Gikk jeg i barndommen, tok fram akebrettet og sprang opp og ned bakken fra hytta til vannet. For hver aketur gikk akebrettet litt lengre ut over isen. Da jeg skulle teste ut å ake med hodet først kom det noen hyl, men det gikk overraskende nok bra hver gang. Jeg løp over vika for å ake der det er enda brattere, fram og tilbake over isen, med akebrettet på slep.
Men så måtte jeg innse det: Jeg er ikke fem år lengre. Kondisen har blitt kraftig svekket de siste 20 årene, og det er rett og slett blitt litt slitsomt med aking. Så jeg måtte gi meg over, sette meg med de voksne, og ta fatt på den voksneste og kjedeligste av alle påskeaktiviteter: isfiske.
Men den positive siden av å være "voksen", er at man får ta del i en litt mindre kjedelig påskeaktivitet: likørdrikking.
2 kommentarer:
påskekooooooooooos. heldiggriiiiiiiiis.
Det viktigste er at man ikke er for voksen til å ake når man faktisk har LYST til å ake:)
Hilsen heftig akebrettkjører
Legg inn en kommentar