I dag leste jeg denne teksten med studentene. Den kommer fra Under dusken (ja, der er det nok litt lettere å lese den enn på det bittelille bildet her, side 36), er veldig morsom og skapte en miks av seriøs og nervøs fnising i klasserommet. De andre lærerne var sjokkerte over at jeg ikke sensurerte bort det verste vokabularet, men jeg har tydeligvis ingen hemninger, og er glad for at det ikke ble stilt flere spørsmål. Jeg måtte imidlertid mime både halshugging og snøengler (men heldigvis ikke ereksjon og voldtekt). Og MJ: jeg tenkte litt på deg når jeg leste den... :)
3 kommentarer:
Ikke rart du tenkte på meg. Det der var nesten som å lese egne tanker:)
Hmm, så til og med mimeleikingen fra masterårene har hjulpet deg i yrkeslivet? Og folk maser om at utdanningen vår ikke er relevant nok.
pita: husker du ikke at jeg har evig fritak fra mimingen i Club Cranium? Så sånnsett er det sjokkerende hvor mye jeg mimer i klasserommet!
Legg inn en kommentar