Venner

Det er ei som bor så alt for langt bort. Ei som tenker sånn som meg. Ei som ler av det samme som meg. Ei som liker å dele ei flaske vin, og en stor pose godis. Ei som er snill, god, nær - men samtidig så alt for langt borte. Skoleåret 2002-2003 var jeg i Sverige på folkehögskole, og ble kjent med en av verdens beste jenter. Vi ses alt for sjelden, men et brev fra henne får meg fortsatt til å le høyt (og svare muntlig på de skriftlige spørsmålene hennes), fordi det føles som om vi er sammen igjen når jeg leser. På lørdag sto jeg ute ved postkassa med tårer i øynene mens jeg leste et langt brev fra bestebeste Stina. I brevet fantes også en ekte engel - som dere ser på bildet. Så fin!

På søndag var det en gjeng med superjenter på besøk - og lillegutt i magen sparka litt, så da lå vi fire jenter oppå "Gravida" for å kjenne hvordan det føltes:)

Og på lørdag var de sporty damene på skitur i bymarka i strålende sol! Triveligste turselskapet, utvilsomt!

Hurra for venner, altså! (og hurra for de som ikke er nevnt i dette innlegget også)

Livet på Møllenberg

Helt siden vi flytta inn i vår helt egne leilighet, har jeg tenkt på å blogge litt om fordeler og ulemper med å bo på Møllenberg.

Ideen kom opprinnelig i sommer da det lå ei stringtruse fint plassert på asfalten utenfor vinduet vårt - er det en fordel eller ulempe, tror du?

Nå gjenoppsto ideen fordi naboene plutselig har fått en ny hobby: de kaster kinaputter (eller noe sånt, noe som smeller og blinker kraftig) ut av vinduet sitt til stadighet, tidenes partytriks for små gutter. Tidenes ulempe for henne som enda skvetter litt ekstra når det skjer noe utenfor vinduet.

(Ulempene i form av vannlekkasjer, forsikringssaker, brannslukkingsapparat og annet tull forbigår jeg i en rasende fart)

Fordelene med å bo her, er likevel mye, mye viktigere for meg. Vi bor nært Solsiden (med favorittbutikken Clas Ohlson), kan gå hjem fra byen, går hver eneste dag forbi vinduet på Fretex og handler på en tvers gjennom superkoselig Rema-butikk. Liten, trang, men med hyggelige ansatte og mer enn nok mat for lille meg:)

for en uke siden

flytta vi heim igjen etter månedsvis som borteboere. Den første dagen i eget hus tok vi likegodt bussen til Ikea for å kjøpe oss et tv-bord. Når vi kom dit, viste det seg at det veide 33 kg, og at det ikke akkurat egnet seg som buss-last, så vi hamstra stearinlys og blomster som vanlig, og dro på Elkjøp i stedet. Med denne kan vi lage mikropop, vi kan tine ting, og smelte smør til bakverk og matlaging. (Jeg nekter å spise noe som ikke har vært fryst for tida, fordi det er så gøy å tine!)

Og med denne kan gubben kose seg med sport, og jeg kan.. vel, foreløpig har jeg ikke sett så mye på den - Men Aksel (ja, han sportsfyren, som renner fort i nedoverbakker) er enda kjekkere i 42" enn han var på den lille, gamle...

Og jeg elsker fortsatt post-its, og har lenge planlagt å publisere dette finfine bildet av post-it-blomsten jeg laga på slutten av en litt for lang arbeidsdag for noen uker siden. (Blir ikke du også glad av den? En POST-IT-BLOMST! DET er lykken, det!)

vet ikke om jeg gidder...

å blogge om hvor utrolig kjipt det er når skisesongen ENDELIG skulle starte (og da snakker vi ikke tv-sesongen, men tur-sesongen), at skiene viser seg å være tryggt plassert i uthuset heime hos mamma og pappa....

Salg på XXL, kanskje?

(Men kakaoen smaka godt heime i sofaen etter en gåtur også, og kvikklunsjen får vel føtter å gå på før man aner det...)

sitat fra essay:

"Fy f***!"


(Da kan du hvertfall en del om sosiale normer i Norge...)