mandag 24. september 2012

Barndomsminner

Jeg sitter her med pleddet rundt meg, vannglasset i handa og haugene med medisiner rundt meg. Ibux, paracet og to sorter penicillin som tas med jevne mellomrom i et tappert håp om å få følelsen i ansiktet tilbake. (Ja, jeg overdramatiserer litt her.. Det er vondt, men det finnes helt sikkert verre opplevelser enn rotfylling og påfølgende betennelse).

Uansett:

Det minner meg om en barndom med penicillinkurer sent og tidlig, det minner meg om gleden den første gangen jeg fikk ta tabletter i stedet for den ekle miksturen. Det minner meg om venterommet på legekontoret, om gleden over å få lov til å spise yogurt og om hvor glad jeg er for at jeg gjorde meg ferdig med sjukeligheta som barn.


Men det jeg ikke husker, er hvor lang tid det skal ta før smertene gir seg? 

Ingen kommentarer: