sliten humor

På kontoret. En språknerd med spesialfelt i hvordan språket brukes, hvorfor vi snakker som vi gjør og hvilke sosiale relasjoner som har beydnining for de språkvalgene vi tar, og en språknerd med spesielfelt i strukturene, grammatikken og hjerneaktiviteten, deler kontor. De har allerede brukt utallige kaffepauser til å diskutere Chomsky, andrespråk, språkanvendelse og andre kvasi-faglige ting. Det er tirsdag. Grammatikknerden har akkurat hatt sin siste undervisningstime, og den anvendte sitter og strever over en eksamensoppgave (som hun ikke skal løse, men lage, noe som har vist seg å være en mye verre oppgave, til trøst for alle studenter).

Grammatikkeren (G): "Nei, nå går jeg hjem, jeg skal i bassenget og svømme litt"

Den anvendte (A): "Å, det hørtes godt ut"

G: "Ja, jeg elsker å svømme"

A: "Men ikke når man er sulten"

G: "Nei, det er derfor man må spise"

A: Sier: "Å vi er så kloke", men hjernen til G oppfatter: "Å vi er så blåste"

(akkurat nå skulle jeg ønske jeg kunne sånn anvendt-teknikk med transkribering av latter, pauser og sånt... Det hadde nok gjort effekten av dette innlegget enda mer nørdy og fint, men det eneste jeg kan er å tegne grammatiske analyser av hver setning - no problemo!)

HVA er nærmest sannheten? Blåst eller klok?

til dem...

Jeg ville bare si at jeg hater dere. Jeg har navnene deres nå, og jeg har sett bildene dere har på facebook. Dere fortsetter med å leve livets glade dager, feste og ture på. Fint for dere, men jeg håper dere våkner om natta innimellom, og tenker litt på meg. Tenker på henne som dere holdt våken i ukesvis. Henne som ikke åpner soveromsvinduet lenger.

Jeg håper også at dere får mareritt innimellom, ikke bare om meg - eller de andre dere plaget - men om å våkne i arresten etter det som sikkert bare skulle være en vanlig dag på byen.

Jeg ønsker dere så mye vondt at jeg ikke kan sette ord på det, langt mindre publisere det på bloggen min.

Takk skal dere ha - ikke bare for all redselen dere har gitt meg - men for at dere har fått meg til å tenke så stygge tanker, svikte alle mine idealer og møte den verdenen jeg trodde så mye på i døra! IDIOTER!

(og til samfunnet, Norge og verden: hva skjer med at bevisene er for dårlige når man blir tatt i gjerningsøyeblikket??)

Sveriges nye nasjonalhelt

Ser dere her...

strengelærern?

Sitter på kontoret, føler meg som verdens strengeste lærer.

Årsak?

Jeg gir bare to dager utsettelse på siste innlevering.....

huseieren

Fo ett år siden (i går, for å vær pinlig nøyaktig) fikk vi nøkkelen til vårt eget slott. Leiligheta midt på Møllenberg. Skepsisen til å bo sentralt forsvant fort, og jeg begynte å se alle fordelene med å kunne stikke innom solsiden både seint og tidlig.

Ett år etter bor vi på hotell, vet ikke når vi får komme hjem - og har rett og slett fått litt for mye bruk for forsikringsselskapene på litt for kort tid. Nyttårsforsettet for 2010 er allerede klart: ikke trenge å ringe forsikringsselskapet i løpet av hele året! (det er vel mer et håp enn et forsett..)

I februar hadde vi en innflyttingsfest uten sidestykke. Gode venner samlet i huset med det rare i - stablet langs gulv og vegger, lent opp mot skap og inn til hverandre på do.
Crowded - men ufattelig gøy!

I sommer kom verdens snilleste foreldre på "ferie" - og etter ei uke sto vi tilbake med et fiks, ferdig nytt kjøkken!

Alle forsikringssakene har gjort livet som huseier litt mer strevsomt enn det burde vært - men forsikringene viser seg jo å være gode, så vi skal vel ikke klage. Jevnt over har vi hatt ei fantastisk tid i huset vårt. Et kjøkkenbord og ei stue med mer enn 6 sitteplasser utgjør tilsammen uendelige muligheter for et liv sammen med gode venner - og ikke minst, hverandre.