lurer de dumme tyvene gang på gang. Jeg anbefaler deg å ta et gjensyn med den igjen!!!

(God jul - snart skal jeg begynne å tenke på julegavene og kortene!)

En liten tur på Rema

2011-11-10T20:21:00.002+01:00

Helt tilfeldig så jeg et ungt par diskutere dagens middag på Rema i dag. "Skal vi ha salat til, eller?" "Vet du om vi har mer tomat hjemme?" Smalltalk, koseprat, dagligliv.

Og da slo det meg, en av disse øyeblikkene av klarhet. Hvor sjukt er det ikke, sånn egentlig? At vi bare kan gå til en butikk - innenfor hundre meters radius fra leiligheta mi har jeg tre av dem - og plukke med oss det vi trenger, det vi har lyst på og det vi blir frista av der og da. Det unge paret var sikkert studenter. Jeg er offentlig ansatt, på et universitet. Vi betales begge av fellesskapet for å slippe å produsere vår egen mat.

Samfunnet har liksom sagt til meg: "Okej, Borghild, du lærer bort norsk til noen utenlandske folk, og som takk får du et tall inn på en konto en gang i måneden. Dette tallet, vi kaller dem penger, kan du bruke til hva du vil - mat, klær, hobbyer, reiser, varme og alt annet som du vil. Dessuten trekker vi en liten del av pengene direkte fra kontoen din til fellesskapets konto. Den bruker vi sammen, til legehjelp til de som er syke, utdanning for alle, og tusenvis av andre små og store ting som trengs."

Det er fortsatt helt sjukt - hvor mange i dag er det som er i nærheten av å faktisk skaffe noe av det de trenger selv? Nesten ingen, vi bare går på butikken, betaler med penger og går hjem og koser oss. Samfunn, altså! Herlig!

Juleforberedelser?

2011-11-07T21:39:00.003+01:00

Jeg er ei jule-crazy-dame. Egentlig. Jeg begynner gjerne gløggdrikkinga i november, lager julekort fra tidlig i november og er ofte klar med julegavene i god tid før julebordsesongen i desember. Jeg elsker styret. Har aldri skjønt hvordan noen kan grue seg til å handle, pynte, ordne, fikse og lage JUL.

I år er det, som tidligere nevnt, vanskelig å forstå at november har kommet*. Det er milde dager, snøen lar vente på seg og jeg forstår rett og slett ikke at kalenderen sier november. Derfor har jeg enda ikke laget julegavelister, julekortlister eller ønskelister. Malinga ligger trygt nede i boksen sin, og jeg har ikke kjøpt inn noen nye hobbyartikler for å kose meg med i det som vanligvis er kosemåneden med stearinlys, gløgg og julemusikk. Hvor skal dette ende?

*en annen, nesten mer skremmende, konsekvens av at jeg ikke forstår at det er november, er at jeg ikke har skjønt at studentene mine snart skal ha eksamen, stakkarene...! Håper ikke at de er like væravhengige som meg, og at de i det minste forstår at de må pugge noen verb hvis eksamen skal gå veien!

ekte

2011-11-03T21:15:00.002+01:00

venner, er de som det føles som man ikke har vært borte fra når man ses igjen etter flere måneder.

I helga er Rambos Røde Hær samlet igjen i Trondheim. Denne gjengen har vært den viktigste for meg gjennom studietida, helt fra vi dansa natta lang med den gode, gamle Rambo-CDen som soundtrack.

I sofaen på Lade har vi spist brownies og is mens vi har ledd, grått og diskutert de store spørsmålene. Vi har intern humor, felles ståsteder uten at vi alltid er enige, og ingen arrangerer juleverksted og påskeverksted som oss.

(Dessuten velger vi å ta mye av æren for at det nå har blitt relativt vanlig å komme utkledt til Rocky Horror Picture Show på Samfundet - det første året var vi alene om å ha kostymer)

Nå bor noen i Tromsø, noen i Kirkenes, noen på Østlandet (det største sviket av alle..) mens noen få av oss holder fortet i favorittbyen. Rambos Røde Hær lever videre, vi tar stadig opp nye medlemmer og vi glemmer aldri hverandre!

Dette blir ei god helg!

novembernoia

2011-11-01T21:21:00.003+01:00

det er jo varmt ute! hvor er novemberen min? hvor er snøen, kulda og vinden som pisker mot ansiktet når vi venter på bussen? hvor er de sure trynene, de våte føttene og de forblåste paraplyene?

første november, og dagens beste kommentar var: "det føles som en fin sommerdag i nordnorge!"

Jeg trøstelytter til favorittmusikken:

og gleder meg til å spille denne:

til studentene på torsdag.

:)

2011-10-31T20:01:00.003+01:00

Jeg har forstått hele e-posten din uten "google translate"!!!

(Dagens gladeste e-post fra en student, man tar vare på de små gledene)

Bakstekjærringa

2011-10-30T15:21:00.002+01:00

Det er herlig med søndag når inspirasjonen er til stede, når lørdagskvelden ikke ble for sein, og sovehjertet faktisk fungerer, så man våkner uthvilt og energisk.

På sånne søndager baker jeg nesten alltid knekkebrød. Det er veldig lettvint, godt og sunt til frokost i uka som kommer. Fornuften og kosen kombinert i en aktivitet, altså. Mens knekkebrødene sto i ovnen, bestemte jeg meg for å bake mer. Kosebaking, med hovedmål å bruke opp noe av de fire pakkene (!!!!!) med melis som jeg har i skapet.

Etter en kjapp tipsrunde på google og facebook bestemte jeg meg for å bake kjeks i pepperkakeformer. De ble mislykket, rett og slett. Altfor tykke, litt småsvidd i hjørnene, hodet til ekornet falt av, frosken gikk i total oppløsning, pinnsvinnet fikk ikke pigger og elgforma var så stor at den kaka må deles på fire!

Så da satte jeg i gang med ei muffinsrøre. Vispene til håndmikseren var i oppvaskmaskina, så jeg satsa alt på muskelkraft og satte i gang med eggedosis og mel, melk og smør - og innser så at jeg ikke har bakepulver.... Muffins bakt med natron som hevemiddel og med en veldig lite ferdig eggedosis.... De er nok ikke helt vellykka, de heller.

Nå skal jeg koke ris til middag - hvor galt kan det bli?

mandag mårra

2011-10-24T15:14:00.002+02:00

06.00: piiiippiiiippiiiip..... *slumre*
06.10:piiiippiiiiiippiiiiiiiiiiiip..... *slå av, ny alarm om 15 minutter* @£€{£$####34
06.25:piiiippiiiiippiiiiiip..... *slå av, jeg gir opp*

slumre med mobilen i hånda. veksle mellom: "åååååå, det er så synd i meg som er den eneste i HEEEEEEELE verden som må stå opp", mer av #¤%€£1/4##, og lett soving, frysing og sutring.
07.00: piiippiiiippiiiiiiiiiiip.... *flinke meg, står opp!"

å, jeg ER så glad for at mandagen straks er over....

Kjærleiken

2011-10-19T22:29:00.003+02:00

Det er om høsten man skal være forelska. Vårflørten er en parodi, hvem trenger vel kjærligheten når sola skinner, alle er ute og dagene er lange? Det er om høsten. I de mørke kveldene, mellom de lange regnbygene, innenfor værbitte vinduene. Da skal man være forelska.

Kanskje skal man sende en sms, ta kontakt. Vente med hoppende hjerte på et svar fra den som kanskje skal gå fra fremmed til kjær. Kanskje skal man le godt sammen med den man har elsket så lenge. Kanskje skal man bare være stille. Servere en stor kopp kakao, sette på en film og ignorere høsten. Sammen.

Kanskje skal man sitte alene, se på filmen, og være så forelska som det er mulig å bli - i George Clooney, Johnny Depp eller Brad Pitt.

Men det er om høsten, om høsten skal kjærligheten vokse, blomstre og elske.

Jentene på tur!

2011-10-17T18:57:00.003+02:00

To jenter. En helg. En storby. Utallige muligheter. Flaks og litt uflaks.

Flaks er.... å akkurat rekke flyet fra Oslo til Berlin, etter en hesblesende løpetur på kryss og tvers gjennom Gardermoen.

Uflaks er.... å innse at man da går inn på akkurat det samme flyet som man tok fra Trondheim til Oslo.

Flaks er... å ha en taxisjåfør som ikke snakker så bra engelsk, så man tvinges til å hoppe rett i tysken.

Flaks er... å finne masse fint på en kjapp shoppingrunde, å nyte sola i en oktoberklar by, å kose seg på utallige uteserveringer mellom slagene, og å nyte ferielivet til fulle.

Flaks er... å komme i snakk med hyggelige tyskere, teste ut tyskkunnskapene, lære et par nye ord i kategorien bannskap og ha det veldig, veldig gøy!

Uflaks er... å ikke skulle være på ferie mer enn ei bittelita helg!

topp kopp!

2011-10-12T20:51:00.003+02:00

I går hadde jeg to nye, fine ting med meg på jobb. Litt sånn førsteskoledagstolt stemning, med andre ord.

Det ene var en Kopp, selvsagt med en stor, fin frosk på. Det andre var en Topp, ei skjorte, en bluse - kall det hva du vil, helt uten frosker.

I lunsjen kom komplimentet fra en kollega: "Å så fin Kopp du har, Heidi!"

Smigret smiler jeg og sier: "Tusen takk, jeg kjøpte den på Fretex, og så hjalp Mamma meg med å sy den inn litt..."

Plutselig hører jeg hele lunsjrommets latter, ser blikkene vendt mot Koppen og hører "ja, Toppen var også fin, den, men jeg la mest merke til froskeKoppen"

Man hører det man VIL høre, har jeg hørt...

(Senere på dagen kom en annen kollega og sa at Toppen var fin, men da var det nesten umulig å ikke rødme over rosen...huff...)

Bannskap for viderekomne!

2011-10-05T08:40:00.002+02:00

Med fare for at denne bloggen skal utvikle seg til en ren banneblogg, skriver jeg nå et innlegg jeg har planlagt ganske lenge allerede.

I jobben min møter jeg studenter fra mange forskjellige land, og da er det jo kult å kunne si et eller to ord på deres språk også, så hardt som de må streve med å lære seg norsk. Dette ene ordet kunne selvsagt ha vært "Hei" eller "Takk" eller "Unnskyld", men jeg velger noe mer interessant: Hvordan banner du på språket ditt?

Til nå kan jeg
他媽的

på kinesisk - "Tamade".

Jeg kan noe som tilsvarer "jævlig" på Persisk: (stavet sånn som jeg gjetter/med norsk ortografi) "Lanæti".

... og selvsagt Scheisse på tysk, i tillegg til de utallige engelske.

Jeg har forsøkt meg på italiensk, men det krever mer innlevelse enn jeg har, men i går lærte jeg ungarsk: "Boszmag" (igjen, med min ville gjetting på skrivemåte).

Russisk er for øyeblikket høyt på lista, men enten vil russerne ikke dele noen "stygge" ord, ellers deler de så mange at jeg ikke husker noen av dem.... Så der sier jeg bare:
извините (Beklager)

Lefse, vafler og annet faenskap

2011-09-28T10:03:00.005+02:00

I går inviterte jeg "sommerbarna" hvem til meg på en liten reunion.

I et øyeblikk av galskap tenkte jeg at vafler var hyggelig, så da stekte jeg vafler til 20 personer. God plan. Eller ikke. Men populært var det, jeg tror at noen av disse utvekslingsstudentene spiser veldig lite i Norge - fordi de prioriterer å bruke pengene på bedre ting (les: reiser til Lofoten og Geiranger, og øl på taket mens de ser på nordlyset). Så både vaflene og de obligatoriske Vestlandslefsene (en undervurdert klassiker, spør du meg!) gikk unna i rekordfart.

Den første stakkaren som kom alene inn i leiligheta mi så ut til å være på grensen av panikk da jeg begynte å snakke norsk til ham, men han fikk puste lettet ut da jeg forbarmet meg over ham og la over til engelsk.

Jeg får stadig latterkrampe av utsagn om alt som er forbudt i Norge, prisnivået i Norge, og hvor imponert det er mulig å bli av noen fjell og daler (og det nevnte nordlyset).

Drikkekultur kom selvsagt også opp, og studentene lever definitivt de glade dagene med fest, fest og fest - noe som førte til at vi tok opp alle de rare norske alkohollovene:

It's not allowed????
- å drikke øl mens du sykler med en lenestol på styret (hvordan er det i det hele tatt mulig?)
- å drikke øl på gata, i parken, på bussen
- å kjøpe øl på valgdagen

Faenskapet? Jeg måtte sjekke om de hadde lært mer av det viktige norske vokabularet: banneordene. Det hadde de ikke, men det skyldtes i stor grad at de lærte disse ordene i løpet av den første kvelden i Norge...
"My first Norwegian word was Fitte!"
"A Norwegian told me to say Vis meg fitta di to the girls"

..men jeg kan jo ikke unngå å la meg sjarmere av utsagn som dette:
"Takk for invitere!"

Norwegen!

2011-09-19T20:56:00.003+02:00

(hvorfor tysk overskrift? Jeg innbiller meg at jeg er mer interessant på den måten)

I sommer har det vært ny norskfilmbonanza, og jeg elsker det!

Først så jeg Hjelp, vi er i filmbransjen!

Den var morsom, akkurat passe søtsupperomantisk og hadde en superkjekk hovedrolleinnehaver, så jeg gliste resten av den kvelden.

Etterpå kom det vi alle hadde ventet på: Få meg på, for faen!

Den ga meg lykkeruskick og jeg måtte blogge om den! Heia Olaug, er som vanlig mottoet mitt!

For ei uke siden satt jeg med klump i halsen og vondt i hjertet mens jeg så enda en deprimerende, tankefull film av den eneste regisøren jeg vet navnet på: Joakim Triers Oslo 31.august.

Og nå nynner jeg I am an anarchist.... etter å ha sett Sønner av Norge. Den var.... spesiell. Den er ikke som andre filmer, men den er fargerik, musikalsk, morsom, trist, fin, politisk, kul og.. ja, du får sett noen nakne mennesker. Mennesker. Det er fint. Ikke blankpolerte top models, men mennesker. Flere sånne på film, takk!

...og hvis det skulle være noen tvil: Det er ikke sjans at jeg tør å se Hodejegerne, men jeg anbefaler alle de fire norske jeg har sett i sommer!

Uttaleundervisning

2011-09-13T22:12:00.004+02:00

Jeg har studert syntaks, setningsstruktur og egentlig veldig lite annet. Som norsklærer er det (dessverre?) også andre ting enn rekkefølgen på ordene som er sentralt at studentene får en innføring i, så de siste årene har jeg lest mye, spurt kolleger mer og fundert aller mest.

Spesielt har jeg brukt tid på uttalen. Uttaleregler pugges, for at jeg skal ha et svar når en pedantisk student spør et detaljspørsmål om hvorfor sånn og hvorfor slik. Uttaleøvelser øves inn, framføres med et smil i klasserommet, før jeg frustrert hører at studentenes uttale fortsatt er komplett uforståelig*.

Det verste er å forstå nybegynnere når de sier bare ett ord - når det ikke er en del av en sammenheng. Da er det ikke sjelden at læreren må spørre opp igjen både to og tre ganger før hun forstår hva de vil fram til**.

I dag hadde vi en runde med substantiv på tavla "vokabular for ting du har hjemme" var leksa, og studentene lista opp: ei seng, et bord, en sofa, et teppe... Og så kom det jeg ikke forsto: Et folkerike. Eh.. Hva? sa læreren og smilte. folkerike, sa studenten, og så forvirra ut. Hva betyr det?, spurte læreren. "a folder", svarte studenten. Noe som etterlot læreren i enda større forvirring - for ikke visste hun hva "folder" er på norsk, og ikke visste hun hva folkerike har med folders å gjøre...

Noen ganger skal man ikke stole på nettbaserte ordbøker, er lærdommen!

*Dette er vel det som kalles en overdrivelse, det hender selvfølgelig fra tid til annen at noen faktisk lærer noe på kursene mine. Noe annet ville ha vært relativt deprimerende.

** På samme måte som det sikkert er supervanskelig for studentene å forstå meg når jeg sier enkeltord uten sammenheng som de kan bruke til hjelp for å forstår.

Chomsky

2011-09-10T15:25:00.002+02:00

Chomsky har vært i Norge denne uka.

Det er helt sjukt, faktisk. Da jeg først hørte om besøket i vår, var jeg supergira på å sette meg på toget til Oslo for å overvære begivenheten (begivenhet, ja, det er en stoooooor begivenhet).

Men så er det dette med jobb da, superjobben hadde oppstart med nye studenter denne uka, og jeg var opptatt med å pugge navn (jada, i samme klasse har jeg ikke mindre enn 3 studenter med samme navn - interessant), lære bort I (with the biiiiiiig smile), Y (with the kissing lips, kisskiss) og Æ (a wide, open smile, as big as the mouth gets)- for ikke å snakke om Ø (uforklarlig, umulig å snål), og legge planer for enda et semester med språklæring.

Praksis må overgå teori, og jeg gikk glipp av Chomsky.

Første gang jeg hørte om Chomsky, var det den politiske kommentatoren jeg fikk høre om. Kritikk av USAs utenrikspolitikk er alltid velkomment hos unge, radikale folkehögskoleelever, og vi likte det vi hørte.

Så gikk noen år forbi, og ved diverse tilfeldigheter begynte jeg å studere nordisk. "Et nyttig støttefag" tenkte den unge, naive studinnen, og tok fatt på fagene med sin vanlige iver. Det ene faget hadde det vanvittig skremmende navnet "Syntaks og semantikk", to uforståelige ord på èn gang. Panikken var total da læreren tok meg fram foran de 100 studentene og fikk meg til å tegne min første trestruktur på tavla. Men panikken gikk over da jeg innså at dette forsto jeg, dette var jeg god på. Så støttefaget ble utvidet til fordypning, og jeg leste ivrig videre om Chomsky, om syntaks, fagutvikling og språkteori.

Og midt i det siste semesteret skjedde det viktigste som har skjedd i mitt liv: En engasjert, flink, super foreleser tok meg til side etter forelesninga og sa: "Har du tenkt på om du skal ta mastergrad? Jeg tror at du ville gjøre det bra, du har evnen til dette"

Ved en tilfeldighet hadde jeg hørt om at den generative grammatikken kunne anvendes til å analysere andrespråk, og derfor fant jeg ut at masteren skulle handle om det - resten skjedde i en evig forvirring under overmåte kyndig veiledning og hjelp, og plutselig satt jeg der med ei bok i handa. Stolt som få, fornøyd og vettskremt.

Og hadde det ikke vært for Chomsky, den engasjerte og snille forelesern og den flinke veiledern - så hadde jeg kanskje ikke hatt drømmejobben i dag...

(muligens er dette en av de minste bidragene Chomsky har gjort til verden, men for meg er det relativt viktig)

Kultursjokkene

2011-09-06T21:24:00.002+02:00

I dag har jeg hatt en av de superdupre jobbdagene. Jeg har tatt de nye studentene med ut på en sosial sammenkomst på Solsiden for å bli bedre kjent. De har (i alle fall i teorien) lært å bestille kaffe, øl, kaker og annet digg på norsk, og så har vi skravla løst og fast på engelsk.

Vi har repetert diverse banneord på verdens språk, fra før av har jeg lært å banne på kinesisk og persisk, og nå prøvde spanjolen og brasilianerne å spre sine banneord til meg (etter innstendig oppfordring og trygling fra lærerens side, selvsagt). Målet må være å kunne banne på alle verdens språk!

Jeg var forundret over å høre at både spanjolen og franskmannen kom til Trondheim på grunn av været. De ville oppleve litt kaldere vær. Herlig.

Det største kultursjokket var de fleste enige om: " You can actually trust people here!"

Så kom det store og små anekdoter om norsk tillit, og hvor utrolig sånt ville ha vært i Italia, Brasil og Spania.

Dessuten snakka vi politikk, valg, terrorisme, alkohol (selvføøøøølgelig), fotball (den brasilianske phd-studenten hadde vurdert å slutte i jobben for å få en fotballkarriere her, han mente det burde være veldig, veldig lett, så lavt som nivået her er), byer i Kina ("I come from HangShou, you haven't heard of that" "Actually, i was there last year"), den gale norske prinsessa og mye, mye mer.

kjærleiksanbefaling

2011-09-04T09:48:00.002+02:00

postsecret....

Å helge - helger - helget - har helget

2011-09-03T18:28:00.002+02:00

foreløpig: skal helge!

Facebook har begynt å minne meg på hva jeg tenkte for ett og to år siden, og i dag var meldingen bøying av "verbet" "å helge", og en lang remse med FREDAG_FREDAG_FREDAG....

Og her sitter jeg da, og venter på mandagen og at helga skal ta slutt før jeg kjeder meg beint i hjel!

Jeg har brukt dagen i dag til:

- å angre på at jeg ikke sitter på hytta i Nordsjona sammen med Mamma og Pappa

- å prøve å samle noen folk til et sosialt liv i form av bowling i kveld

- å prøve å gidde å rydde litt her hjemme, for i det minste å fylle tida med noe

- å vente på kvelden, så det passer seg å sove

- å prøve å fortrenge hodepinen jeg har hatt siden jeg ga blod i går

Jeg gleder meg til mandag, til jobb, men mest av alt til at han på havet kommer hjem til meg igjen, så jeg kan begynne å funke normalt igjen - for sånn som dette kan man virkelig ikke sitte!

Løpe gjennom sentrum

2011-09-01T21:44:00.004+02:00

I dag skulle jeg bare stresse meg hjem, via sentrum.

Libris: Opphørssalg, alle varer 50% avslag!

Resultat:

Bildeboka "Høyt over Norge" med fine bilder av norsk natur - den var så billig...

"Eating Animals" av Jonathan Safran Foer. Jeg trenger bedre engelsk, og vet jo at lesing er et steg på veien - dessuten var det en forfatter jeg hadde hørt om..

"17.15 til tønsberg" av Vigdis Hjorth, en favorittforfatter. "Nesten evig" av Alice Sebold.

Så gikk jeg ut derfra, fornøyd og glad, og oppdaget Norlis "Bokfestival" med et telt fullt av bøker til 40 kroner stk...

Berlinguide til den forestående reisen, "Guden for små ting" av Arundhati Roy, "Landsbyens blod" av Yan Lianke, "Den senile landmåleren" av Arto Paasilinna, "Kroppsspråk" av heltinnen og de to fineste:

Norske kjærleiksdikt i utval ved Halldis Moren Vesaas.

min ungdomstid oppsummert i Jostein Gaarders Kabalmysteriet, Vita Brevis og Sirkusdirektørens datter. Planen er å putte det i ei julegave til en ungdom, men med tanke på tårene jeg fikk av å smuglese den første setninga av tidenes beste bok, lurer jeg på om jeg må beholde den selv.....

"I fortellingen møter du HANS THOMAS som leser bolleboka på vei til filosofenes hjemland"

Bolleboka.... Memories!

(Men hvor skal jeg starte i denne bunken?)

Youtubesøndag

2011-08-28T21:18:00.002+02:00

Søndagskvelder er perfekte til å gå en lang tur i verdens beste by, for så å kose seg hjemme i sofaen med en kopp te og noen morsomme youtubefilmer, for eksempel denne:

Det ironiske er at youtube tydeligvis forventer at alle som bruker søndagene sine der, er single. All reklamen som dukker opp er for nettdatingsider, med tekster som: "Er du ensom?" "Finn kjærligheten i dag" "1000 single i ditt nærområde"...

Glad jeg ikke er singel, da hadde denne meget målrettede reklamen garantert slått meg helt ut.

(når det er sagt, så anbefaler jeg nettdating på det varmeste...)

Valg!

2011-08-27T10:37:00.002+02:00

Det nærmer seg valg, og jeg gleder meg. Det er, som alltid, spennende å se om det norske folk tar til fornuften og kommer seg ut av sofaen på valgdagen, eller om de prioriterer fotballkamp og lett underholdning denne dagen også.

Jeg håper at hver enkelt går i seg selv og tenker: Hva er viktig for livet mitt? Hvordan har jeg det i det norske samfunnet? Og, ikke minst, hvordan har mine medmennesker det i det norske samfunnet?

Selv tenker jeg på sikkerheten, følelsen av at selv om jeg blir dødelig syk, mister jobben, huset mitt brenner og jeg blir enslig - så må jeg ikke bo på gata i Norge. Og det er IKKE en selvfølge. Det er rettigheter som har blitt arbeidet fram gjennom kamp. Gjennom streiker, samhold og styrke. Og som vi må fortsette å stå på for hver eneste dag, og spesielt på valgdagen.

Jeg tenker på friheten, følelsen av at jeg kan skrive dette blogginnlegget uten å frykte at politiet kommer på døra mi og så forsvinner jeg sporløst i det store intet. Følelsen av at jeg, som lærer, kan stå i klasserommet og våge å si hva jeg vil uten å frykte for jobben eller livet mitt. Dette er heller ikke en selvfølge. Folk forsvinner fra jordas overflate hver eneste dag i andre land, og friheten i Norge har ikke kommet av seg selv. Den skyldes kamp, demokrati og menneskesyn.

Jeg tenker på mange, mange små og store saker. Konkrete saker, ideologi, strategi og politisk spill. Og til sammen er det lett for meg å konkludere foran valget - og stemme Rødt denne gangen også.

Godt valg!

Få meg på, for faen!

2011-08-24T21:26:00.003+02:00

Jeg lover at denne bloggposten ikke skal ødelegge filmen for deg, så du kan trygt lese videre selv om du har tenkt å se den. Og se den, det bør du definitivt gjøre!

Den er morsom. Sånn at vi gapskratter i kinosalen og jeg og den fremmede dama på nabosetet ser inneforstått på hverandre.

Den er flau. Sånn at jeg og den gode, gamle venninna mi kjenner at vi er de to fjortisene som henger rundt og glaner på gutter igjen.

Den er søt. Sånn at vi rødmer, har lyst til å juble høyt, kysse bak et busskur og være nyforelska.

Den er mektig. Sånn at vi tenker: You go, girl!

Og så er den så mye, mye mer. Du må se den!

Les dette om den også...

Overstått

2011-08-21T19:15:00.003+02:00

overstått sommerkurs betyr fritid og tid til å gjøre det jeg har savna:

- lese ut ei fantastisk bok, og starte på den neste

- sitte på kafe i timesvis, skravle og ha totalt god samvittighet

- spise middagsmat til middag, ikke bare enda en matpakke på kontorpulten

- sove tre timers middagskvil

- drikke vin med en god venn

- rusle rundt i favorittbyen, gå seg på sommeryre studenter på sightseeing og bli fotografert

- bestille en velfortjent ryggmassasje på Solsiden Spa

- ligge på sofaen og se på favorittserien på dvd

- se Dagsrevyen, begynne å forholde seg til at det er en verden utenfor dragvoll igjen

...og på drømmeplanen står også litt husarbeid og trening, men først skal man nyte fritida, så skal man bruke den....

humor og humør

2011-08-16T20:49:00.002+02:00

Jeg beklager at bloggen for tida er en eneste stor sutrevegg/klagemur over slitsomme arbeidsdager. Snart er det over, og jeg lover å få et liv utenom (både bloggen og jobben) fra neste uke av.

Konsekvensene av tolvtimersdager på kontoret er mange, jeg har for eksempel ikke sett andre mennesker enn kollegene (og studentene) de siste ukene, og for meg er det ekstremt tungt å takle et liv uten sosial kontakt. Dette fører til hyperaktivitet på bloggen, siden den er min eneste venn nå om dagene.

I dag satt jeg og en kollega med hver sin essaybunke til langt utover ettermiddagen, og hun kom innom meg for å spørre om forklaring på ei setning. Da begynte vi å le. Og le. Og le. Mer og mer og mer, av feilene, av det som setningene til studentene EGENTLIG betyr, av hvor slitne vi er, og bare fordi vi trengte å le. Tårene trillet, vi hikstet, og den andre kollegaen som var til stede kom ut av kontoret sitt for å se hva som sto på.

Jeg lurer på om jeg noen gang kommer til å bli immun mot å se humoren i setninger som: "hun laget mat på meg"????

2 år!

2011-08-14T21:41:00.002+02:00

Facebookfunksjonen "minneverdige statuser" minnet meg i dag på at det nå er to år siden jeg sluttet i den kjipe deltidsferievedsidenavstudienejobben for å begynne i selveste drømmejobben.

Hva har dette gitt meg?

- daglig nytte av seks års blodslit med studier (ja, for det er faktisk et slit å studere humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag også - selv om noen tror det motsatte)

- humoristiske kolleger man kan fnise med i lunsjen, engasjerte kolleger man kan gå i førstemai- og andre demonstrasjoner med, vennlige kolleger som plutselig gir meg favorittboka si (og gamle kolleger som alltid gjør narr av min unge alder - noe som selvsagt bare er positivt!)

- så mange flinke, snille, hyggelige, morsomme, gode og herlige studenter at jeg allerede har begynt å miste tellinga.

- masse nye perspektiver på Norge, nordmenn og, ikke minst, resten av verden

- fine minner fra undervisningsøkter som fungerte kongebra

- og et par minner om de studentene som ikke var så hyggelige - men siden de er i mindretall, så kan jeg lett glemme dem i mengden av smil, glede og lykke

Nylig begynte jeg å legge planer om å bruke FoU-tida i jobben min til å forske litt også, og da blir jo alle drømmene mine oppfyllt på èn gang!

Hvordan ser jeg ut?

2011-08-11T20:09:00.002+02:00

I dag lærte studentene å beskrive ansikter og følelser. Hun er glad, han er sint osv.. Han har briller på nesen og blå øyne, han smiler med munnen.

Hva har du i ansiktet?, spør læreren, rettet mot en skjeggete gutt.

Jeg vet ikke, svarer han.

Du har skjegg, sier læreren, og skriver på tavla.

Læreren vender seg mot en annen gutt, en med et ungt, hårløst ansikt og sier: Har du skjegg? Han rødmer litt, og sier: eh... bare litt. Hva gjør du om morgenen?, spør læreren. Han ser forvirret ut, og læreren sier: Barberer du deg? Du tar bort skjegget, med å barbere deg?

Studenten ler, sier: Av og til, ikke ofte. (sånn er det når de er så grusomt unge, disse sommerbarna mine)

Læreren peker på overleppa si, og spør: Hva heter håret her? Det er en bart. Læreren forteller om Bartebyen Trondhjem, og demonstrerer store barter.

Den første skjeggegutten rekker opp hånda: "Do I have both skjegg and bart?"

Læreren må smile litt, og sier ja.

Så skal det øves: Studentene skal beskrive hverandre i par. De blir litt flaue, rødmer noe forferdelig, og spør hva de skal si, jeg sier: Du kan si at hun er kjempepen! Du er kjempepen!

Dette resulterer i en livredd student som mumler på tysk og til slutt spør: What does kjempepen mean, is it a good thing? Læreren forklarer og så setter de i gang med å øve.

Midt i øvelsen kommer spørsmålet: "What is red hair?"

Læreren sier, du vet hår og du vet rød i intetkjønn?

Studenten: Ja, rødt hår, but what if I want to insult him? A bad thing about red-heads?

Læreren: Vi er snille i Norge, vi sier ikke sånt...

(Mens regla "Rødt hår og frægna, pass itj når det rægna", kverner i bakhodet - jeg hadde tydeligvis ei grense for hva jeg tør å si høyt i klasserommet... Men den rødhårete rødma på dette tidspunktet så kraftig at jeg tenkte det var best å få flytta fokus litt)

Dagene mine for tida

2011-08-08T19:25:00.003+02:00

Jeg har sommerkurs, det er tre uker med intensiv norskundervisning. Utvekslingsstudentene starter på "Hei, jeg heter..." og avslutter med en eksamen vi vanligvis gir etter et helt semester med undervisning.

De skal gjennom utrolig mye på veldig, veldig lite tid og de fem timene med undervisning i strekk er det reneste maratonløp. Det er null tid til mestringsfølelse, og vi stresser fra vokabular til grammatikk til uttale og videre til nytt vokabular, og så videre til enda litt mer grammatikk.

Læreren prøver å holde oppe stemninga mens noen studenter småsover, noen fniser fordi de er så overtrøtte at de knapt kan tenke og noen rett og slett bare ikke forstår et eneste ord av verken læreren, boka eller de andre studentene. Vi hører på musikk og fniser av bevegelsene til den norske bursdagssangen. Studentene ser forundret på når læreren bryter sammen i latteranfall av at østerrikeren sier at han spiser Wienerschnitzel. Kan man bli mer stereotyp?

Etter at undervisninga er over faller jeg sammen på kontorpulten, blar i rotete papirbunker, lurer på hvordan jeg skal klare enda en dag. Sukker, lager en kopp te og bestemmer meg for å sette i gang. Leser gjennom planen over hva vi burde gjøre i morgen - får et nytt latteranfall fordi jeg innser at alternativet er å gråte - og det kan man jo ikke.

Rundt 18 innser jeg at hvis jeg ikke kommer meg hjem snart besvimer jeg av matmangel, så jeg stresser ut til bussen og gleder meg til å komme hjem. Til sofaen. Og her sitter jeg nå. Med facebook på fanget, six feet under på tv-en og total avslapping før jeg skal krype under dyna og så vekkes av den brutale vekkeklokka i mårra igjen.

ahhhh.... er det virkelig verdt det?

Foreldrebesøk

2011-08-03T22:06:00.005+02:00

Mamma og Pappa kom innom. Jeg fikk en ny, glitrende fin frosk. Jeg hadde bil til og fra jobb i to dager (og har plutselig utviklet en viss sympati med de som kjører bil til jobb.. fysjogfy). Mamma la seg på kne og pussa gulv til knærne var såre og gulvet blankt. Pappa guida meg rundt på machobutikker og kjøpte maling, lakk og andre ting jeg ikke forstår, før han skrudde, saga, spikra og ordna litt - sånn som han er så god til.

Fotball

2011-08-01T17:59:00.002+02:00

Det er en kjent sak at jeg virkelig hater fotball. Eller, at jeg virkelig hater sport. All slags sport. At sporten får sendetid på tv, sider i avisene og får være samtaleemne over lunsjbord og kaffekopper. Meningsløst. Og meningsløse ting liker jeg ikke.

Men når den virkelige tragedien inntreffer, og selv sporten må vike plass for hjerteskjærende historier, ufattelige bilder og grublende analyse av det uanalyserbare - da merker man at fotballen ikke er så verst likevel.

Det sier liksom noe om hvor heldige vi er her i landet, når fotball, ski eller gladsaker om kjæledyr som er venner får være forsidestoff. Det tyder jo bare på at ingenting ekte har skjedd. Ingen har dødd. Ingen gråter.

Så la oss verdsette det meningsløse i denne tida for smerte og sorg.

Kompliment

2011-07-27T22:26:00.002+02:00

..som virkelig setter spor, og betyr noe..

"Det som er så bra med deg, Heidi, er at vi kan ha meningsfulle diskusjoner om nesten hva som helst."

For et halvt års tid siden gikk jeg i retning hjem sammen med en venners venn som jeg hadde møtt noen ganger før. Da vi skulle gå hver vår vei, sa han: "Vi har det jo alltid hyggelig når vi møtes - vi burde møtes flere ganger"

Og så var vi venner. Han kom i bursdagen min, jeg hjalp han med å male i den nye leiligheta og i dag la vi ned blomster utenfor Folkets hus - før vi satt lenge på kafe og diskuterte og han atter en gang sa det han tenkte rett ut - og ga meg et fint kompliment.

Hva kan du lære av dette? Fortell folk hvorfor du liker å være med dem, våg å ta initiativ til å se folk igjen - det betyr ikke at du sjekker dem opp.

Make new friends, but keep the old ones.

"Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred"

2011-07-26T21:14:00.004+02:00

Jeg klarer fortsatt ikke å tenke helt klart. Jeg har grått, sett apatisk på nyhetsbildene, innsett at jeg måtte koble meg av nyheter og nett, lest romaner, snakka med venner, sett på nyhetene med sinne, sorg, frustrasjon, smerte og så mange følelser at jeg ikke kan alle de ordene.

Derfor blogger jeg diktet som alltid har fått fram tårene hos meg. Sangen jeg bare blir mer og mer glad i, sangen som for alltid vil ha et sår - såret som ble skapt fredag 22.juli 2011. Smertens og sorgens dag.

Kringsatt av fiender,

gå inn i din tid!

Under en blodig storm -

vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,

udekket, åpen:

hva skal jeg kjempe med

hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,

her er ditt sverd:

troen på livet vårt,

menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,

søk det og dyrk det,

dø om du må - men:

øk det og styrk det!

Stilt går granatenes

glidende bånd

Stans deres drift mot død

stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.

Fred er å skape.

Kast dine krefter inn:

døden skal tape!

Elsk og berik med drøm

alt stort som var!

Gå mot det ukjente

fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,

ukjente stjerner.

Skap dem, med skånet livs

dristige hjerner!

Edelt er mennesket,

jorden er rik!

Finnes her nød og sult

skyldes det svik.

Knus det! I livets navn

skal urett falle.

Solskinn og brød og ånd

eies av alle.

Da synker våpnene

maktesløs ned!

Skaper vi menneskeverd

skaper vi fred.

Den som med høyre arm

bærer en byrde,

dyr og umistelig,

kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt

fra bror til bror:

vi vil bli gode mot

menskenes jord.

Vi vil ta vare på

skjønnheten, varmen

som om vi bar et barn

varsomt på armen!

-Nordahl Grieg-

Jeg håper at det norske folk tar vare på alt engasjementet de har vist de siste dagene, vi trenger det for å skape dette menneskeverdet som er så viktig!

Ferien er over!

2011-07-17T22:46:00.003+02:00

Ferien min er i dette øyeblikket over. Jeg strekker den i det lengste ved å ikke legge meg tidlig, slik jeg hadde planlagt.

Årets ferie bør huskes for dette, og litt til:

- Å lese en meny på nederlandsk kan fortsatt få det til å krible i magen

- By-til-by-ferie i perfekt klima og med perfekt reisefølge

- Laaaaaaaange, perfekte kafèdager med gode Trondheimsvenner

- Tv-seriemaraton med Six feet under på dvd.

- Forandringer og triste avskjeder... Stine og Anette: Det er bare "på gjensyn", men jeg kommer til å savne at dere finnes i verdens beste by!

Den siste, lille reisebloggen fra ferien:

For 8 år siden reiste jeg til Brussel på studietur med folkehøgskolen min, og årets ferie ga mange flashbacks dit. Jeg måtta tilbake til noen steder, husket brått at jeg hadde vært noen steder og ble minnet om klassekameratene jeg var på studietur sammen med. Ikke minst ble jeg sjokkert og litt skremt over tiden... det er 8 år siden jeg var folkehøgskoleelev. 8 år siden jeg opplevde verden utenfor hjembyen, 8 år siden jeg innså at jeg er en sånn som ikke skal tilbake, en sånn som må ha noe annet, noe mer.

En speider på reise

2011-07-13T19:05:00.002+02:00

(ja, jeg har flere små anektdoter fra ferien å blogge - de kommer èn etter èn, vent i spenning)

Reisefølget kommer i snakk med noen gutter på nabobordet, sier at vi kommer fra Norge. De tyske guttene repliserer:

"We have been to Norway, we are scouts"

Så avslører Borghild sin identitet som speider, den ene tyske gutten rekker fram venstre hånd og hilser, og vi er venner resten av den kvelden.

Ekte venner hilser med venstre hånd - det er den som er nærmest hjertet.

Anne Frank

2011-07-12T18:52:00.002+02:00

Stå en time og ti minutter i kø, slå i hjel tida med å skravle med et pensjispar fra New Zeeland og oppdatere kjæresten på hvem Anne Frank var.

Stå i kø litt til, men nå inne i en trang gang. Etter mye om og men, betale inngangsbilletten og gå inn i selve Huset. Huset der Anne og familien gjemte seg for nazistene, huset der hun skrev dagbok, drømte om å bli forfatter og var ei helt vanlig ungjente - alt mens hun gjemte seg bak mørke gardiner, var stille om dagen og var konstant redd for å bli oppdaget.

Besøket i Anne Franks hus var overraskende sterkt - jeg hadde klump i halsen, tårer i øynene og ble veldig ydmyk. Ikke over akkurat Annes historie - men over det at hun er èn av mange. Over en historie som gjorde det nødvendig for mennesker å sitte fengslet på denne måten (og over en virkelighet som gjør at det fortsatt finnes folk som utsettes for denne umenneskelige behandlingen).

Hvis du noen gang får sjansen til å reise til Amsterdam, bør du benytte sjansen til å stå alt for lenge i kø utenfor Anne Franks hus, det var det virkelig verdt!

(og utnytt alle sjanser til å snakke med fremmede når du reiser - det er der de virkelig interessante historiene dukker opp)

Den publiserte forfatteren

2011-06-27T19:02:00.005+02:00

Jeg har nevnt i et mimreinnlegg en gang at jeg ble publisert forfatter da jeg var 8 år.

På barneskolen min leste vi mye Kari Vinje - det er lettere religiøs barnelitteratur, innenfor kriminalsjangeren (så vidt jeg kan huske), og ved et tilfelle arrangerte Luther forlag (ja, det sier vel alt...?) en konkurranse der de ville at vi, leserne, skulle skrive hvordan den neste boka i serien skulle være. Jeg synes å huske at hele klassen min deltok - men jeg vant altså :)

Alle de andre vinnerne som publiseres i slutten av boka - Den lille spionen - har skrevet fortsettelsen som en historie, mens jeg velger en litt annen tilnærming:

" Jeg håper Sofie er med i den nye boken din. Oliver må ikke slutte å spionere på Sebastian Kåk, for da blir det ikke spennende lenger. Og Sebastian må ikke slutte å stjele. Hansen skal ikke gjøre hevn, for da blir det så skummelt at jeg ikke tør å se. Husk å finne på flere mennesker i neste bok, og et nytt nav på boken du lager neste gang. Lag flere enn en bok! Lag helst en million bøker før du blir så gammel at du dør, for da får vi ikke flere bøker å lee, for vi elsker å lese bøker du har skrevet. Vi har gledet oss til vi ble ferdige med boken, for da fikk vi lese neste bok. Men så var det ikke flere bøker igjen til oss og alle andre mennesker i landet vårt.

Kari Vinje, lag flere bøker. Gjør det!"

På det nåværende tidspunkt vet jeg ingenting om hvem Sofie, Oliver, Sebastian Kåk og Hansen er, men jeg kan kommentere den utstrakte bruken av "for" og setninger som starter med "men" eller "og".

Avslutninga minner meg skremmende mye om hvordan jeg kommenterer bøker jeg liker godt på bokbloggen... For eksempel denne, denne eller denne.

Du skal ikkje sova bort sumarnatta

2011-06-19T11:10:00.002+02:00

Ho er for ljos til det....

Helt siden jeg var kanskje 13 år, har en av mine favorittaktiviteter om sommeren vært å gå natteturer. En rolig finværskveld, sitte inne hjemme til rundt 00.30, ta med ei bok, eller bare meg selv, og gå en lang, rolig tur i natta. Sette meg på en stein et sted, se på lufta og tenke. Hvis jeg har med bok, skrive litt, bli inspirert.

Da er sommeren komplett, jeg slapper hundre prosent av og jeg finner ut av både ett og annet.

I går hadde jeg det jeg vil kalle en perfekt dag med gode venner, kom hjem rundt 21, så en film og slappet av - og rundt midnatt fikk jeg lyst til å gå årets første nattetur, for å fullføre den perfekte dagen.

Men noe hindret meg!

De siste ukenes fokus på voldtektsbølge i Trondheim gjorde at jeg fant ut at det er best å holde seg inne, og det irriterer meg. Det gjør meg forbanna at et par enkeltpersoners handlinger skal gjøre at jeg lever et begrenset liv, bare fordi jeg er jente! Det gjør meg mest av alt sur at hvis jeg hadde vært gutt, så hadde jeg ikke tenkt tanken en gang....

Facebookgleder og andre gleder

2011-06-17T23:45:00.002+02:00

En av de virkelig stilige tingene med facebook er muligheten til multitasking. Jeg kan skrive på chatten med én om tull og tøys, én annen om noe alvorlig, og samtidig sende og motta meldinger om litteratur, politikk eller noe annet seriøst - samtidig som jeg "liker" eller kommenterer feriebilder og mer eller mindre vesentlige statusrapporter og planlegger neste ukes sosiale begivenheter.

Og alt skjer mens favorittserien durer på tven foran meg, og jeg småleser et par nettaviser og sjekker om noen av bloggene jeg følger har blitt oppdatert.

Et barn av min tid??

Velartikulerte Borghild

2011-06-12T09:45:00.004+02:00

Jeg er fortsatt ganske flau etter i går, så da må det blogges.

En negativ konsekvens av jobben min, som jeg ikke hadde tenkt over før nå, er at nordmenn kan få tak i lydopptak jeg gjør til studentene....

Når jeg lager lydopptak til dem, snakker jeg saaaaaaaaaaaaaakte og uttaler alle lydene overdrevet tydelig, slik at det skal være lett å forstå. Lydopptakene burde ha privacy-setting og ikke kunne spilles for nordmenn, jeg tåler selv ikke å høre dem uten å rødme.

En av mine beste venner bor i kollektiv med en av studentene mine, og i går møttes de på kjøkkenet. Studenten hørte på mine fantastisk T - Y - D - E - L - I - G - E innlesinger av læreboktekster for å øve seg på norsk, og lot min gode venn høre dette. Jeg kan virkelig se for meg hvordan de sto der sammen og flira av meg! Fyyyy!

Så nå S - N - A - K - K - E - R vennen min sånn S - A -K - T - E og TYYYYYYDEELIIIGG til meg....

(Neste år skal jeg ikke la studentene få sånne lydfiler, best å unngå mer skam i livet...)

(ps. jeg forstår at dette muligens ikke er en flause som når helt opp til "Flause-spalten" i Girls eller tl-bladet, så bær over med meg)

Jeg reiser alene.

2011-06-05T21:36:00.004+02:00

Jeg har besøkt ei veldig god venninne som bor i London i helga. Det meste av tiden jobba hun, så jeg levde storbyferielivet alene. I starten var det litt rart, man føler seg litt keitete og dum når man henger alene på kafe, men etterhvert som jeg ble vant til det, så innså jeg at det kunne være en viss frihet i det. Jeg tror rett og slett at alle hadde hatt godt av å gå på pub i London alene. Småprate litt med svenskene på nabobordet, tjuvlytte til noen tyskere og bare lære å trives i eget selskap. (Nå skal jeg ikke underslå hvor tungvint det er å få gått på do på pub når man er alene, og gjerne vil beholde bordet i sola uten å miste tingene eller ølen sin - men man blir da kreativ...)

Heldigvis hadde vi kveldene sammen, og jeg fikk treffe vennene hennes (vet dere hvor vanskelig det er å forstå engelskmenn? Herlighet, tysk er jo til og med enklere!), se skola hennes, spise mat på de plassene hun liker og oppleve London som gjest, ikke bare turist.

Et høydepunkt: Når den koselige gamle servitøren på den fantastiske arabiske restauranten jeg spiste lunsj på den siste dagen sa: "You've got a tan allready!" (må jo elske komplimenter...?)

sånn for å minne meg selv på det

2011-05-28T10:01:00.003+02:00

Grunner til å gå tre mil:

- trivelig turfølge

- den fine t-skjorta man får som premie

- sjokolade på alle de 7 toppene

- godstøle lår etterpå

- naturopplevelser

- se enda større deler av Bymarka

- bevise for meg selv at jeg kan

- muligheten for å treffe på frosker

- bruke noe av turtøyet mitt litt, så det ikke sliter ut skapplassen sin

- jeg liker jo egentlig å være på tur....

...og da har jeg ikke nevnt den viktigste: det er for seint å ombestemme seg, og jeg har fortalt det til alt for mange allerede...

Topp 7 går av stabelen i mange norske byer i morgen, jeg grugleder meg til å være en av de 1360 som starter i Ilaparken klokka 09. (det er tidlig på en søndag, fysjogfy)

Muntligsensoren fra helvete

2011-05-26T16:46:00.003+02:00

that's me...

Kandidaten (K) var av den nervøse typen, svetta og skjelva. Læreren (L) prøvde å berolige ham med småprat før selve utspørringa, og det var en god tone. Han var flink, så kommunikasjonen gikk lett og ledig, og sensoren (S) noterte ned mange positive ting på vurderingsskjemaet. Så var den tilmålte tiden over, og vi skulle gå fra rommet. L samla sammen tingene sine - og oppdager så at hun står der med ei vannmugge og to halvfulle vannglass, siden verken hun eller K hadde drukket opp vannet sitt. Hun sier til meg: "Det er ikke vask her, hvordan skal jeg få dette til?"

Jeg, som alltid er full av strålende ideer, svarer: "Du må drikke det opp"

Og det er da vi ser den nervøse kandidaten styrte resten av vannet sitt i én stor slurk.

Sadistsensor!

(dette skjedde for et par uker siden, men jeg har ikke kommet meg til å blogge før nå)

Det virkelig store Loppisfunnet

2011-05-23T21:22:00.005+02:00

Photo Booth tar speilvendte bilder, men tittelen er Karsten og jeg - og forfatteren er 13 år og heter Inger Johanne. Boka er trykket i 1891 og i veldig god stand. Jeg gleder meg til å lese den!

Kapitlene i boka:

Inger Johannes Fortale

Søren Murmesters Griseunger

Min første Reise alene

Paa Præstegaarden

Da jeg nær havde død

En Dag på Skolen

Da Beriderne var her

De siste ordene i boka er så fine (ja, jeg måtte jo bla og kikke litt i en sånn skatt)

Men tænk, Karsten gav sig ikke, jeg maatte give ham min røde og blaa blyant, endda jeg ikke kom til at flygte med beriderne.

Loppis

2011-05-22T13:22:00.004+02:00

I helga har det vært loppemarked på skolen like ved oss, og jeg skulle stikke en tur oppom for å se om de hadde noe spennende - de siste årene har jeg funnet noen gode bøker der.

På vei ut døra hører jeg mannen si:

-Må du ikke kjøpe noe drit, vi har alt vi trenger. Ikke kjøp kjøleskap, eller noe sånt.

Kjøleskap? Ærlig talt, hva tror han om meg?

Jeg innså etterhvert at å besøke et loppemarked to timer før det stenger, er ganske dødfødt, og fikk derfor bare med meg 3 små bøker og ei lita glasskål hjem.

(Og ingen vet hvor utrolig stolt jeg er av å gå forbi dungen med froskekjæledyr som lå for salg. Det var store, små, grønne, rosa, harde og myke frosker - og jeg kjøpte ikke én eneste en...)

Edit: Nå har jeg retta Kjeledyr til Kjæledyr - e og æ er to lunefulle bokstaver som ikke er lett å få kontroll på for en stakkars norlænning! Kanskje jeg skal gå over til ä for alt? Har hørt at den gylne middelvei er tingen....? Serlig!

Fine 17.-mai

2011-05-17T21:17:00.003+02:00

våkne av seg selv fem på åtte fordi "speiderklokka" fungerer bra, løpe opp og sette ut flagget mens man synger (riktignok inni seg) Fold deg ut vårt frihetsmerke, fagre norske flagg... Ligge ei stund til i senga før man panisk begynner forberedelsene til frokosten halv elleve.

Ta i mot gjester som er fint kledt i dress, rødhvitblå sokker og kofte - skåle i sprudlevann og bite biter av jordbærene. Le av morsomme innslag på NRK, snakke og kose seg.

Spise is, nyte dagen, drikke te, se på folk, smile, smile, smile - en av de virkelig herlige tingene med festdager er at man virkelig kan smile og le til alt og alle!

Vinne en frosk på tivoliet, bli så glad at man oppfører seg som en femåring.

Håper alle har hatt en like fin dag som meg!

Soundtrack

2011-05-16T21:13:00.001+02:00

Jeg har alltid vært kjent som "hun som ikke bryr seg om musikk", og jeg står fortsatt for at jeg aldri, aldri, aldri mer skal la meg overtale til konsert - det er virkelig ikke noe for meg - men jeg må få si at nå for tida er det mye bra på norsk!

En av favorittene mine nå er Oslo Ess - våget meg til og med inn på skrekk-kabinettet (aka Platekompaniet) for å kjøpe CDen deres her om dagen.

Og sjekk ut denne fiiiiiiine på taket:

Siste undervisning

2011-05-11T22:14:00.000+02:00

Denne uka har jeg avsluttet undervisninga i de to klassene jeg har hatt dette semesteret, og det er alltid litt trist. Litt godt, men faktisk mest trist.

Jeg ser meg rundt i klasserommet den siste gangen, og tenker på at nå skal jeg ikke se dere igjen hver eneste uke lenger. Nå skal jeg ikke tulle med at jeg er så typisk norsk lenger, og nå skal du kanskje aldri mer spørre meg intrikate grammatikkspørsmål som får meg til å se i taket og fundere. Jeg tenker på at jeg håper eksamen går bra, for både den ene og den andre - og tenker at bra er et relativt begrep, noen må jobbe for å stå, andre for å toppe skalaen - uansett er egentlig prestasjonen den samme - gjøre sitt beste, vise hva man er god for og viktigere enn eksamen: fungere i det norske samfunnet.

Jeg serverer hjemmebakte fristelser, og noen av studentene smisker frampå med noen ord om hvor fornøyde de er med kurset. Jeg blir forlegen og ler det bort, men jeg blir glad inni meg, og litt rørt.

Jeg sier: Dere må jobbe hardt fram til eksamen, og dere må gjøre det bra på eksamen, ellers blir jeg lei meg. Jeg tenker, er dette virkelig slutten?

Nå streves det med å utforme perfekte eksamensoppgaver, og jeg håper studentene strever seg gjennom vokabular, verb, adjektivbøyinger og et språk med helt umulige ordstillingsregler - og at de klarer å vise hva de er gode for på eksamen!

(Men det er jo litt godt å ikke skulle ha stand-up show og mimelek i tre timer hver dag i noen uker nå)

Syngling

2011-05-09T20:19:00.002+02:00

I dag tok jeg etter mye om og men sykkelen ut av kjellerdvalen. Jeg tok en runde i sola og tenkte intenst: "la skuldrene mine bli litt brune, la skuldrene mine bli litt brune, la skuldrene mine bli litt brune"

På veien traff jeg mange andre syklister, det er tross alt strålende sol ute, og jeg la merke til noe nytt og spesielt:

Først traff jeg en ung gutt som suste forbi meg med hjelmen på snei - og jeg klarte akkurat å høre i forbifarta "Trallalalala..." Han sykla, og sang, altså Syngla...

Og før jeg var ferdig med å fundere på dette mysteriet, Syngling, så møtte jeg ei til som gjorde det samme, og hun var voksen.

Er dette et fenomen jeg har gått glipp av?

(og hvordan unngår man å svelge insekter i vranghalsen hvis man syngler?)

Play hard to get

2011-05-05T21:40:00.003+02:00

Telefonen ringer en torsdagskveld...

Ho lange: Heeeeei, hva gjør du?

Jeg (aka ho korte): Er akkurat på vei til å skifte for å dra ut på joggetur.

Ho lange: Nei, skal du ikke heller bli med meg på Obs en tur? Kjøpe is og handle?

Jeg: Jo, jeg er med!

Ho lange: Hæ? var du sååå lett å overtale?

Jeg: Det var jo ikke akkurat som at jeg hadde lyst til jogge.

Vi drar på Obs, ho lange begynner å fylle handlevogna si. Hun tar tre av alt, en ekstra av sånn og en sånn "i tilfelle". Jeg har den lille delen av handlevogna, og plukker med meg en og annen spennende ting som de har på Obs, men ikke på min lille, lokale Rema.

I ølhylla finner jeg en ny øltype, og tenker at den vil sikkert samboeren ha korka fra*, så jeg legger ei flaske i vogna. Ler av meg selv: handle ei ølflaske på Obs, det er litt ironisk.

Til slutt kommer ho lange og ho korte og den veldig overfylte handlevogna fram til kassen. Ho korte med bare litt varer skal betale først, og legger opp haugen sin. Så kommer vi til ølflaska, og kassadama ser spørrende på meg: "Er det alkohol i denne? for, klokka er ti på ni, og vi kan ikke selge øl så seint"

Vi har vært på Obs i 1,5 timer. Nice.

Vi rekker akkurat å kjøpe is før de stenger. Dobbelnice.

*Han på havet samler nemlig på ølkorker, han har relativt mange forskjellige fra hele verden, og flere skal det forhåpentligvis bli. Så vi reiser verden rundt på jakt etter ølkorker. Spenstig.

En gammel venn

2011-05-03T18:40:00.003+02:00

Jeg har begynt med noe helt sinnsykt. Jeg går til og fra jobb. * Galskapen skyldes primært en enda større galskap: jeg og en (eller kanskje to?) kollega(er) skal delta på denne tremilsturen om en måned. Og let's face it, jeg er IKKE i form til tre mil akkurat nå, men en måned er et hav av tid og med mengdetrening kan det meste gå (for ikke å snakke om positiv psykologi, gode turkamerater og garantert minst én sjokolade i sekken..)

En positiv bieffekt av å gå den samme ruta cirka til samme tid hver dag, er at man møter andre som gjør det samme på veien. Noen begynner man å smile litt gjenkjennende til, noen lager man seg historier om i hodet, og noen bare glir forbi.

I dag gikk jeg litt senere enn vanlig, og var halvveis samtidig som det nærmet seg skolestart på ei ungdomsskole på veien, og traff da på en hel flokk med kjente fjes. Elevene jeg hadde i sjette klasse da jeg var i praksis, har nå blitt store og går på ungdomsskolen. De kjenner ikke igjen meg, men jeg ser han lille - han som ikke var så skoleflink, og som gikk litt for seg selv. Han går alene til ungdomsskolen også. Hjertet mitt blør litt, og jeg håper at livet kan snu for han også. Og jeg ser en gammel venn. Han går med kompisene, ser glad ut og jeg tror at han har det bra....

Gamle venner er ikke det verste man har, selv om de neppe husker deg. Jeg smilte lenge etter at han hadde passert.

*For de som ikke er kjent i lokalgeografien kan jeg legge til at google maps påstår det er ca 5,8 km, og at det er rett opp, bare bakker. Jeg er mer enn litt stolt. Foreløpig er målet å overleve fram til tremilsturen, så får vi se hva som skjer i juni....

Gratulerer med dagen!

2011-05-01T11:34:00.002+02:00

Hvorfor er 1.mai fortsatt viktig, spør du?

Det siste året har gitt oss mange eksempler på det. Alle husker hun som mente at sykepleiere ikke kunne klage på travle arbeidsdager så lenge de har tid til sånt tull som å gå på Sats eller å sitte på kafe. Alle husker hvordan Maria Amelie brutalt ble arrestert på en symbolsterk måte. Vi er mange som har vondt av å tenke på alle de andre asylsøkerne som kastes ut som om de var pakker uten verdi. Fortsatt tjener kvinner dårligere enn menn. Fortsatt vil arbeidsgiverne gi oss dårligere vilkår, mindre lønn og en hardere hverdag.

Fortsatt må vi huske at dagens rettigheter ikke har kommet av seg selv, men er kjempet fram av folk - som deg og meg - som ikke godtok et nei, som innså at vårt arbeids verdi er så stor at den ikke kan måles i penger.

(og fortsatt er det ikke fred i hele verden...)

Gratulerer med dagen, ikke gi opp kampen! (og start valgkampen NÅ)

Nei takk!

2011-04-27T19:20:00.003+02:00

Jeg prøver å være flink og ikke ta pose på Rema hvis jeg ikke trenger den til søppel hjemme. Jeg ser heller ikke helt vitsen med å ta vare på kvitteringa for kjøp av en ananas og tre appelsiner.

"Neitakk", er altså mitt store mantra i dagligvarehandelen.

Jeg, kunden bak meg i køen og kassadama fikk oss virkelig en god latter i dag når jeg sa: "Neitakk" når hun ville gi meg de 300 kronene jeg akkurat hadde bedt om å få ta ut.

(og det var ei lang setning)

På kjærestetur i heimbygda

2011-04-25T20:52:00.002+02:00

hånd i hånd i fjæresteinene...

hun: "du som er geolog og greier, hva slags stein er den store, hvite der borte?"

han: "eh.. isopor"

Dette innlegget prøvde jeg forøvrig å blogge fra mammas nykjøpte iPad fordi jeg var for lat til å gå opp på soverommet og hente min egen data, men iPaden ville ikke la meg skrive - om det var meg, blogspot eller isopor den ikke likte, er uvisst.

Påsken har vært veldig upåskete, og veldig påskete - samtidig. Vi har vært på bingo, uten å vinne, vi har grillet pølser og spist kvikklunsj - men i fjæra i stedet for på fjellet. Mest av alt har vi kost oss, slappa av og virkelig, virkelig ikke tenkt en eneste fornuftig tanke hele påsken (hvis man da ikke regner ca 1000 spørsmål quizing som fornuftig, da)

2011-04-17T17:22:00.003+02:00

Helg i huset:

"Jeg gir deg hundre kroner hvis noen av gjestene i kveld kommenterer de rene vinduene før du selv skryter av dem." (lei av at jeg må ha mye ros for litt arbeid??)

"Jeg gir deg fem hundre kroner hvis du drikker denne koppen med innholdet fra 5 egg" (han tok cola i stedet)

Ingen av oss ble særlig mye rikere i helga, men vi kan se nabohusene gjennom vinduene, og nå er det påskepynta og fint med påskeegg i vinduskarmen (og alle de store hybelkaninene les: hybelelefantene under senga er borteborteborte.)

Påskeferie

2011-04-14T20:27:00.002+02:00

Jeg er 17 trinn 3-essay og 12 trinn 1-essay* fra påskeferie, og jeg funderer som vanlig over store og små språklige problemer.

Vanligvis er jeg veldig for et talemålsnært skriftspråk, og jeg sier stadig vekk til studentene mine at hvis det er mulig å velge hunkjønn på et ord, ja, da bør de velge hunkjønn. (Det er bare bergenserne som overdriver bruken av hankjønn, sier lærern, og ingen vil vel være bergenser...he he he)

Men, ærlig talt. Jeg blir gal hvis jeg leser én til nettavis som skriver: PÅSKA!

En påske - påsken - påsker - påskene

Sådetså!

*men foreløpig er jeg i en form for fornektelse av bunkene, så det blir spennende å se hvordan jeg skal få satt i gang... Ah... Snart ekte eksamen, også. Sukk...

skjørtekanten

2011-04-13T20:49:00.002+02:00

En av ulempene med å leke sporty, er at man må ha med seg det.... #$%&&*##.... treningstøyet på jobb, og da blir det ofte sekk på ryggen - noe som ser både sporty og harry og tragisk ut. (Ja, jeg hater, hater, hater å gå med ryggsekk hvis jeg ikke er på skogstur).

En grunn til dette er at kombinasjonen skjørt/kjole og ryggsekk har den upraktiske (og litt pinlige) effekten at skjørtet sakte, men sikkert glir opp, opp og lenger opp...

I går var det ei dame på Solsiden som ropte etter meg: "Unnskyld, unnskyld.. et lite tips, du vil sikkert dra ned skjørtet litt - det er helt oppe"

Studentklær

2011-04-11T12:32:00.007+02:00

Dagens outfit på Dragvoll,

ei ung jente med denne teksten på t-skjorta si:

< "I'm a prostitute robot from the future"

Så fint for deg, da....

Det er ikke alltid like lett

2011-04-09T17:50:00.003+02:00

Jeg har besøk, og i går, i fnisende jentehumør fikk jeg høre en ny vits. Jeg ler fortsatt. (og der kom blogginga på engelsk som alle har ventet på)

"There was an American, an Englishman and a Chinese man all stranded on a desert island after a terrible plane crash.

The American being the usual loud, bossy American took charge, he stood up on the beach and said "Right you, Chinese man, you go and get supplies, you Englishman, you go and catch some fish, I'll stay here and build us a shelter for the night".

When he saw that the evening was approaching the American looked at the hut he had built out driftwood and palm leaves and thought, "Right, that's great I think I'll go and find the others".

He wandered down the beach looking for them. Just after he walked around the first headland he found the Englishman sitting on a rock, he had caught loads of fish with a simple fishing line he had fashioned out of materials found on the sea shore.

They picked up the fish between them and then they went to find the chinese man, but they couldn't find him anywhere. They were searching for hours until finally they spotted a shallow set of footprints along the beach, they followed these footprints until they noticed them lead into the deep dark jungle. They were following the footprints deep into the jungle, past small streams, over fallen trees and past colonies of monkies when suddenly the Chinese man jumped out shouting "SUPLIZE!""

Det ER morsomt, sant? :D

Forskningsprosjekt

2011-04-06T17:45:00.002+02:00

Jeg vurderer å sende inn ny søknad om phd-stipend. Prosjektet skal være en komparativ studie av effekten av ulike rusmidler på syntaksen.

Gruppe 1 får en fast dose alkohol daglig.

Gruppe 2 får en fast dose heroin daglig.

Begge gruppenes språklige ytringer vil bli nøye analysert, med en fullstendig språklig analyse som ønsket resultat, i tillegg vil jeg ha ei kontrollgruppe som avstår fra all rus i testperioden (3-5 år).

Som takk for at man bidrar i prosjektet, planlegger jeg å dele ut gavekort på et lokalt apotek - det bør være relativt lett å finne sponsorer til dette.

... men var det noe som het forskningsetikk?

(Dagens lunsjdiskusjon: Dette kunne vi ha lurt alle kollegaene med som en fantastisk aprilspøk, men det viser seg at årets sjanse har gått, og at neste års 1.april er på en søndag - så da ble det bloggings i stedet).

Aprilspøk

2011-04-01T19:42:00.003+02:00

Denne bloggen kunne ha vært en aprilspøk. Første april 2008 opprettet jeg den, og siden har jeg plaget dere med jevnlige oppdateringer om mer og mindre meninsgsløse temaer - i tre hele år.

Takk for at dere gidder å bruke tid på å lese tankene mine.

Dagens beste aprilspøk sto kollegaen min for, ei dame på ca femti år. Vi har vært på seminar med jobben på et lite sted på landet siden i går, og i dag morges starta hun dagen med å sende sms til mannen sin: "Jeg blir kanskje litt forsinka inn til byen igjen, havna i fyllearresten i går"

Mannen ringte med en gang, helt sjokkert, og i det hun hiksta fram et "Aprilsnarr" slapp hele kollegiet latteren løs i et skikkelig gapskratt. Det kommer til å bli en klassiker!

Nørding på kontoret

2011-03-30T17:27:00.002+02:00

Kontorkameraten med skarre-dialekta er tilbake og vi har humoren på plass. Vi snakket om at skarre-r-en snart tar over for den (mye finere, men veldig mye vanskeligere) rulle-r-en.

Borghild: Jeg er veldig språkendringspositivist

Kjell: Du mener at du bare er for språkendringer som kan måles?

Nørding på skyhøyt nivå. Herlig.

Han spør om hva klokka er.

2011-03-25T18:59:00.003+01:00

...dere har stemt, jeg er skuffa...

Bakgrunnen for den lille meningsmålinga i hjørnet her er at jeg og to kolleger har hatt en lengre diskusjon om dette. Studentene testes ofte på dette, og ved sensuren før jul ble vi uenige om de som hadde beholdt både "om" og hv-frasen (alternativ 2) skulle få poeng, eller om det var feil.

De andre mente det var feil. Jeg nekta (og det gjør jeg fortsatt, det er IKKE umulig, og da kan vi ikke rette det som en feil), vi endte med å være enige om å være uenige, og med å konkludere med at akkurat denne setninga ikke var avgjørende for noen karakterer.

Likevel har dette blitt noe som forfølger meg. Vi spøker med det, sier at det skyldes at jeg er så "provoserende ung" (et utsagn jeg hører ofte), eller at jeg kommer fra en del av landet med ei relativt spesiell dialekt.

Jeg innser at med denne (meget seriøse) forskninga burde jeg gi meg og innse at "om hvor" er feil, men enkelte ting vil jeg bare ikke godta!

("Han spørt om ka klokka e", det sier vi da hele tida???)

Mat, mat, mat

2011-03-22T21:20:00.002+01:00

Kinesiske dumplings med svinekjøtt og soyasaus, ungarsk potetgryte med paprika og rømme, pakistansk kylling og ris (med en sinnsykt sterk saus*), bangladeshisk frityrstekt tunfisk (som kom med advarselen: HOT, og jeg overlevde likevel), russiske piroger med sennepsfrø, tysk potetsalat med sylteagurk, ugandiske poteter og omelett... og mammas hjemmelagde flatbrød med laks, eggerøre og rømme...

Matparty med superstudentene var akkurat som forventa: fantastisk!

*og da smakte jeg ikke på den virkelig sterke sausen, den som han sa: "This is not for you, don't try it" om...

(Soundtrack: Jokke og valentinerne)

Størrelsen på verden

2011-03-19T16:46:00.000+01:00

Det sies mye om at verden blir mindre og mindre med internett og andre kommunikasjonskanaler, kanskje er det sånn. For meg har verden først blitt virkelig liten med jobben min. Hver dag treffer jeg studenter fra alle verdensdeler (med en klar overvekt asiater og europeere, men likevel, hele verden). Jeg lærer av dem, jeg blir imponert over dem (jeg hadde ikke tort å reise til et fremmed land, langt, langt vekk da jeg var 20 - jeg dro til Sverige, det er jo i prinsipp Norge) og jeg blir venn med dem.

Dette semesteret har det blitt ekstra tydelig for meg hva dette innebærer. I januar var en av studentene hjemme i Egypt da alt skjedde der. I forrige uke var en kinesisk student på konferanse i Japan når jordskjelvet og tsunamien kom.

Begge deler påvirket måten jeg så på nyheter. Jeg har alltid vært typen som gråter meg gjennom Dagsrevyen, jeg klarer ikke å ikke bli dypt påvirka av verdens elendighet. Nå ble det enda verre. Disse menneskene på skjermen var noens venner, noens familie og noens elever. Jeg ble, om mulig, enda mer fortvilet.

I dag gikk jeg en tur i byen, og der sto hun. En tidligere student. Fra Japan, iført Røde Kors-vest og med bøsse i hånda. Hun så tapper ut, sa at heldigvis var ingen i familien hennes direkte berørt av naturkatastrofen. Jeg ga et ekstra bidrag til Røde Kors, prøvde å forestille meg en så ekstrem sistuasjon som det de har i Japan, og innså at jeg aldri, aldri kan forestille meg hvordan det må føles å være på den andre siden av jorda når hele landet ditt faller sammen.

En av de mer hyggelige/morsomme tingene med at verden har blitt så liten i og med jobben (og internettet, her er kombinasjonen viktig), er at man finner ut at en av studentene er storebror til en av personene i favoritt-sangen på youtube. Det er jo superkult!

Til glede for nye seere!

Lillebroren til en av studentene mine, med kollegene sine:)

... og kanskje gjør ikke vi lingvister verden bedre med å forme teorier, men teoriene gjør det mye enklere å lære bort språk, og når de flinke phd-studentene lærer seg norsk, kan de bli enda flinkere og bidra med ny kunnskap som igjen kan gjøre verden bedre... vi må aldri slutte å tro på en bedre verden...

Deadline

2011-03-16T20:00:00.003+01:00

En av de siste tingene jeg sa ja til før jeg gikk i hvilemodus som speiderleder, var å skrive en artikkel til menighetsbladet. No problem, tenkte jeg, det er jo leeeeeenge til deadline 18.mars.

I dag er det 16.mars og jeg har ikke starta, foreløpig funderer jeg på om kanskje skrivinga blir lettere hvis jeg skriver hele artikkelen her på bloggen først. Her er prestasjonspresset litt lavere.

(og poenget med dette blogginnlegget? Utsettelse, utsettelse, utsettelse)

En lærevillig norskstudent...

2011-03-14T19:17:00.004+01:00

...det er meg, det.

Du trodde kanskje at jeg var lærer på norskkurs, men nå kan jeg avsløre at jeg egentlig er student. Jeg møter stadig ord jeg ikke har hørt før, ord jeg ikke aner hva betyr og ord jeg i allefall ikke vet hvordan man skal bruke.

- eksponensielt... vet du hva det er? Det visste ikke jeg, den første studenten fikk kommentaren: dette er ikke norsk, velg et annet ord (jeg vet heller ikke hva det betyr:)) Men da student nummer to brukte det, måtte jeg sjekke med en kollega, og joda, det er norsk.

- ta reper'n... Det kommer fra teksten til CC Cowboys klassiske låt Harry som jeg spilte for studentene i dag. Ut fra sammenhengen hadde jeg en mistanke om betydningen, men det var først i samtale med en kollega at jeg lærte at det er vanlig arbeiderklassesjargong i Oslo-området.. (for å henge seg, altså).

- å kjemme håret.. Hvem tar preteritumsforma av dette verbet på strak arm? Ikke denne nordlendingen, i alle fall! Studentene foreslo at vi da kunne ta en sjefsavgjørelse og bare lage vår egen preteritumsform, jeg var ikke enig. (dere "søringer" bruker kanskje dette verbet?)

Et ord jeg funderer mye på hvordan jeg kan innføre i undervisninga, er "svirebrødre". Det er et ord som brukes alt for lite nå for tida, og som virkelig bør få komme fram fra glemselen!

Facebook og kløning og sånn

2011-03-09T20:55:00.002+01:00

Dagen i dag fortjener et blogginnlegg, begivenhetsrik og fin og klønete som den har vært. Beklager på forhånd at det er langt, høydepunktene kommer underveis.

Det starta med at planla å sove lenge i dag, skulle ikke starte på jobb før kvart over ni og greier. Dette medførte selvsagt at jeg var lys våken en halvtime tidligere enn jeg vanligvis må tvinge meg selv ut av senga. Energisk og litt hyper satt jeg så i nesten en time og så på Rachel Ray show på tv. Day-time-tv, altså! KVALITET.

Jobbinga i dag var museumsbesøk med studentene. Midt i runden spør den ene studenten: "Når har du bursdag?" Jeg svarer, noe sjokkert: "Eh... i dag", noe som selvfølgelig resulterer i stor ståhei, febrilsk blomsterkjøping fra studentenes side og en rørt lærer når de sang Hurra for deg på (tilnærmet) perfekt norsk.

Nå begynner du sikkert snart å lure på hva jeg mener med overskrifta på dette innlegget? Jo, nå skal du høre: sånn i tillegg til å ha bursdag, og å sjokkere studentene med å dele denne informasjonen med dem, har jeg 3 ganger - TRE GANGER - i dag ødelagt noe bare ved mitt blotte nærvær.

1) Jeg løper litt overenergisk rundt og fotograferer en frosk på museet, og klarer i iveren å rive ned skiltet med forklaring på hva frosken er. Stillhet. 16 studenter + en guide som stirrer. Nervøs latter.

2) Jeg prøver å åpne ei dør for studentene. Det står tydelig "Trekk/Pull", så da skyver jeg selvfølgelig hardt fra meg, helt til døra står bom fast og vi hører en rar lyd. Jeg ler nervøst igjen og sier at det ikke er så lett for meg å forstå norske skilt. Ha ha ha, liksom.

3) Jeg går innom Remaen min for å kjøpe litt kjeks til kaffegjestene (ja, bakinga får vente til helga). Mens jeg plukker fram mynt for å betale, klarer jeg å slå til bankterminalen og rive den i gulvet så det faller løs en stor plastbit.

Er det mulig?

Det siste temaet i overskrifta her er facebook. Jeg er en sånn som av prinsipp ikke sender gratulasjoner på bursdagene til folk på facebook. Jeg har alltid sagt at jeg syns det er upersonlig og kjipt, og gjør det bare i spesielle tilfeller. Jeg mener fortsatt at til nære og gode venner bør man koste på seg en sms i det minste, men... det ER stas å ha 10 varsel om nye innlegg på veggen sin hver gang man logger seg på. Det ER koselig å få gratulasjoner og livstegn fra mange av de facebookvennene man ikke hører eller ser så mye til vanligvis.

Så fra og med i morgen slutter facebookbursdagsboikotten*. For alle fortjener å føle seg spesiell når de har bursdag. Bursdag er det beste som finnes, noe som tyder på at jeg fortsatt er gruelig ung :-)

*det er et ord jeg håper noen googler en gang...

Lærer-prat

2011-03-08T18:57:00.002+01:00

De to lærerne møtes i gangen på vei henholdsvis til og fra undervisning.

"Nå har jeg vaska tavla etter meg, så rommet er klart til deg", sier den ene.

"Ja, jeg ser det, du har kritt på nesen", svarer den andre.

(Jeg hater krittstøv på klærne, i trynet, i håret, på skoene, på fingrene og på alt jeg berører.)

(hvem var jeg?)

Youtube-kjøret

2011-03-06T11:54:00.000+01:00

Enda en lørdag ble brukt til vill flakking rundt i youtubes utømmelige arkiv. Jeg og R susa oss innom alle de norske klassikerne, en lang rekke musikalklipp og diverse utdrag fra serbiske søttitallsfilmer.

Alfabetet på russisk var en høydare, "tøysespråk", utbrøt R før vi fant ut at det var på tide å ta kvelden.