mandag 9. mai 2011

Syngling

I dag tok jeg etter mye om og men sykkelen ut av kjellerdvalen. Jeg tok en runde i sola og tenkte intenst: "la skuldrene mine bli litt brune, la skuldrene mine bli litt brune, la skuldrene mine bli litt brune"

På veien traff jeg mange andre syklister, det er tross alt strålende sol ute, og jeg la merke til noe nytt og spesielt:

Først traff jeg en ung gutt som suste forbi meg med hjelmen på snei - og jeg klarte akkurat å høre i forbifarta "Trallalalala..." Han sykla, og sang, altså Syngla...

Og før jeg var ferdig med å fundere på dette mysteriet, Syngling, så møtte jeg ei til som gjorde det samme, og hun var voksen.

Er dette et fenomen jeg har gått glipp av?

(og hvordan unngår man å svelge insekter i vranghalsen hvis man syngler?)

Ingen kommentarer: