Ny genser?

I rekken "Heidi gjør pinlige ting": I dag hadde jeg ny genser. Det oppdaga hele klassen da de så den fine prislappen som hang ned på ryggen min.

Dette kommer til å bli flaut

Når noe skikkelig pinlig skjer, finnes det to løsninger:
1) holde kjeft og aldri dele det med en levende sjel i et håp om at alle skal glemme det
2) blogge om det for å bearbeide traumet

Jeg velger, som dere sikkert har gjettet, det siste.


Vi har et opplegg på norskkurset med dagens nyhet, hvor studentene presenterer en nyhet fra avis eller tv. I dag hadde en av de mange pdh-studentene fra Gløshaugen med seg en avissak om norske studenters mattekunnskaper . Mens hun fniste litt av hvor ille det står til her i landet fortalte hun om norske elever som ikke klarte denne oppgaven: «På Dahl skole er det 135 jenter og 115 gutter. Hvor mange prosent av elevene er jenter?»


Studenten som presenterer nyheten fniser. De andre studentene ler. Det er da ikke mulig å ikke klare denne på strak arm?

Mens læreren kjenner rødmen komme mer og mer fram, mens hun desperat prøver å tenke ut et mulig svar....

(og selv etter en times skribling med penn og papir og utallige forsøk aner jeg fortsatt ikke hvordan dette skal være mulig...)

Og jeg var, faktisk, ganske god i matte på skolen. (men prosentregning har jeg aldri skjønt.. Makes NO sense!)

vokabulartrening

Lærerlivet er, som de fleste sikkert har oppfattet til nå, en av de store gledene mine i livet. Nå mens jeg var i Russland, og det var påske og diverse hadde studentene mine nesten en hel måned opphold i undervisninga. Du vet, studieuker... Og lærern savna "ungene sine" noe enormt! Så da jeg endelig fikk treffe dem igjen i går var jeg spent og glad. Spent på om de hadde studert i studieukene (svaret kan du jo gjette...), glad for å se dem igjen og for å få undervise igjen.

Men det blir jo nesten flaut når timen starter med dette fra en student: "You look nice today, with your hair like that. How can I say that? - you look nice-?"
Lærern rødmer noe vanvittig, blir litt stammende og smigra og svarer: "takk", før hun innser at hun må oversette komplimentet til seg selv: "Du er fin i dag"

"oh, it's so funny when you get shy and red like that.. whats it called?"

"Jeg er flau!", sier lærern og fortsetter: "og nå skal vi snakke om grammatikk."

Det er bra å ha noe trygt og kjent å gjemme seg bak!

Kjærestekjærleik

I rollene: En stk mannlig kjæreste med stor, blå tå etter et uhell på glatta. En stk dum kvinnelig kjæreste som ikke er så flink med dette med flørting.

Den kvinnelige kjæresten ser en fot som ligger midt på stuebordet, og tenker at den vil jeg ta på, så hun kliper tak i tærne og vrir rundt.

Mislykket flørting, definitivt!

topp kopp!

I går hadde jeg to nye, fine ting med meg på jobb. Litt sånn førsteskoledagstolt stemning, med andre ord.

Det ene var en Kopp, selvsagt med en stor, fin frosk på. Det andre var en Topp, ei skjorte, en bluse - kall det hva du vil, helt uten frosker.

I lunsjen kom komplimentet fra en kollega: "Å så fin Kopp du har, Heidi!"

Smigret smiler jeg og sier: "Tusen takk, jeg kjøpte den på Fretex, og så hjalp Mamma meg med å sy den inn litt..."

Plutselig hører jeg hele lunsjrommets latter, ser blikkene vendt mot Koppen og hører "ja, Toppen var også fin, den, men jeg la mest merke til froskeKoppen"

Man hører det man VIL høre, har jeg hørt...

(Senere på dagen kom en annen kollega og sa at Toppen var fin, men da var det nesten umulig å ikke rødme over rosen...huff...)

Velartikulerte Borghild

Jeg er fortsatt ganske flau etter i går, så da må det blogges.

En negativ konsekvens av jobben min, som jeg ikke hadde tenkt over før nå, er at nordmenn kan få tak i lydopptak jeg gjør til studentene....

Når jeg lager lydopptak til dem, snakker jeg saaaaaaaaaaaaaakte og uttaler alle lydene overdrevet tydelig, slik at det skal være lett å forstå. Lydopptakene burde ha privacy-setting og ikke kunne spilles for nordmenn, jeg tåler selv ikke å høre dem uten å rødme.

En av mine beste venner bor i kollektiv med en av studentene mine, og i går møttes de på kjøkkenet. Studenten hørte på mine fantastisk T - Y - D - E - L - I - G - E innlesinger av læreboktekster for å øve seg på norsk, og lot min gode venn høre dette. Jeg kan virkelig se for meg hvordan de sto der sammen og flira av meg! Fyyyy!

Så nå S - N - A - K - K - E - R vennen min sånn S - A -K - T - E og TYYYYYYDEELIIIGG til meg....

(Neste år skal jeg ikke la studentene få sånne lydfiler, best å unngå mer skam i livet...)

(ps. jeg forstår at dette muligens ikke er en flause som når helt opp til "Flause-spalten" i Girls eller tl-bladet, så bær over med meg)

Nei takk!

Jeg prøver å være flink og ikke ta pose på Rema hvis jeg ikke trenger den til søppel hjemme. Jeg ser heller ikke helt vitsen med å ta vare på kvitteringa for kjøp av en ananas og tre appelsiner.

"Neitakk", er altså mitt store mantra i dagligvarehandelen.

Jeg, kunden bak meg i køen og kassadama fikk oss virkelig en god latter i dag når jeg sa: "Neitakk" når hun ville gi meg de 300 kronene jeg akkurat hadde bedt om å få ta ut.

(og det var ei lang setning)

En spions bekjennelse

Det er ingen hemmelighet at jeg "smugleser" en hel del blogger. Jeg har ca 27 blogger i favorittene mine på Macen min. Og da er ikke de jeg har pekere (eller lenker...) til her inne tatt med. Jeg liker å spionere på livene til folk - alt fra de som skriver om den nyeste kjolen de har kjøpt seg, til de som blogger barnebilder. 

Men plutselig sto hun der, i levende live! Jenta jeg for bare et par dager siden så bilder av rett foran meg på skjermen! Jenta jeg føler jeg nesten kjenner fordi jeg har lest bloggen hennes en del ganger. 

Jeg følte meg nesten litt avslørt! Tenk om hun vet at jeg vet hvem hun er...? 

Til deg som "smugleser" bloggen min (for jeg HÅPER at du finnes!): Vær så snill, legg igjen en kommentar her, så vet jeg at du finnes... (eventuelt fortsett smuglesingen: jeg vet at jeg skal fortsette med min smuglesing..) 

Om å kunn klokka og min største (dyreste) flause noensinne

På mandag på norskkurset sku studentan mine lær å snakk om klokka på norsk. Dæm syns et va veldig rart at den ikke kan vær "tjue over", men da bi "ti på halv", men med litt øvelse og grubling skjønt dæm konseptet tell slutt.

Det som nok va en fordel, va at eg ikke sku undervis i klokka som sådan.. for det konseptet e nok litt for vanskelig for meg.

I går da eg la meg (alt for sein eller tidlig, ref. Anette sitt innlegg om kjipe tidligkvelda), tenkt eg på at det vart hardt i dag, sia eg sku ha førstetimen, og den bynn ca på den tia eg ha stått opp de siste dagan. Etter mye om og men fant eg no ut at for å rekk bussn som går halv åtte va det lurt å beregn litt god tid. Så eg hadd tid tell å stå lenge å sjå meg i speilet før eg sku gå. Så da satt eg vekkeklokka på 07.15.

JA - du lest riktig! 07.15. Det e ikke veldig god tid før en buss som går halv åtte.

Heldigvis e kroppen min ganske snill, så eg våkna helt av meg sjøl 06.22, sånn at eg faktisk rakk bussen likevel. Men det va ikke mi skyld, kan man si...

Det her fikk meg tell å tenk på nåkka som muligens e den største flausa eg ha gjort i mitt liv.

For to-tre år sia, da eg sku heim te påske med toget som går fra Trondheim kl 07.40. Og tenkt at for å ha god tid på stasjon sku eg ta taxi fra moholt klokka åtte.

Eg mått kjøp ny bilett med neste tog, for å si det sånn. Og når eg kom heim te påskebingo og bygdeglede, hadd Mamma vært snill nok tell å spre ryktet om det her tell absolutt kver eineste sjel som e innom bygda i påsken.. (Og det e ganske mange fleir enn de som bor der...)