mandag 1. juni 2009

Jeg blir så påvirka. Når alle nettavisene skriker det samme i mot meg. Når hele verden holder pusten, tenker på at det er forferdelig - og på at de er glade for at ingen de kjenner var ombord. Når flyskrekken, som alltid har vært sterk, stiger til et nivå der jeg sitter livredd hjemme i stua og ser på dagsrevyen med tårer i øynene. 

Jeg hater å fly! Jeg hater at det skjer ulykker, fordi da får jeg bare bekrefta at det er livsfarlig. Jeg hater at jeg helst skulle ha vært en sånn tøff og modig type som ikke er redd for noe - men at jeg egentlig er ei feig lita pinglejente som hater, hater, hater å være hevet over bakkenivå... 


3 kommentarer:

Ingvill sa...

Grøss og gru, ja, jeg sitter med den samme følelsen...

Margrethe sa...

Vil bare minn deg på at om d sku dødd like mange i flyulukka som d gjør i trafikken, så mått d døtte ned to sånne fly om dagen..

Åshild sa...

Men følelsa er så ekkel. Veldig. Til og med for ei som synes det er artig å fly. Nå leser jeg alt jeg kommer over om denne ulykka, og klumpen i halsen bare vokser og vokser... :(

"Forsvunnet" er et ekkelt ord.