LYKKEN

I postkassa lå det ei rød rose.

Jeg gikk inn, kjente lukta av grønnsåpe og så skinnende rene gulv. På kjøkkenbordet sto tre røde roser i en vase, og under lå det et langt brev. Et brev om 8 år sammen. Til slutt var det et lite quiz-spørsmål, og tre konvolutter. Jeg åpna riktig konvolutt og fikk beskjed om å finne neste hint nede på soverommet. Så gikk jeg fra rom til rom, svarte på søte spørsmål om oss og lurte på hva som var på gang.

Den ene lappen lå i kjøleskapet, og der sto det: "drikk litt cava nå", så da gjorde jeg det... Den siste lappen var den søteste, der sto det:

Vil du gifte deg med meg? 
Ta med svaret og kom på bryggen asian cooking, jeg har reservert bord der til 18:30. Venter i SPENNING.... 

Så da drakk jeg mer cava, jubla, løp rundt i leiligheta og dansa, motsto fristelsen til å ringe en av mine beste venner, og begynte å ordne meg for noe helt annet enn jeg hadde forventet av kvelden!

At middagen var en av de beste datene jeg har vært på i mitt liv, er vel unødvendig å si...

Etter maten sa han at vi måtte hjem for å hente et kredittkort - han hadde betalt "neste punkt på programmet" med det, og hadde glemt det hjemme. Sa han..

Inn døra hjemme - fullt hus! (så godt som) alle vennene våre var her. Jeg fikk enda et glass cava, masse klemmer og vill jubel. Og jeg var så overraska at jeg nesten ikke klarte å puste.

Det er ikke vanskelig å si JA når man får lov til å gifte seg med den snilleste og beste mannen noen kan tenke seg...

Jeg er så lykkelig! 


og dette skriver gutta på bloggen sin om dette...

Snø-eufori!

Følelsen av å våkne før seks fordi du gleder deg til å se ut av vinduet. Følelsen når bilene utenfor er dekket av et lag tykk, hvit snø og det stadig daler ned store snøfnugg. Følelsen når du bøyer deg ned og lager den første snøballen og kaster på deg selv. Følelsen når verden er hvit og norskkurset blir til snøballkrig. Følelsen av lykke!

SNØ, folkens!

Hadde bare verden kunne forblitt så vakker!

når skal du stå opp?

Samtale mellom samboerne: 

Mannen: Når skal du opp i mårratidlig, da?
Dama: Nja, får se.. Setter vel klokka på seks, som vanlig, og så står opp nærmere sju. Jeg liker å snooze litt...
Mannen: HVA?? Liker du å SNUSE om mårran??? Når begynte DU med det?

(Sånt som egner seg best til å gjengi i skrift)

Lange og korte vokaler

I dag hadde jeg ei sånn undervisningsøkt der alle storkoser seg, latteren sitter løst og studentene begynner å bli klare for å slå av en spøk på andrespråket. Det er så herlig. 

Først repeterer vi litt om lange og korte vokaler - i forbindelse med forskjellen mellom gul og gull (guuuuuuuul og gull).

Litt senere kommer spørsmålet: "Hva betyr laken?"

Sheet.

Uttalt: "Shiiiiiiiiiiiiiiit"

for det ville jo vært dumt om man hadde "shit" i senga når man sov...

Gavekultur

Det er mye som kan sies om norske høflighetsvaner, om den norske einstøingen og om sosialt klønete nordboere.

Her om dagen innså jeg en annen egenskap vi ikke har innøvd: Evnen til å gi, og få gaver.

Da jeg reiste til Russland i vår, fikk jeg vite at russerne er glade i gaver. Så jeg pakket kofferten full av bøker, melkesjokolade og brunost og var klar til å dele ut. Men hvordan gjør man det? Når? Hva sier man? Til hvem? Så mange tanker... noe klarte jeg å bli kvitt, men noe ble faktisk med hjem igjen fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle takle denne vanskelige sosiale situasjonen.

Men jeg fikk gaver.. i massevis...

Og på andre forelesning i høst kom det enda en gave:
"Jeg vet jo at du liker sjokolade, så jeg kjøpte favorittsjokoladen min til deg i Russland. Takk for at du er en så snill lærer!"

Læreren smelter, blir flauere enn noensinne og vet virkelig ikke hva hun skal si... Og da faller tanken inn i hodet mitt: dette er en sosial ferdighet jeg rett og slett ikke har. Hva sier man når man får ei gave? Hva gjør man? Herregud...!

(Joda, jeg klarte da å strotre fram et "takk" og gi fyren en klem).

Studentbyen Trondheim

ENDELIG er sommerdvalen over, folk begynner å komme tilbake til byen og gatene fylles med liv igjen. Jeg elsker det!

På bussen til Dragvoll hender det at jeg må dele sete med noen. Det måtte jeg IKKE i juli, for å si det sånn.... (og nå går det faktisk mer enn én buss i timen, pur lykke!)

Gata på Dragvoll oversvømmes av stakkars forvirra, grusomt unge, nye studenter. De har korte shorts, t-skjorter fra folkehøgskolen og superstyla hår. De bærer på bunker med pensumlister, informasjonsfoldere, navnelister og har hjertet i halsen mens de prøver å finne sin plass i kaoset. Noen kjøper pensum og gleder seg til å komme i gang med noe voksent og spennende. Noen planlegger fadderfesting og fortsettelse av russetida. Noen flyter med strømmen og prøver å forsvinne, mens andre gjør alt for å være like synlige som de var på gymnaset.

Fra leilighetene på Møllenberg syder glade sommerlåter til langt på natt som om fest på mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag OG lørdag var den mest naturlige ting i verden. I spissen på hver fest står et par med matchende t-skjorter. "Fadder", står det, og de prøver desperat å virke verdensvante, erfarne og voksne. Selv om de bare har bodd et lite år i Trondheim og innerst inne vet at det fortsatt er mye som gjenstår før de finner ut hva de egentlig driver med her.

Og selvsagt skinner sola. Immatrikuleringsuka og finvær er rett og slett en uslåelig tradisjon i verdens beste by!

Kirkenes!

En gang for lenge siden førte tilfeldigheter, flere tilfeldigheter og noen gode lykketreff sammen en gjeng. Noen har kommet til, andre har sklidd fra, men en liten kjerne er stabil. Internt heter gjengen "Rambos røde hær" - når jeg snakker med andre om den heter den ofte bare "Kirkenesgjengen min" fordi de fleste kommer herfra.

I helga har jeg endelig kommet meg på besøk til disse vennene. Jeg har opplevd ufattelig gjestfrihet (ville alle foreldre godtatt 5 overnattende vennegjester, samtidig som de har familie på besøk selv?), jeg har sett en god venn spille med bandet sitt, jeg har harry-handla i Finland (muligens enda mer Harry enn svenskehandel), jeg har vassa i Barentshavet på ei uendelig fin sandstrand, jeg har besøkt små og store bygder i nordøst, og jeg har sett litt av hva det vil si å være en grenseby mot Russland.

Så selv om sydenvarmen og storbyshoppinga ikke var det vi fikk med årets sommerferie, så anbefaler jeg faktisk alle å reise til Kirkenes. Også om man ikke har venner eller familie her. Da kan ingen lenger påstå at du ikke er ekte nordnorsk fordi Helgeland er så langt sør!

Det er sommer, det er fri, hva gjør vi da?

Speiderlivet, åh, speiderlivet....

Noen av leirlivets gleder:
- hun som sa: "Du er hun ledern med den kule leirbålskappa, jeg husker deg fra leiren i 2007!", da hun møtte meg.
- virkelig kjenne gleden over rennende vann og en lunken dusj
- se igjen gamle venner, få nye venner og alltid kjenne på fellesskapet
- få latterkrampe fordi man har sovet alt for lite
- bli beordret til sengs etter våkenatt med forberedelser av neste dag
- noen som serverer ostesmørbrød til lunsj når du selv har vært for stressa til å huske å lage matpakke
- alle ja-menneskene som stiller opp, gjør det de blir bedt om, og en hel masse mer
- lyden av speidere som småsnakker i naboteltet, lyse smil og hilsener i sola utenfor og tannpuss fra en kopp mens stillheten senker seg
-komplimenter, ros og skryt - og nesten ingen klager, selv i kaos og forvirring
- venner som er 3, venner som er 20, venner som er 40 og venner som er 60 - fellesskap, vennskap og godhet


Jeg sa en gang at dette skulle bli min siste speidergjerning... 


men jeg visste vel alltid bedre!

En gang speider, alltid speider! 

En kappe av minner

Jeg beklager på forhånd at dette utvikler seg til å bli en ren speiderblogg for tiden. Om noen uker er det over... 

I tillegg til leirforberedelsene for å arrangere leir har jeg mine egne forberedelser, finne fram turtøyet, solkremen og myggbeskyttelsen, stryke speiderskjorta, pakke soveposen og sy merker på leirbålskappa. 

Leirbålskappa mi. 

Jeg husker da jeg var 11 og på min første leir, jeg var så imponert over ledernes kapper, fulle av merker fra hele verden, med minner om et langt speiderliv. "Sånn vil jeg også ha!", tenkte jeg. 

Nå har jeg det. Kappa mi inneholder minnet om ei uke med 37grader, steiksol og ekstrem brannfare, minnet om å fly etter guttene i sene, lyse sommerkvelden, minnet om å sove tre jenter i en dobbelsovepose fordi den tredje var våt av regn, minnet om å skrive avisartikler til små lokalaviser over hele landet, minnet om å bade i gjørma mens jeg går hånd i hånd med en kjæreste, minnet om lederfellesskap, samarbeid, hardt arbeid og masse glede. 

Det kuleste jeg har på kappa? Ramboklaffene fra da vi var Rambo Rangerlag - med popcornspising som opptakskriterie! 

(Ja, det er undertøyet vårt som henger til tørk i bakgrunnen. Smooth bildetaking). 

Leirplanlegging

Jeg har, som en del vet, vært sprø nok til å si ja til "jobben" som programansvarlig for en stor kretsleir i speideren nå til sommeren. Arbeidet startet i november, og jeg har brukt utallige lørdagsformiddager, kvelder og ettermiddager til å tenke, skrive og jobbe fram mot leiren. Nå er det en måned til vi drar vi gang, og i helga skal vi som har planlagt dra til leirplassen for å snakke sammen en siste gang. Vi må sjekke at alle detaljer er på plass.

Vi har 400 påmeldte til leiren. 400 mennesker som skal sove i telt uten å risikere at de flyr bort. 400 mennesker som skal gå på do ute i ei uke, uten at doene renner over (for det er ikke et vakkert syn, det kan jeg love deg). 400 mennesker som skal lage maten sin på bål eller gassbluss i ei uke. De må ha ved, god nok plass til å ha sikker avstand mellom ild og telt, vann til drikke, oppvask, kroppsvask og forhåpentligvis til å kjøle seg ned i varmen. 400 mennesker som skal bade i fjæra, uten å trenge livredning. Ca 800 foreldre skal føle seg trygge på at barna blir tatt godt vare på hvis de blir syke, at det ikke begynner å brenne og at ingen er slemme mot barna deres. Og en stab på omtrent 10 skal bli så slitne at vi veksler mellom å le og å gråte, og likevel føler at vi holder på med verdens beste aktivitet.

Og min jobb? Sørge for at vi har aktiviteter nok til å gi speiderne utfordringer, glede, mestringsfølelse og lykke gjennom hele leiruka.

Bloggkompliment

I går ble jeg nesten litt rørt av et* kompliment jeg fikk. Samtalen gikk om bloggsjangre, noen tror at blogg er det samme som motevrøvl, og vi som faktisk er nettbrukere prøvde å korrigere med å fortelle om noen av de fantstiske bloggene som finnes, for eksempel dette strålende innlegget på Maddam. 

Så kom det, komplimentet. "Først og fremst vil jeg skrive fagblogg, om språk og jobb og viktige ting. Men jeg er jo mer enn det, kattene mine, morsomheter som skjer på reise og sånt.. Og når jeg leste bloggen din, så så jeg at det var mulig å kombinere ulikt innhold" (gjengitt fritt etter hukommelsen, men meningsinnholdet er det samme).

Det var det fineste blogg-komplimentet jeg noen gang har fått - og jeg sier bare: keep it up, bloggers! Ikke la skeptikerne** hevde at det bare er fjorten år gamle jenter som skriver om sminke som er bloggere***.

Fotnoter: 
* Jeg vet at kompliment i følge ordboka er hankjønn (en kompliment), men jeg boikotter rettskrivinga og går for talemålsnær variant i dette tilfellet. "en kompliment" - det er verre enn "et hamster".   (som forøvrig ikke stemmer med ordboka)
** Skeptiker i betydningen internett-skeptisk, ikke skeptiker i betydningen skeptisk til natur"medisin".  
*** Det skal også være sagt at jeg synes fjortenåringene som skriver sminkeblogger kritiseres alt for mye - hvorfor er deres interesser så mye mindre "viktige" enn andres? 

Nyttårsforsett

"Nå?", tenker du kanskje, men jeg er av den formening at nyttårsforsetter kan man ha når som helst - jeg har som oftest ingen i januar, men mange både i mai, august og november. Denne gangen er nyttårsforsettet for sommeren å sitte mer i parken ved meg. Et oppnåelig mål som bør gi mye glede. I går leste jeg ei hel bok mens jeg nøt solnedgangen der. I dag skal jeg ta turen forbi etter at jeg har gått en solskinnstur og sett på alle de som velger å benytte varmen til å vise alt for mye hud. (Og etter at jeg har vært på apoteket og hamstra mer pollenmedisin, men det er en annen historie, jeg lovet meg selv at dette ikke skulle bli et sutreblogginnlegg, selv om det er det jeg har mest lyst til å skrive...).

Parkativiteter av stor verdi: lese bok, stirre på folk, småprate med en venn, skrive i den manuelle bloggen (aka dagbok)..

Gi deg selv et kosenyttårsforsett i dag, du også!

vokabulartrening

Lærerlivet er, som de fleste sikkert har oppfattet til nå, en av de store gledene mine i livet. Nå mens jeg var i Russland, og det var påske og diverse hadde studentene mine nesten en hel måned opphold i undervisninga. Du vet, studieuker... Og lærern savna "ungene sine" noe enormt! Så da jeg endelig fikk treffe dem igjen i går var jeg spent og glad. Spent på om de hadde studert i studieukene (svaret kan du jo gjette...), glad for å se dem igjen og for å få undervise igjen.

Men det blir jo nesten flaut når timen starter med dette fra en student: "You look nice today, with your hair like that. How can I say that? - you look nice-?"
Lærern rødmer noe vanvittig, blir litt stammende og smigra og svarer: "takk", før hun innser at hun må oversette komplimentet til seg selv: "Du er fin i dag"

"oh, it's so funny when you get shy and red like that.. whats it called?"

"Jeg er flau!", sier lærern og fortsetter: "og nå skal vi snakke om grammatikk."

Det er bra å ha noe trygt og kjent å gjemme seg bak!

Reisedagbok

I helga var vi på årets store utenlandstur - fotballreise for å se favorittlaget*, Leeds.

Turen besto stort sett av det fine reiser består av: shopping, avslapping, mat, drikke, hotellrom og foto-moments, og så en liten fotballkamp midt i det hele.

Jeg tenkte å gi mine kjære blogglesere noen reisetips nå, en oppsummering av mange år med venninnereiser, kjærestereiser og enda flere kjærestereiser (beklager å meddele det til eventuelle single lesere av bloggen - kjærestereiser er de beste!)

1) Mannen må til enhver tid huske å gi dama nok mat og drikke - ikke la henne få anledning til å bli sulten, det vil som oftest gå ut over ham...

2) I forkant av shoppeøkter bør mannen og dama finne en passende pub i nærheten av de beste butikkene og avtale tidspunkt for møtet der. Shoppingen bør definitivt ikke skje sammen, og det er bra at mannen har et sted å slå seg ned når han er trøtt av for mange gale shoppere - og de bør selge lysebrun drikke i halvlitersglass...

3) Hvis man ikke har bestilt frokost på hotellet, bør man ha kjeks, banan eller noe annet spiselig på rommet - så mannen har noe å pakke i dama mens han somler med å komme seg opp om mårran (se forøvrig punkt 1).

4) Når en fotballstadion skal besøkes, er det av ytterste viktighet at dama får lov til å komme i siste liten og slipper å oppholde seg for lenge blant hylende horder.

5) Hotell-livet: Ved innsjekk er det greit å reservere rommet i navnet til den med enklest etternavn - helst den som ikke har Æ, Ø eller Å i navnet. Mens man har den store kofferten med seg, tar man heisen opp til rommet - men GÅR ned, slik at den hysteriske** lærer rømingsveien i tilfelle hun på noe tidspunkt vil gå alene opp på rommet. Be ALLTID om to nøkkelkort, slik at det er mulig. Ved utsjekk, rydd rommet uten et ord - pakk koffertene på rekordtid, ta en nøye sjekk av hotellsafen, hylla på badet og under puta i senga. Legg alt søppel i papirkurven, ville du likt å rydde tomflasker og kvitteringer fra hele gulvet på gjesterommene hvis du var stuepike?

6) Mat: Diskuter dagens meny på forhånd, men vær alltid åpen for endringer. Ikke spis den samme typen mat hver dag, og ta minst én dag i løpet av turen med dyrere mat, ei hel vinflaske og musserende til dessert.

7) Snakk gjerne med folk på nabobordet hvis du er på et sted der det passer seg. En god samtalestarter er: "Where are you from?" - oppfulgt av noen velvalgte ord om det lokale fotballaget på dette stedet***. Det funker neste uansett om de du snakker med et interessert i fotball eller ikke. Det er i de gode samtalene de gode reiseopplevelsene ligger.

8) Enjoy! Gjør akkurat det du har lyst til, men tenk på ordet DU som noe som inneholder flere enn èn. "Det heiter ikkje eg no lenger, heretter heiter det vi..."

God tur, for meg er det under ei uke til neste reise, og den inneholder så mye skrekk og glede at jeg snart skal blogge et eget innlegg om det...

*favorittlaget til deler av reisefølget. Deler av reisefølget stiller seg nøytrale til alt som har med fotball å gjøre.

**det er ikke hysterisk, egentlig. Heiser er, på samme måte som fly, potensielle dødsfeller, og det er best å unngå!

***Dette forutsetter selvsagt at man har denne kunnskapen, slik som mitt reisefølge oftest har.

oh, herlige regnvær!

I dag, på vei til bussen, da regnet silte i store elver nedover innsida av jakka mi, innså jeg en av de virkelig store gledene med en bakgrunn som speider: Evnen til å glede seg over absolutt alle typer vær - for uansett vær, så har du et skikkelig godt minne fra opplevelser ute i sånt vær.

Smaken av regn på innsida av kragen til regnjakka (Ja, jeg måtte bare smake litt, som i barndommen) - det er intensiv lykke!

Ha en fin regnvåt dag, og la oss håpe at vi får glede oss over andre typer vær igjen snart!

Kjære Norli Solsiden

Jeg regner med dere vet hvor heldige dere er. Hvor stor inntjening dere hadde i forbindelse med min nylig gjennomførte bursdag. Med ett unntakk viste det seg nemlig at alle gavene jeg mottok hadde det samme karakteristiske turkise (forøvrig veldig fine og resirkulerbare) gavepapiret fra dere.

Jeg setter stor pris på at dere tilbyr disse nydelige produktene i min absolutte nærhet, og spesielt verdsetter jeg at dere har Cielo som nabo, det er en svært god plassering!

Med det samme vil jeg hilse til alle vennene mine, takk for alle hilsener, bøker, fine froskekort (for ikke å snakke om fiskekakekort), globuser og sjokolader, men mest av alt for at dere feiret dagen sammen med meg - og at dere er vennene mine alle de andre dagene i året også. Bursdagen hadde vært utrolig kjedelig uten noen å omgås alle hverdagene...

Neste bursdag leder meg inn i de fryktede tredveårene, og jeg skal ikke begynne å grue meg til det (ennå).

Med vennlig hilsen, den unge lesehesten

Rocky Horror Picture Show!

Hvor har jeg gjort av kvitskjorta og det altfor korte svarte skjørtet som jeg bruker på Rocky Horror?

Den store dagen nærmer seg med stormskritt, og jeg finner ikke kostymet! Plan for dagen: Fretexrunde med påfølgende pesing over symaskina!

Men, ååååååååååååååååååå, som jeg gleder meg!!!! Like fantastisk hvert eneste år!

Og her kan du se et bilde av "Den ekte" Magenta - så får vi se hva resultatet blir hos meg på fredag! (Jeg tør ikke å stjele bilder på internett, så da blir det lenke)

Og, alle som bor i Trondheim vet vel at Samfundet er stedet og at fredag 24.februar er tiden?

stereotypt lørdagsliv

Stua vår har i det siste (dvs i alle fall ett års tid) vært relativt hyppig samlingssted for guttene når de skal se fotball på lørdags ettermiddag. Noen ganger velger jeg å dra med meg en venn på favorittkafeen, gå meg en tur eller besøke noen. Andre ganger, som for eksempel i går, har jeg bare lyst til å være hjemme - og da blir jeg det, selv om fotballhylinga kan bli irriterende innimellom.

Guttene sitter i stua, spiser pølser og popcorn - obligatoriske ingredienser i en perfekt lørdag, etter hva jeg forstår. Hyler litt innimellom. Banner når det går dårlig. Hopper når det går bra.

Jeg gjemmer meg på kjøkkenet, surfer rundt på nettet, sender noen e-poster, leser Morgenbladet, rydder og vasker litt. Sånn cirka midt i den andre fotballkampen (i går overhørte jeg noe om 7 kamper!!!) begynner jeg å savne sofaen, og tv-en. Blir rastløs - internett er utlest, hjernen trøtt og kjøkkenet så rent som det kan bli.

Da husket jeg det plutselig: NRK nett-tv!!!! Jeg skryter stadig av det til studentene, gratis tv på nett. Masse bra programmer. I tillegg irriterer jeg meg hele uka over alle NRK-sendingene jeg går glipp av fordi jeg legger meg så tidlig, gjør andre ting eller ser på andre kanaler.

Så da ble det Lillyhammer - og herlighet så bra som det var!!! Jeg ELSKER stereotypier, tull med stereotypier og tull med fordommer, spesielt når det er gjort med flid - som her. Nå gleder jeg meg villt til onsdagens tv-kveld, da blir det NRK og nye runder med pinlig gjenkjennelse og slående beskrivelser.

Sydamen er tilbake!

Siden jeg delvis mistenker at min eneste leser er mamma, synes jeg det er greit å skryteblogge litt når jeg har sydd noe, da blir hun så glad:)

At planen opprinnelig var å gi denne i gave, men at egoismen tok over da jeg så hvor fin den ble, kan jeg vel unnlate å nevne?

(Det er en handlepose, en sånn for å ha brød og melk i, eventuelt for å bære de tykke haugene med handouts til klasserommet i)

Kjærestekjærleik

I rollene: En stk mannlig kjæreste med stor, blå tå etter et uhell på glatta. En stk dum kvinnelig kjæreste som ikke er så flink med dette med flørting.

Den kvinnelige kjæresten ser en fot som ligger midt på stuebordet, og tenker at den vil jeg ta på, så hun kliper tak i tærne og vrir rundt.

Mislykket flørting, definitivt!