Jeg hater følelsen når de tvinger deg ned i den fæle vasken med skarp kant og moser nakken din mot den skarpe kanten mens de knar hodet ditt inn med en eller annen illeluktende "freeeshh" shampo.
Jeg hater at de spør hva jeg mener - for så å boikotte det totalt og klippe meg på en måte som forutsetter upraktisk lang tid på badet hver dag.
Jeg hater at de spør hvilken shampo jeg bruker til vanlig, for så å se dypt skuffet ut når jeg svarer at det er den som er billigst på Rema (som oftes holder jeg for meg selv at jeg syns det er de mest bortkasta 20 kronene jeg bruker hver måned).
Jeg hater at de alltid skal prøve å lure på meg et eller annet svinedyrt produkt, som bare vil revolusjonere hvor bra jeg ser ut med den nye, fantaaaaaaastiske sveisen min.
Jeg hater å føle meg som en drittunge når de driver med sitt mildt talt jææækla slitsomme "smalltalk" om ting som interesserer meg mindre enn null.
Det siste året har jeg gått rundt i den tro at jeg hadde funnet den ene frisøren som aksepterte mitt frisørhat, som godtok at håret MÅ være BAK ørene når man har arbeid å gjøre, at det er viktig å bruke maks 3 minutter på håret hver morgen og at jeg vil ha det langt nok til å se ok ut, men ikke for langt....
Men jo, jeg hater fortsatt å gå til frisøren, og det hun ga meg nå er en pannelugg - enten hun vil innrømme det eller ikke. F***
1 kommentar:
Kom hit og lån min! Hun er fantastisk. Hun gir hodebunnsmassasje, har massasjestol som man sitter i når hun vasker håret. Også klipper ho det akkurat sånn som man vil. Tar seg god tid. Og ho prater ikke om man ikke har lyst til det.
For bare 360 kroner:)
Legg inn en kommentar