Den evinnelige diskusjonen i lunsjen...

Jeg blir så lei, så ufattelig lei. Hver gang noen tror de er nytenkende og interessante og bruker anledningen til å kritisere vår tids største samfunnsfiender: Facebook og blogger - blogger automatisk brukt synonymt med "rosablogg" (igjen underforstått unge jenter som skriver om mote, sminke og hverdag).

Jeg er fullstendig klar over at det finnes blogger som er både mer og mindre intelligente enn min, så dette er på ingen måte et forsvar for min blogg. Jeg er også klar over at noen føler at facebook og nett gjør at de er mindre sosiale face to face. Min erfaring er imidlertid motsatt: De vennene mine som er lettest å få ut av huset for å treffe sosialt, er også de som er mest aktive på nett. Det er faktisk ganske naturlig å kombinere disse to. Nettet blir et supplement til vanlig kontakt, ikke en erstatning.

Det verste er at jeg stadig ender med å si i mot disse folkene, de som bare måååå rakke ned på alle bloggere, som tror blogg er synonymt med mote, og mote er synonymt med idiotisk (hvem fikk forresten definere det sånn?)

Hvorfor kan jeg ikke bare bite det i meg og tenke at de er for trangsynte til å fortjene min energi?

internettavhengighet

Nå er det ca 2 døgn til jeg går ut døra hjemme med den enorme tursekken på ryggen og setter meg på bussen til ytterste nordligste nordtrøndelag for å dra på speiderleir. Jeg har mistet kontrollen over hva jeg burde gjort, skulle gjort og må gjøre - og begynt å konsentrere meg om de virkelig store bekymringene: 2 uker på speiderleir betyr 2 uker uten daglig e-post, blogg, twitter, facebook... *ops*

Sa noen rehab?

Bloggkompliment

I går ble jeg nesten litt rørt av et* kompliment jeg fikk. Samtalen gikk om bloggsjangre, noen tror at blogg er det samme som motevrøvl, og vi som faktisk er nettbrukere prøvde å korrigere med å fortelle om noen av de fantstiske bloggene som finnes, for eksempel dette strålende innlegget på Maddam. 

Så kom det, komplimentet. "Først og fremst vil jeg skrive fagblogg, om språk og jobb og viktige ting. Men jeg er jo mer enn det, kattene mine, morsomheter som skjer på reise og sånt.. Og når jeg leste bloggen din, så så jeg at det var mulig å kombinere ulikt innhold" (gjengitt fritt etter hukommelsen, men meningsinnholdet er det samme).

Det var det fineste blogg-komplimentet jeg noen gang har fått - og jeg sier bare: keep it up, bloggers! Ikke la skeptikerne** hevde at det bare er fjorten år gamle jenter som skriver om sminke som er bloggere***.

Fotnoter: 
* Jeg vet at kompliment i følge ordboka er hankjønn (en kompliment), men jeg boikotter rettskrivinga og går for talemålsnær variant i dette tilfellet. "en kompliment" - det er verre enn "et hamster".   (som forøvrig ikke stemmer med ordboka)
** Skeptiker i betydningen internett-skeptisk, ikke skeptiker i betydningen skeptisk til natur"medisin".  
*** Det skal også være sagt at jeg synes fjortenåringene som skriver sminkeblogger kritiseres alt for mye - hvorfor er deres interesser så mye mindre "viktige" enn andres? 

sin!

(beklager blogghyppigheten, jeg trenger å komme back in the game, og nå strømmer de elendige ideene på)

I dag strevde jeg med å lage ei logisk eksempelsetning som oppfylte disse kriteriene:
- leddsetning, men ikke at-setning
- subjektet i helsetninga, men ikke leddsetninga, skulle "eie" et objekt - som igjen skulle ha eiendomspronomen i tredje person i seg.

Jeg kom til slutt (etter tre hyperaktive løpeturer inn til en kollega) fram til denne:
"Anna må rydde fordi Peter kommer på besøk på hybelen hennes i kveld"

Nå spratt jeg akkurat opp fra sofaen for å notere ned ei setning fra en reklame: "Vi kårer en vinner som får mulighet til å pusse opp skolen sin", og prøvde så å skrive den om med samme struktur men enklere vokabular. Nå har vi:

"Anna ser en mann som leser boka si/hennes"

Oh, disse deilige refleksivene!

Reisedagbok

I helga var vi på årets store utenlandstur - fotballreise for å se favorittlaget*, Leeds.

Turen besto stort sett av det fine reiser består av: shopping, avslapping, mat, drikke, hotellrom og foto-moments, og så en liten fotballkamp midt i det hele.

Jeg tenkte å gi mine kjære blogglesere noen reisetips nå, en oppsummering av mange år med venninnereiser, kjærestereiser og enda flere kjærestereiser (beklager å meddele det til eventuelle single lesere av bloggen - kjærestereiser er de beste!)

1) Mannen må til enhver tid huske å gi dama nok mat og drikke - ikke la henne få anledning til å bli sulten, det vil som oftest gå ut over ham...

2) I forkant av shoppeøkter bør mannen og dama finne en passende pub i nærheten av de beste butikkene og avtale tidspunkt for møtet der. Shoppingen bør definitivt ikke skje sammen, og det er bra at mannen har et sted å slå seg ned når han er trøtt av for mange gale shoppere - og de bør selge lysebrun drikke i halvlitersglass...

3) Hvis man ikke har bestilt frokost på hotellet, bør man ha kjeks, banan eller noe annet spiselig på rommet - så mannen har noe å pakke i dama mens han somler med å komme seg opp om mårran (se forøvrig punkt 1).

4) Når en fotballstadion skal besøkes, er det av ytterste viktighet at dama får lov til å komme i siste liten og slipper å oppholde seg for lenge blant hylende horder.

5) Hotell-livet: Ved innsjekk er det greit å reservere rommet i navnet til den med enklest etternavn - helst den som ikke har Æ, Ø eller Å i navnet. Mens man har den store kofferten med seg, tar man heisen opp til rommet - men GÅR ned, slik at den hysteriske** lærer rømingsveien i tilfelle hun på noe tidspunkt vil gå alene opp på rommet. Be ALLTID om to nøkkelkort, slik at det er mulig. Ved utsjekk, rydd rommet uten et ord - pakk koffertene på rekordtid, ta en nøye sjekk av hotellsafen, hylla på badet og under puta i senga. Legg alt søppel i papirkurven, ville du likt å rydde tomflasker og kvitteringer fra hele gulvet på gjesterommene hvis du var stuepike?

6) Mat: Diskuter dagens meny på forhånd, men vær alltid åpen for endringer. Ikke spis den samme typen mat hver dag, og ta minst én dag i løpet av turen med dyrere mat, ei hel vinflaske og musserende til dessert.

7) Snakk gjerne med folk på nabobordet hvis du er på et sted der det passer seg. En god samtalestarter er: "Where are you from?" - oppfulgt av noen velvalgte ord om det lokale fotballaget på dette stedet***. Det funker neste uansett om de du snakker med et interessert i fotball eller ikke. Det er i de gode samtalene de gode reiseopplevelsene ligger.

8) Enjoy! Gjør akkurat det du har lyst til, men tenk på ordet DU som noe som inneholder flere enn èn. "Det heiter ikkje eg no lenger, heretter heiter det vi..."

God tur, for meg er det under ei uke til neste reise, og den inneholder så mye skrekk og glede at jeg snart skal blogge et eget innlegg om det...

*favorittlaget til deler av reisefølget. Deler av reisefølget stiller seg nøytrale til alt som har med fotball å gjøre.

**det er ikke hysterisk, egentlig. Heiser er, på samme måte som fly, potensielle dødsfeller, og det er best å unngå!

***Dette forutsetter selvsagt at man har denne kunnskapen, slik som mitt reisefølge oftest har.

tweets?

For ei stund siden bestemte jeg meg for å begynne å følge litt mer med på Twitter. Hovedsakelig fordi jeg irriterte meg over at facebookvennene mine deler for lite - og jeg trenger underholdning i hverdagen.

Planen var spesielt å finne flere interessante blogger, nettsider og avisartikler. Gjøre det lettere å følge med på nettet.

Fortsatt er jeg i tvil om hva jeg skal med twitter, men jeg har funnet noen nye blogger - spesielt om feminisme, bøker og samfunnsdebatt, og kanskje fått et par nye lesere på min bokblogg?

I dag oppdaget jeg initiativet Les for en god sak 2012.

Jeg kaster meg på, og lover at når desember kommer, skal jeg gi 5 kroner for hver bok jeg har lest i 2012 til Røde Kors. Vil du følge utfordringen? Du kan velge organisasjon selv, men poenget er at lesingen skal være med på å bidra bittelitt til en bedre verden.

Og du kan følge meg på @HeidiBorghild

Facebookgleder og andre gleder

En av de virkelig stilige tingene med facebook er muligheten til multitasking. Jeg kan skrive på chatten med én om tull og tøys, én annen om noe alvorlig, og samtidig sende og motta meldinger om litteratur, politikk eller noe annet seriøst - samtidig som jeg "liker" eller kommenterer feriebilder og mer eller mindre vesentlige statusrapporter og planlegger neste ukes sosiale begivenheter.

Og alt skjer mens favorittserien durer på tven foran meg, og jeg småleser et par nettaviser og sjekker om noen av bloggene jeg følger har blitt oppdatert.

Et barn av min tid??

På kjærestetur i heimbygda

hånd i hånd i fjæresteinene...

hun: "du som er geolog og greier, hva slags stein er den store, hvite der borte?"

han: "eh.. isopor"

Dette innlegget prøvde jeg forøvrig å blogge fra mammas nykjøpte iPad fordi jeg var for lat til å gå opp på soverommet og hente min egen data, men iPaden ville ikke la meg skrive - om det var meg, blogspot eller isopor den ikke likte, er uvisst.

Påsken har vært veldig upåskete, og veldig påskete - samtidig. Vi har vært på bingo, uten å vinne, vi har grillet pølser og spist kvikklunsj - men i fjæra i stedet for på fjellet. Mest av alt har vi kost oss, slappa av og virkelig, virkelig ikke tenkt en eneste fornuftig tanke hele påsken (hvis man da ikke regner ca 1000 spørsmål quizing som fornuftig, da)

Det er ikke alltid like lett

Jeg har besøk, og i går, i fnisende jentehumør fikk jeg høre en ny vits. Jeg ler fortsatt. (og der kom blogginga på engelsk som alle har ventet på)

"There was an American, an Englishman and a Chinese man all stranded on a desert island after a terrible plane crash.

The American being the usual loud, bossy American took charge, he stood up on the beach and said "Right you, Chinese man, you go and get supplies, you Englishman, you go and catch some fish, I'll stay here and build us a shelter for the night".

When he saw that the evening was approaching the American looked at the hut he had built out driftwood and palm leaves and thought, "Right, that's great I think I'll go and find the others".

He wandered down the beach looking for them. Just after he walked around the first headland he found the Englishman sitting on a rock, he had caught loads of fish with a simple fishing line he had fashioned out of materials found on the sea shore.

They picked up the fish between them and then they went to find the chinese man, but they couldn't find him anywhere. They were searching for hours until finally they spotted a shallow set of footprints along the beach, they followed these footprints until they noticed them lead into the deep dark jungle. They were following the footprints deep into the jungle, past small streams, over fallen trees and past colonies of monkies when suddenly the Chinese man jumped out shouting "SUPLIZE!""

Det ER morsomt, sant? :D

Aprilspøk

Denne bloggen kunne ha vært en aprilspøk. Første april 2008 opprettet jeg den, og siden har jeg plaget dere med jevnlige oppdateringer om mer og mindre meninsgsløse temaer - i tre hele år.

Takk for at dere gidder å bruke tid på å lese tankene mine.

Dagens beste aprilspøk sto kollegaen min for, ei dame på ca femti år. Vi har vært på seminar med jobben på et lite sted på landet siden i går, og i dag morges starta hun dagen med å sende sms til mannen sin: "Jeg blir kanskje litt forsinka inn til byen igjen, havna i fyllearresten i går"

Mannen ringte med en gang, helt sjokkert, og i det hun hiksta fram et "Aprilsnarr" slapp hele kollegiet latteren løs i et skikkelig gapskratt. Det kommer til å bli en klassiker!

lesehesten

skulle kike litt innom bokbloggen sin - og oppdager at teksten er bytta ut med ekstremt mange ääää og à og s og $ og % og diverse andre tegn jeg rett og slett ikke har skrevet....

SHIT, så nervøs jeg ble!!!

Etter litt panikk og dommedagsprofeti og en restart av nettleseren ordna det seg heldigvis og hjertet mitt kunne begynne å pumpe normalt igjen.

så, nå lurer jeg på: Vet noen hvordan det er lurt å ta backup av bloggen? Hvis noe skulle skje, vil jeg gjerne ha en kopi....

pjuhhh...

Hvorfor blogge?

Hva er egentlig vitsen?

Jeg leser stadig vekk blogger som er opptatt av at de vil noe med bloggen sin. Blogger som, med et spark til se såkalte rosabloggene, poengterer at bloggere som bare skriver om sitt eget liv er en forstyrrelse i blogglandskapet.

Denne bloggen er så langt fra rosa som man kan komme - men den handler likevel om livet mitt. Det er ikke mye politikk, seriøs tenkning eller meningsfull debatt her. Har den da livets rett? Leserskaren begrenser seg (såvidt meg bekjent*) til venner og familie. Er den da bare et "julebrev" i moderne form? (og er det i såfall så ille?)

Ai dånt knåw, altså... Men, jeg slutter ikke likevel. Uten ambisjoner om å "ta over" den norske medievirkeligheten, uten ambisjoner om å utgi en bok basert på bloggen, uten ambisjoner overhodet - fortsetter jeg.

(Og jeg fortsetter å lese et stort antall andre personlige blogger, politiske blogger, bokblogger, meningsbærende blogger, mammablogger, rosablogger og forfatterblogger - og koser meg med det. Interiørbloggene, derimot, de fanger meg aldri!)

(* hvis du leser dette og ikke har samme etternavn eller mastergrad som meg - legg igjen en kommentar, det er gøy å vite om deg!)

Hva er bloggverdig? 

"det skjer jo itj nå bloggverdig i livet mitt før tia" (anonym Skauning) 

"jeg syns jeg har vært flink, blogga flere ganger denne uka" (anonym person fra skien*)

"unnskyld at jeg blogga dette innlegget, ser nå at det var helt forferdelig" (anonym nordsjonværing) 

Vi (eller bare jeg?) sjekker innom bloggene flere ganger daglig i et desperat håp om en to minutters pause fra plikt og mas, oppdatering om de andres liv, tanker og funderinger. Men så er det ingen som har blogga. Det forklares med "bloggtørke" dette innbitte begrepet som rammer oss alle innimellom. Men kanskje setter vi for store krav til hva vi publiserer? Når lesernes krav rett og slett er en unnskyldning for å ta pause et par minutter mens man leser noe som ikke handler om pedagogikk, sosiolingvistikk, lyrikk eller litteratur, eller er ønsket  rett og slett en pause fra oppvasken..? 

Dagens oppfordring er derfor: Blogg om noe totalt meningsløst, sånn at mine siste dagers om student lyses opp av de strålende bloggene deres!!! :) 

*hva kalles personer fra Skien? Skiensere? Skiensværinger? Skiening? Skiløpere? 

P.S.: Dette er et eksempel på en slik meningsløs blogg! Takk for meg! 

And she wishes today was one year ago...

Hold på denne følelsen, tenkte jeg. Jeg gikk gjennom gatene, nynnet inni meg på en sang - jeg vet ikke om jeg tør innrømme hvilken. Men den er på Trøndersk - og jeg blir bare mer og mer glad i Trøndelag. Trivelige, herlige, sjarmerende, koselige Trondheim, "byn æ bor i". 

Æ ha blitt gla i byn æ bor i! 

Jeg håper - at jeg får bo her i mange år. At jeg får lov til å bli enda mer lommekjent i det som etterhvert har blitt "min by". 

Men jeg håper virkelig ikke -  at jeg skal begynne å si Æ... 

(nå tenker du; "hva har dette med tittelen på innlegget å gjøre?"  for den observante leser er det en annen sang jeg pleier å nynne litt på - oftest når jeg er i betraktelig mindre godt humør enn jeg er i dag. Men jeg følte virkelig for å minne mine kjære lesere på blogginnlegget som ble skrevet for nøyaktig ett år siden - da jeg akkurat var kommet hjem fra en flott ferie i ROMA!!! )

les, le - og tenk på at du sikkert ikke ser så verst ut likevel:) 

pause?

Skriver liste. Ti punkter med ting som må gjøres før 3.juni. Fiks på den teksten, gi respons til den teksten, skriv den teksten, fiks på den teksten (og så videre).

Innser at alt som står øverst på lista krever en utskrift. Går på MSN - presenterer problemet for min kompanjong A: "Jeg har to alternativer: lang pause til i mårra, eller bussen til dragvoll for utskrift".

Svaret: "Ingen tar buss til dragvoll! Da slipper du gjøre mer i dag!"

Så nå er det pause. Hoppe gjennom dusjen, ta på noe finere enn joggebukse og gå tur. Av den trivelige typen som ender på mitt favorittsted: biblioteket. Der skal jeg hente en bunke bøker som kan bli til nye blogginnlegg på bokbloggen.

(og ja, til Maggies store skuffelse, og As store sjokk, (og alle andres glede?) - jeg har begynt å skrive "jeg" og å ha endelser på ordene mine. Kutter rett og slett ut apokopen og skriver bokmål - fordi jeg er ambisiøs:

X says:

jeg slutta å lese en blogg fordi den ble skrevet på dialekt. ble så slitsomt. men det var rogalandsdialekt vel og merke....umulig å lese for utenforstående

[12:23:50]

Borghild . says:

rogaland e hæslig.

[12:23:55]

Borghild . says:

(saklig)

[12:24:15]

Borghild . says:

men, ja, d va d eg tenkt på. ha blitt litt pr-kåt i det siste og vil ha lesera fra heile verden (eller landet)

Så: Den Pr-kåte, overambisiøse bloggeren har skifta fra nordsjonsk til bokmål, blir det neste engelsk? )

En spions bekjennelse

Det er ingen hemmelighet at jeg "smugleser" en hel del blogger. Jeg har ca 27 blogger i favorittene mine på Macen min. Og da er ikke de jeg har pekere (eller lenker...) til her inne tatt med. Jeg liker å spionere på livene til folk - alt fra de som skriver om den nyeste kjolen de har kjøpt seg, til de som blogger barnebilder. 

Men plutselig sto hun der, i levende live! Jenta jeg for bare et par dager siden så bilder av rett foran meg på skjermen! Jenta jeg føler jeg nesten kjenner fordi jeg har lest bloggen hennes en del ganger. 

Jeg følte meg nesten litt avslørt! Tenk om hun vet at jeg vet hvem hun er...? 

Til deg som "smugleser" bloggen min (for jeg HÅPER at du finnes!): Vær så snill, legg igjen en kommentar her, så vet jeg at du finnes... (eventuelt fortsett smuglesingen: jeg vet at jeg skal fortsette med min smuglesing..) 

Hurra!

Bloggen har bursdag! 

For nøyaktig 1 år sia starta eg, med det her lettere ironiske (vanskelige) førsteinnlegget. Det gikk ikke lang tid før ironien va lagt på hylla, og mitt sanne, bittre jeg kom fram i lyset. Eg levert masteroppgava - og får fortsatt et sug i magen når eg tenk på det. Eg ha utvikla meg, og lært at det ikke e umulig å lag linka i blogginnlegg.. eg ha tell å med lært meg å legg inn bilda i bloggen. reine teknologividunderet ha eg blitt... 

det siste året ha handla mye om PPU, 

 og at vi ha kjøpt oss leilighet. 

Eg bi glad og lei meg og hyper og alt på en gang av å les gjennom blogginnleggan fra det siste året - alt kjæm tellbake gjennom mimring i bloggen:) 

Eg ha ikke angra, og eg kjæm nok forhåpentligvis ikke tell å slutt med det første. Verken med den her, eller den andre bloggen min (sjøl om tjukkelsen på bøkern gjør at det blogges sjeldner der enn her..) 

Kjære Maggoten min:)

Ingen fare, eg ha IKKE vørte Bokmålsborghild* - men når eg prøv å vær interessant og kunstnerisk og litterær skriv eg på bokmål i stedet for dialekt. men alt som e vanlig blogging kommer fortsatt te å vær skrevet med mi fantastiske hybriddialekt. 

(Og kjære Åshild: Eg håp ikke det her skap trøbbel for oppgava di - du kan gladelig se bort fra den her typen skille mellom dialekt og standard, sånn at du slepp å skriv om enda en måte å velg skriftspråk. (eller kanskje det e vanlig å skill sånn??)) 

*Veldig, veldig fint kallenavn dessverre - Men eg e Ranværingsborghild, eventuelt Sjonværingsborghild. Eg burde ha hatt et navn på S. hadd det vært eg som hadd "sildabloggen", så kunn eg ha vært Sjonværingssilda - det e et fint navn det. No ska eg avslutt før det her bi slitsomt. 

godteristreik, godteristopp, sukkerstopp, et liv uten godis osv....

Som nån av dåkk sikert ha fått med dåkk, driv eg med et prosjekt "ikke spise godteri". Reglan e enkel: eg har ikke lov å spis godteri, kake eller potetgull, drikk brus eller kakao. Utenom den 1. i kver måned (no ha eg bare holdt på sia midt i januar, sånn at eg bare ha hatt én sånn "godteridag" der alt va lov. Eg gled meg tell den neste! Veldig! 

Konsekvensan av det her prosjektet e blant anna en indre trang tell å slå alle som går rundt med ei flaska med svart lykke (også kjent som kapitalistisk sukkervann). Spesielt merk eg at en tur på Rema e en prøvelse utenom det vanlige. Folk kjøp Grandis og Cola tell middag, mens eg hamster frukt og grønnsaker som en gal. 

I helga ha reglan for det her prosjektet vørte bøyd og vrengt på ganske kraftig, men eg trøst meg med at eg tross alt ha holdt meg tell MINDRE enn det som villa vært normalt for en måned sia.. 

eg vil egentlig bare hør at eg e flenk, sånn at eg kanskje klar å hold ut litt tell.... 

(ja, den kakaoen i lunsjen i dag va et kraftig overtramp) 

(no må da de som mas om fleire blogginnlegg vær fornøyd...?) 

bortskjæmt?

Kjøkkenvinduet ha fått nye* gardina. Stuevinduan ha fått nye gardinstenger og de stygge trekvite stengern e hevet i boden. Drillen hadd akkurat strøm tell å ** få hengt opp gardinskinne på alle vinduan nede i kjellern, så om ikke lenge kan vi ha det mørkt på soverommet. 

No sett eg på nettet, fordi dæm "glømt" det mobile bredbåndet sitt her. uuuuuuups... 

enkelte*** hevd eg e bortskjemt. eg hevd at eg har snille foreldra. Mamma likt ikke at eg sa "takk for alt" i går - så eg ska ikke skriv det... ****,*****

*sydd på min nye PFAFF Hobby 1122 - verdens beste bursdagsgave på forskudd.

** eg bruk den subjektsløse infinitivssetninga, da kan det framstå som om det va EG som skrudd opp gardinskinnen, men det ska vær sekkert at han pappa ha hatt nok å gjør mens han ha vørre her...

***les: håvard

****Takk for all hjelp, alt dåkk gir meg, og ikke minst for at dåkk ha lært meg både å bruk drill og symaskin med den største selvfølge...

***** siden blogging i utgangspunktet e herming etter anette, så ha eg no begynnt å herm med bruk av fotnota og. takk for meg.