Ullgenser ytterst, selvtillitten innerst. Hun skal møte Han ved torget. Ved inngangen til Tinghuset. Skal man gi klem? Håndhilse? Fnise sjenert?
Han tar saken, gir henne en klem, er trygg og søt. Sier hun ikke må le av håret hans. Han har farget det selv. De ler. Det kiler i magen hennes.
Bowling. Tilfeldige berøringer. Smil og latter. Kakao. Hun gnistrer når han tar hånda hennes. Hun glemmer tida, plutselig må de løpe for at hun skal rekke siste bussen hjem.
SMS når hun kommer hjem: "Jeg kan ikke slutte å smile, når får jeg se deg igjen?"
Dagen etter spør vennene henne hvordan det gikk. "Jeg liker han godt. Jeg gir det to uker...."
Fire år senere er hun stadig forelsket, og de har kjøpt leilighet sammen. Hun har sluttet å si at det kommer til å vare to uker, og hun tror på kjærligheten.
Tusen takk for fire fantastiske år, Håvard:)
7 kommentarer:
Så fint du skriver. Og så fint å vite at den finnes.. Kjærligheten altså.
Så koselig! Faktisk ett år siden vi forlova oss i dag, så 18. nov er en god dag :)
e det ikke over ett år sia bryllupet?
Skal si tida flyr! Jammen er det to år siden vi forlova oss :)
Åh, veldig fint skrevet! Blir jo helt forelska av å lese...:)
<3 :)
Åååh, nydelig:D Gratulerer med dagen!
Legg inn en kommentar