17.mai

Gratulerer med dagen!


Hvis du vil lære, på en sterkt moralistisk måte, litt om hva vi nordmenn egentlig driver med på 17.mai...

Jeg liker spesielt: "Noen steder fester russen en bruskork i luen hvis de har greid å drikke en liter brus på under ett minutt."

Det får da være måte på sminking av virkeligheten????

Hurra!

Bloggen har bursdag! 

For nøyaktig 1 år sia starta eg, med det her lettere ironiske (vanskelige) førsteinnlegget. Det gikk ikke lang tid før ironien va lagt på hylla, og mitt sanne, bittre jeg kom fram i lyset. Eg levert masteroppgava - og får fortsatt et sug i magen når eg tenk på det. Eg ha utvikla meg, og lært at det ikke e umulig å lag linka i blogginnlegg.. eg ha tell å med lært meg å legg inn bilda i bloggen. reine teknologividunderet ha eg blitt... 

det siste året ha handla mye om PPU, 

 og at vi ha kjøpt oss leilighet. 

Eg bi glad og lei meg og hyper og alt på en gang av å les gjennom blogginnleggan fra det siste året - alt kjæm tellbake gjennom mimring i bloggen:) 

Eg ha ikke angra, og eg kjæm nok forhåpentligvis ikke tell å slutt med det første. Verken med den her, eller den andre bloggen min (sjøl om tjukkelsen på bøkern gjør at det blogges sjeldner der enn her..) 

26 år

I år e mamma dobbelt så gammel som meg. for 26 år sia va ho 26 år, og låg på sjukhuset for å fød en søt liten klump (eg velg å tru at eg va søt). ho hadd en 5 år og 10 måna gammel gutt som allerede kunn både les og skriv.

eg.. fyll 26 i vissheten om at eg hvertfall ha oppnådd litt, sjøl om ungan enda ikke akkurat e på vei å sprett ut av meg enda:

- eg ha faktisk fullført en masteroppgave

- eg har faktisk en kjæreste som e best i verden

- eg e faktisk medeier i den beste og fineste leiligheta i heile verden

- eg har så mange snille og gode venna som betyr utrulig mye for meg - mange som eg hadd da eg fyllt 6 - og nån eg ikke en gang kjennt da eg fyllt 24.

For et år sia:

-va eg ikke en gang begynnt å blogg (det e sykt det.... )

-hadd eg litt masterangst, men mest masterkontroll

- hadd eg akkurat blitt venn med en gjeng nye jente:

Det va ho som alltid va så hyggelig og villa ha meg med på lunsj - men eg sa alltid nei fordi eg trudd ho gjor det for å vær snill. Takk for at du ikke ga deg:)

Det va ho som va ny, og som sa ho kjent meg fra før av, som va snill og hyggelig sjøl om vi hadd felles bekjente.

Det va ho som va trivelig mot alle, alltid, og som eg alltid såg opp tell å lura på kordan det gikk an å vær så bra. For bra for meg allefall...

Det va ho som hadd vært borte og gått rundt med uka-jakke. Som kom og va inkluderannes og sosial, og like god venn mot alle.

Det va ho som kjent alle, sjøl om ho va ny. Som invitert tell lesesalsfest og vart med på masse artig.

Det va ho som kom som en selvfølge og sa: "no e det lunsj" - tell alle på lesesalen. Som gjor at eg ikke va så redd for å si ja lengre.

Takk te dåkk alle for at eg ha fått gleden av å bi venna med dåkk. Innspurten på mastern hadd vært verre, om ikke umulig, uten det gode selskapet dåkkers, og dåkk ha verkelig betydd meir enn det e mulig å forestill seg for meg. :)

Og ka sku eg ha gjort uten utallige tura på Three lions og tidenes best Høttttttttt-tur??

Og Anette: PPU uten deg - kan eg ikke forestill meg...