Kirkenes!

En gang for lenge siden førte tilfeldigheter, flere tilfeldigheter og noen gode lykketreff sammen en gjeng. Noen har kommet til, andre har sklidd fra, men en liten kjerne er stabil. Internt heter gjengen "Rambos røde hær" - når jeg snakker med andre om den heter den ofte bare "Kirkenesgjengen min" fordi de fleste kommer herfra.

I helga har jeg endelig kommet meg på besøk til disse vennene. Jeg har opplevd ufattelig gjestfrihet (ville alle foreldre godtatt 5 overnattende vennegjester, samtidig som de har familie på besøk selv?), jeg har sett en god venn spille med bandet sitt, jeg har harry-handla i Finland (muligens enda mer Harry enn svenskehandel), jeg har vassa i Barentshavet på ei uendelig fin sandstrand, jeg har besøkt små og store bygder i nordøst, og jeg har sett litt av hva det vil si å være en grenseby mot Russland.

Så selv om sydenvarmen og storbyshoppinga ikke var det vi fikk med årets sommerferie, så anbefaler jeg faktisk alle å reise til Kirkenes. Også om man ikke har venner eller familie her. Da kan ingen lenger påstå at du ikke er ekte nordnorsk fordi Helgeland er så langt sør!

Muntligsensor

Nå vil jeg egentlig bare blogge fordi jeg synes at jeg er ganske kul, moderne og bissniss som sitter med macen i fanget på et hotellrom i Bergen mens jeg nipper til en kaffe fra Deli de Luca. (og litt fordi jeg er redd for å sovne nå, og våkne i femtida i natt hvis jeg ikke har noe å konse om).

Jeg er i den ekstremt regnvåte byen for å sensurere muntlig eksamen, og det har jeg gjort i hele dag. Studentene her er akkurat like søte og sjarmerende som studentene i Trondheim - og jeg blir litt rørt av å høre dem si: "Eg vet isje koffor..." Nydelige, nydelige bergensdialekten!

Og når det gjelder regnet, så hadde jeg forventa regn - men dette er over all forventning med obs-varsel på yr.no og sidelengs syndeflod med to meter sikt. Mye, selv for Bergen.

Mitt russiske eventyr

Universitetsbygget

Gjørmete gater

Nå har jeg vært tilbake fra mitt russiske eventyr i noen dager, og hele tida har jeg fundert på "det store blogginnlegget" om reisen. De gode formuleringene sitter ikke løst akkurat nå, så dere får bære over med meg.

Jeg ville bare la bloggleserne også få vite at alt gikk bra, men at ferdsel i det nordlige Russland uten å kunne språket definitivt ikke anbefales. Men gode guider/tolker og et åpent sinn gjør det meste mulig.

Jeg tok cirka en milliard bilder, spiste god mat til en billig penge på restaurant hver dag og hadde noen veldig hyggelige samtaler med de som snakket norsk eller engelsk.

Restaurantmeny på "nårsk" og "englisk"

пожалуйста

Hvordan skal dette gå? Jeg kan fire fraser på russisk: пожалуйста, спасибо, как дела og извините.

Klarer man seg med det? Please, takk, hvordan går det? og unnskyld...

Med tanke på at jeg skal dit som representant for det norske språket, og at de jeg skal møte faktisk snakker norsk - så bør det vel være nok. Så da kan jeg konsentrere meg om alle de andre tingene jeg er bekymra for med denne reisen:

- hvor mange par sko kan jeg behøve?

- hva skal skje alle dagene? kommer jeg til å være ute/inne/fin/sporty?

- har de bedre mat i Arkhangelsk enn de hadde da jeg var i Murmansk for noen år siden? (denne gangen har jeg fulgt rådet om å pakke knekkebrød i sekken...)

- kommer jeg utenom alle mytene jeg har hørt om vodkakultur? Jeg klarer IKKE å styrte et glass vodka bare fordi det er det høflige å gjøre.. Aldri!

- er opplegget jeg har planlagt for studentene for vanskelig? er det interessant? vet jeg nok til å kunne gjennomføre det? kommer de til å forstå norsken min? er de flinkere/dårligere enn studentene jeg er vant til? kommer lærerne til å bli skuffa og angre på at de inviterte meg? ohhh, så mange bekymringer...

Men mest av alt tenker jeg på hvor kult det er at jeg våget å svare på den e-posten, hvor bra det er at jeg får muligheten til å gjesteforelese i utlandet, hvor spennende det skal bli å se en del av verden som er så nær, men likevel så fjern - og hvor mye jeg kommer til å lære av å utsette meg selv for dette...

удача

Påske i byen

og ikke er asfalten bar en gang....

I år ble plutselig påskeuka så kort fordi jeg reiste på kosetur palmehelga og reiser på jobbetur allerede 2.påskedag - så da måtte jeg rett og slett droppe turen hjem til Nordsjona i favorittferien. Det går for det meste greit, jeg er travelt opptatt med jobbing og husarbeid og har masse venner som er her, men det er liksom ikke heeeelt det samme....

Jeg savner:

-skiturer til hytta, samtaler med trollene i fjellet og smaken av iskaldt vann fra et hull i isen.

-den første hestehoven i veikanten nedenfor naboen (eller håpet om den, det er fortsatt litt tidlig)

-mammas brød med pappas hjemmelagde sursild

og mest av alt: Påskebingoen... Begivenheten over alle begivenheter, påsken er virkelig ikke helt den samme uten...

(men meldinga fra mamma om at jeg hadde vunnet selv om jeg ikke var der hjalp bittelitt, og jeg må vel klare å få stekt noen vafler i løpet av påsken...?)

Reisedagbok

I helga var vi på årets store utenlandstur - fotballreise for å se favorittlaget*, Leeds.

Turen besto stort sett av det fine reiser består av: shopping, avslapping, mat, drikke, hotellrom og foto-moments, og så en liten fotballkamp midt i det hele.

Jeg tenkte å gi mine kjære blogglesere noen reisetips nå, en oppsummering av mange år med venninnereiser, kjærestereiser og enda flere kjærestereiser (beklager å meddele det til eventuelle single lesere av bloggen - kjærestereiser er de beste!)

1) Mannen må til enhver tid huske å gi dama nok mat og drikke - ikke la henne få anledning til å bli sulten, det vil som oftest gå ut over ham...

2) I forkant av shoppeøkter bør mannen og dama finne en passende pub i nærheten av de beste butikkene og avtale tidspunkt for møtet der. Shoppingen bør definitivt ikke skje sammen, og det er bra at mannen har et sted å slå seg ned når han er trøtt av for mange gale shoppere - og de bør selge lysebrun drikke i halvlitersglass...

3) Hvis man ikke har bestilt frokost på hotellet, bør man ha kjeks, banan eller noe annet spiselig på rommet - så mannen har noe å pakke i dama mens han somler med å komme seg opp om mårran (se forøvrig punkt 1).

4) Når en fotballstadion skal besøkes, er det av ytterste viktighet at dama får lov til å komme i siste liten og slipper å oppholde seg for lenge blant hylende horder.

5) Hotell-livet: Ved innsjekk er det greit å reservere rommet i navnet til den med enklest etternavn - helst den som ikke har Æ, Ø eller Å i navnet. Mens man har den store kofferten med seg, tar man heisen opp til rommet - men GÅR ned, slik at den hysteriske** lærer rømingsveien i tilfelle hun på noe tidspunkt vil gå alene opp på rommet. Be ALLTID om to nøkkelkort, slik at det er mulig. Ved utsjekk, rydd rommet uten et ord - pakk koffertene på rekordtid, ta en nøye sjekk av hotellsafen, hylla på badet og under puta i senga. Legg alt søppel i papirkurven, ville du likt å rydde tomflasker og kvitteringer fra hele gulvet på gjesterommene hvis du var stuepike?

6) Mat: Diskuter dagens meny på forhånd, men vær alltid åpen for endringer. Ikke spis den samme typen mat hver dag, og ta minst én dag i løpet av turen med dyrere mat, ei hel vinflaske og musserende til dessert.

7) Snakk gjerne med folk på nabobordet hvis du er på et sted der det passer seg. En god samtalestarter er: "Where are you from?" - oppfulgt av noen velvalgte ord om det lokale fotballaget på dette stedet***. Det funker neste uansett om de du snakker med et interessert i fotball eller ikke. Det er i de gode samtalene de gode reiseopplevelsene ligger.

8) Enjoy! Gjør akkurat det du har lyst til, men tenk på ordet DU som noe som inneholder flere enn èn. "Det heiter ikkje eg no lenger, heretter heiter det vi..."

God tur, for meg er det under ei uke til neste reise, og den inneholder så mye skrekk og glede at jeg snart skal blogge et eget innlegg om det...

*favorittlaget til deler av reisefølget. Deler av reisefølget stiller seg nøytrale til alt som har med fotball å gjøre.

**det er ikke hysterisk, egentlig. Heiser er, på samme måte som fly, potensielle dødsfeller, og det er best å unngå!

***Dette forutsetter selvsagt at man har denne kunnskapen, slik som mitt reisefølge oftest har.

En norsklærer på tur

I høst kom en e-post til alle kollegene på jobb. Et universitet i nabolandet (det store nabolandet med det veldig, veldig fremmede språket) ønsket seg gjesteforelesere på norskkursene sine. Jeg svarte, og nå er jeg i gang med billettbestilling, visumformalia og invitasjonsbrev.

2. påskedag setter jeg meg på flyet for å dra til Arkhangelsk og spre min kunnskap om norsk språk til det jeg håper er overivrige, superengasjerte og motiverte studenter.

*sommerfugler i magen*

Det jeg enda ikke har helt klart for meg, er HVA jeg skal snakke om. Noen ideer? :)

det eksotiske grannlandet

Husker dere barndommens handleturer til Sverige? Enten det var kjøtt- og tobakksturer med familien, eller korpsturer/fotballturer/klasseturer - det var noe eget med å komme til Utlandet. Til Sverige. Til Konsum.

På Konsum hadde de så mye spennende. Smågodt, selvfølgelig. I alle farger, grønn, gul, rød, til og med BLÅTT godteri - og så billig som det var! Her var det bare å forsyne seg grådig! Pringles - potetgullet som kom i boks i stedet for pose. Polarbrød - brødet som smakte så godt med Nugatti på (eller, enda bedre, med falukorven som selvsagt også ble innkjøpt på utenlandsreisen).

For ikke å glemme Kex. Denne vidunderlige sjokoladen. Helt perfekt mengde kjeks dekket med sjokolade som smelter, i hånda eller på tunga.

Nå kan jeg kjøpe blått godteri, Pringles, Polarbrød og Falukorv på Rema 1000 - og Kex skal jeg ikke lenger enn til IKEA eller JULA for å få tak i. Midt i min egen by. Hva er da igjen av det eksotiske? Hva har de som ikke vi har? Jeg savner det eksotiske Sverige!

(men jeg har enda til gode å finne den herlige blå brusen "Blå Hallon" som vi drakk litervis av på korpsturen til Lycksele på Rema 1000 - elle rnåtidens Konsum, for den saks skyld...)

Ferien er over!

Ferien min er i dette øyeblikket over. Jeg strekker den i det lengste ved å ikke legge meg tidlig, slik jeg hadde planlagt.

Årets ferie bør huskes for dette, og litt til:

- Å lese en meny på nederlandsk kan fortsatt få det til å krible i magen

- By-til-by-ferie i perfekt klima og med perfekt reisefølge

- Laaaaaaaange, perfekte kafèdager med gode Trondheimsvenner

- Tv-seriemaraton med Six feet under på dvd.

- Forandringer og triste avskjeder... Stine og Anette: Det er bare "på gjensyn", men jeg kommer til å savne at dere finnes i verdens beste by!

Den siste, lille reisebloggen fra ferien:

For 8 år siden reiste jeg til Brussel på studietur med folkehøgskolen min, og årets ferie ga mange flashbacks dit. Jeg måtta tilbake til noen steder, husket brått at jeg hadde vært noen steder og ble minnet om klassekameratene jeg var på studietur sammen med. Ikke minst ble jeg sjokkert og litt skremt over tiden... det er 8 år siden jeg var folkehøgskoleelev. 8 år siden jeg opplevde verden utenfor hjembyen, 8 år siden jeg innså at jeg er en sånn som ikke skal tilbake, en sånn som må ha noe annet, noe mer.