Nordlandsbanen

et blogginnlegg om teknologiens gleder og utfordringer.

Det går alltid galt når jeg skal ta fly. Hver gang! Jeg diskuterer med samboern, men lar meg til slutt overtale til at den litt dyrere flybilletten er verdt det fordi man sparer tid på hjemreisen. Og så tenker jeg at det hjelper jo - jeg er ikke redd lenger. Faktisk. Så selv om redselen er rimelig i sjakk, og jeg bare blir litt småklam i hendene når turbulensen er som verst, så går det altså galt. Hva skjer?

Sist jeg var hjemme la tåka seg tett over Rana og flyet kom ikke ned. Resultat: hele søndagskvelden på den lokale puben sammen med gammelalkisene, og så nattog før jeg dro direkte på jobb. Langt fra ideelt.

I går skulle vi reise nordover med fly. Mellomlandinga i Mosjøen var full av risting og turbulens, men vi kom da opp igjen og jeg følte meg ganske stolt over mangelen på panikk - så kom den, beskjeden: "Vi har tekniske problemer med flyet, så vi kan ikke lande"

Selv om flyskrekken har gått over, er ikke det en beskjed du vil ha!

Den fantastisk herlige, superpedagogiske flyvertinna var snart på banen, delte ut sjokolade og forklarte at problemet var autopiloten, og at vi skulle lande i Bodø fordi det finnes teknikere der.


Resultat: Togtur med nordlandsbanen fra Bodø til Mo. Og det var dét dette innlegget egentlig skulle handle om. For på nordlandsbanen har de oppgradert betraktelig siden sist jeg reiste. Wow!

Komfortable seter med stikkontakt på hver plass. 

Dodør med tre knapper! Åpne - lukke - låse! 

statusrapport

om livet sånn i all sin enkelhet:

- statistikken viser at i en gruppe med 20 studenter vil maksimalt 1 til enhver tid ha gjort leksene sine.

- jeg tok fly (widerøefly, til og med) i helga, uten å bli redd. STOLT!

- jeg har akkurat kasta en hel pose full av hårkliper, gamle øyeskygger, brillepussekluter, blyantstumper og annet skrap fra badeskuffa. Hvorfor? Delvis fordi det var gammelt og aldri i bruk, men mest av alt på grunn av den enorme, skumle edderkoppen jeg måtte drepe nedi der tidligere i dag. (Triks: Spray dem i hjel med hårspray, funker som fjell!)

- mine sosiale ferdigheter er til allmenn (det vil si min egen) forlystelse stadig vekk. Er det mulig???

- i dag jogga jeg opp hele bakken for første gang, så da har vel formen blitt litt bedre da. Huff.

- han på havet har bursdag i dag, og er alt, alt, alt for langt borte fra meg. På havet, nemlig :(

- jeg begynte på ei bok, og den er alt for tankefull og kjedelig, og nå har jeg ingenting å lese! Trenger nye bøker!

Jeg reiser alene.

Jeg har besøkt ei veldig god venninne som bor i London i helga. Det meste av tiden jobba hun, så jeg levde storbyferielivet alene. I starten var det litt rart, man føler seg litt keitete og dum når man henger alene på kafe, men etterhvert som jeg ble vant til det, så innså jeg at det kunne være en viss frihet i det. Jeg tror rett og slett at alle hadde hatt godt av å gå på pub i London alene. Småprate litt med svenskene på nabobordet, tjuvlytte til noen tyskere og bare lære å trives i eget selskap. (Nå skal jeg ikke underslå hvor tungvint det er å få gått på do på pub når man er alene, og gjerne vil beholde bordet i sola uten å miste tingene eller ølen sin - men man blir da kreativ...)

Heldigvis hadde vi kveldene sammen, og jeg fikk treffe vennene hennes (vet dere hvor vanskelig det er å forstå engelskmenn? Herlighet, tysk er jo til og med enklere!), se skola hennes, spise mat på de plassene hun liker og oppleve London som gjest, ikke bare turist.

Et høydepunkt: Når den koselige gamle servitøren på den fantastiske arabiske restauranten jeg spiste lunsj på den siste dagen sa: "You've got a tan allready!" (må jo elske komplimenter...?)

Jeg blir så påvirka. Når alle nettavisene skriker det samme i mot meg. Når hele verden holder pusten, tenker på at det er forferdelig - og på at de er glade for at ingen de kjenner var ombord. Når flyskrekken, som alltid har vært sterk, stiger til et nivå der jeg sitter livredd hjemme i stua og ser på dagsrevyen med tårer i øynene. 

Jeg hater å fly! Jeg hater at det skjer ulykker, fordi da får jeg bare bekrefta at det er livsfarlig. Jeg hater at jeg helst skulle ha vært en sånn tøff og modig type som ikke er redd for noe - men at jeg egentlig er ei feig lita pinglejente som hater, hater, hater å være hevet over bakkenivå... 

bereist?

et tegn på at man ha reist rundt med fly og buss litt meir enn vanlig i det siste, e at man sett på lesesalen og tar seg sjøl i å tenk: 

"ha eg huska å fest setebeltet no?"  

Norge rundt

I dag ha d vært mye fokus på norge rundt, eller froska som vi andre lik å kall det.... 

først i garderoben etter å ha træna (Ja, der fikk eg fletta inn at eg træna i mårrest) oppdaga eg at de reine sokkan eg hadd tatt med ikke akkurat va likens, sånn som de sokkan som e bretta i et par e... men d va greit, for d va jo froska på begge... 

så.. hent eg mi fine tyske "miljøveske" i skapet og putt bøkern i den og går på lesesalen (oioioioi - eg får fletta inn enda en flinkis-ting). motivet på veska e.. (dadamdammmmm) en frosk og ei skilpadda, som eg jo selvsagt må vis frem og skryt litt av fordi den e så fin. 

når vi litt seiner sku på bokhandeln en tur kjenn eg at d ligg nåkka i lomma mi - bynn å lur på ka d e, fordi eg hadd jo ikke nå i lomma trudd eg. så tar eg det opp og sei:

-EG HAR EN FROSK I LOMMA..... 

åsså eg som trudd at eg ikke va så hekta lenger... 

(OG TE HELGA SKA EG HEIM Å PÅ HYTTA Å KANSKJE MØT EKTE FROSK!!!!! :) 

Musikk

at EG nån gang sku kom tell å blogg om musikk, hadd eg egentlig aldri trudd. e ikke så interessert i sånnt egentlig. men, i går hadd eg en stor musikalsk opplevelse på flybussen fra værnes te trondheim (etter enda en vellykka flytur som eg overlevd med glans). 

eg va litt lettere reisesyk og småkvalm, så boka mi fikk ligg tryggt i veska mens eg satt å stirra fra første sete fram på veien foran oss. for å ha nå å gjør fant eg ut at eg sku bruk mp3-spællern min, og satt på den. musikkutvalget der inne e ganske variert og arva fra ei venninna, siden eg har en mp3-spæller som ikke kan kobles te macen min (LUURT; HEIDI; LUURT - men d e ei anna historie). 

i hveeeertfall... den musikken eg lik å hør på fra mp3-spællern min, e gjerne type power-ballada, og så også på flybussen. i øret mitt dur starten på Desperado med Eagles. rolig og vakkert, tenk eg, å len hodet tellbake i buss-setet og nyt musikken. 

så plutsli bestem bussjåførn seg for å sett på bussradioen, ganske høgt.. sånn at de rolige laaaange tonan i desperado blandes med en velkjent dansegolvhit: it's raining men. 

alt eg kan sei va at d va en interessant kombinasjon. 

fly (-skrekk?)

eg ska ut å flyg igjen i mårra. 

aleina. 

eg e ikke nervøs enno... 

good luck:) 

dessuten fikk eg hør at ei eg jobb lamme hadd frosk inne i huset før, sånn i sånn terrarium eller ka d heit. MISUNNELIG. (norge rundt neste?)

atter en flytur gjennomført

kontrollfrik-heidi og flyskrekk-heidi har en tendens te å møtes i en ekstrem tendens te å sku vær tidlig ute te flyreise, og te å ha "alt under kontroll", dvs å ha de rette tingan i veska (et blad, lypsyl, tyggis osv), ikke bi stressa, ha tid te å gå rundt å kik på folk på flyplassen etc.. vanligvis e eg den første som går te gaten, lenge før "go to gate" ha bynnt å blink på skjerman rundt meg (som eg selvsagt sjekk ca tre ganga i minuttet). men så har det seg sånn at eg reist sammen med håvard den her ganga, og han e jo "litt" meir avslappa enn meg, så eg lot tvilen kom han te gode å senka skuldran litt å stolt på at vi hadd go tid sjøl om d sto "go to gate". Det medført da at akkurat når eg hadd fått overtalt han om at d va på tide å vis boardingkort og greier, så hør vi på høytalern: "personlig beskjed til Heidi H og Håvard S, vennligst kom til utgang 4 da utgangen skal stenge".....

så kommer vi te bergen for flybytte og der e d forsinkelsa på gang, 20 minutta for vårres fly, så vi sett oss ned og slapp av med VG, dagbladet og en softis. sjekka skjermen innimellom, men flyet va stadig 20 minutta forsinka. så kommmer det plutslig på høytalern at d e "første og siste utkallelse" tell "sk rute sånn og sånn" te trondheim - eg får panikk, og spreng rundt å leit etter han håvard (som akkurat da hadd gådd seg en tur, fordi man bi rastlaus av å sett i ro). finn han,. og så må eg spreng på do - for alle veit jo at flydo bør unngås:P

så, når vi rimelig stressa kjæm halvsprengannes bort te gaten, hør vi: "personlig beskjed til Heidi H og Håvard S: vennligst kom til gate 27, da den skal stenge"....

nær døden-opplevelsa

når man sett me flyskrekk te opp i halsen, og nervan i heilspenn å tæl minutta te man ska hopp på flybussen, så e d naturlig å blogg om tidligere nær døden-opplevelsa med fly. 

tog göteborg-mo i rana: 22 tima 

fly göteborg-mo i rana: normalt 2-3 tima, nær døde: 26 tima

flyturen fra göteb te oslo gikk som normalt, men oslo, gardermoen aka helvete på jord, der va d kaos. kaos!!!! så alt av fly vart innstilt og elendighet, men man tar d med et smil, spis maten man får utdelt og kos seg. så i kvellinga bi d endelig fly te trheim - ankjæm trheim seint seint seint, og må tilbring natta på hotell på hell. greit nok, kaldt og kjipt, og tannbørste har man ikke me seg. får beskjed om å kom te værnes te tolv, for da gikk første fly te mo.. kommer dit å får veta at d ha gådd et fly kl 10 som de fleste hadd fått bi med. 

så bynn elendigheta. d e dårlig ver! ille! d lille råtne widerøe-flyet rest å skrangel seg nordover. mellomlandig i namsos av alle plassa. ISLAGT RULLEBANE!!!! me en gang vi ha stoppa etter ei dramatisk og skrensannes landing hør vi piloten i radion: vi lett ikke igjen herfra før isen e borte fra rullebanen, hadd eg vissta om forholdan her hadd eg aldri landa. dåkk får gå inn på flyplassen å sætt dåkk. 

så der satt vi da: et fly fullt av folk, klar for vinterferie, på flyplassen i namsos og drakk kaffe og spist twist (for d va den maten dæm hadd å tilby oss...) 

etter evigheter me venting, får vi endelig hopp på flyet, da ha veret vørte dårliger, å d heile e ganske kjipt... så flyg vi no nordover igjen, og eg ser han går inn mot landing på mo, kjenn igjen fjellan heime å gled meg te å kom heim te ei god varm seng. så, plutsli, flyg vi opp igjen: forholdan på mo va og så dårlig at d ikke gikk å land, vi må kjør te bodø!!! 

går inn for landing i bodø, stengt flyplass og mass is: SKRENS med fly! ikke gøy! 

så mått vi in på en mørklagt bodø flyplass, og vent der en halv evighet før vi fikk taxi ned te byen og nattoget heim. 

kjent tåran i øyan når taxien kjørt seg fast på vei fra togstasjon på mo og heim.... 

moralen e: ikke ta fly!!!