Noen av leirlivets gleder:
- hun som sa: "Du er hun ledern med den kule leirbålskappa, jeg husker deg fra leiren i 2007!", da hun møtte meg.
- virkelig kjenne gleden over rennende vann og en lunken dusj
- se igjen gamle venner, få nye venner og alltid kjenne på fellesskapet
- få latterkrampe fordi man har sovet alt for lite
- bli beordret til sengs etter våkenatt med forberedelser av neste dag
- noen som serverer ostesmørbrød til lunsj når du selv har vært for stressa til å huske å lage matpakke
- alle ja-menneskene som stiller opp, gjør det de blir bedt om, og en hel masse mer
- lyden av speidere som småsnakker i naboteltet, lyse smil og hilsener i sola utenfor og tannpuss fra en kopp mens stillheten senker seg
-komplimenter, ros og skryt - og nesten ingen klager, selv i kaos og forvirring
- venner som er 3, venner som er 20, venner som er 40 og venner som er 60 - fellesskap, vennskap og godhet
Jeg sa en gang at dette skulle bli min siste speidergjerning...
men jeg visste vel alltid bedre!
En gang speider, alltid speider!
1 kommentar:
Det er det jeg alltid sier, speidere er helt ok!
I dag har vi vært og funnet fram utstyret til danmarksleiren. Vi gleder oss:-)
Legg inn en kommentar