Ambivalens

Semesterslutt er en ambivalent periode. Jeg dras mellom et utall av følelser, her skal du få et lite innblikk i noen av dem:

- Hvordan skal vi rekke å gå gjennom alt som er igjen, og samtidig få repetert det viktigste?

- Åhhh, det er så trist at jeg kanskje aldri får se de trivelige studentene mine mer!!!

- Å, det skal bli godt å slippe å se akkurat den studenten mer....

- Hvordan skal eksamen gå, kommer de til å huske alt jeg har lært dem? Kommer de til å prestere det beste de kan?

- Hvorfor satte jeg essayleveringsfrist så sent, sånn at jeg må lese haugevis med essay samtidig som jeg lager eksamen og planlegger repetisjonsøkter?

- Hvem av studentene får jeg se igjen på neste trinn neste år?

- Har kurset vært brukbart, eller tenker de på meg som den skrullete lærern som spiller skrullemusikk og snakker om skrulletemaer i timene?

(og kommer de til å synes at det er i overkant skrullete å komme med julemusikk i morgen?)

Men mest av alt tenker jeg at det imponerende å se at de (fleste) faktisk snakker og skriver mye bedre norsk nå enn det de gjorde i september når de kom inn i klasserommet mitt :)

I morgen skal jeg bake kaker og ta med siste gang, og på muntligeksamen skal jeg prøve å ikke bli rørt når jeg sier "hadetbraogtakkforihøst" til favorittene...