Fotball

Det er en kjent sak at jeg virkelig hater fotball. Eller, at jeg virkelig hater sport. All slags sport. At sporten får sendetid på tv, sider i avisene og får være samtaleemne over lunsjbord og kaffekopper. Meningsløst. Og meningsløse ting liker jeg ikke.

Men når den virkelige tragedien inntreffer, og selv sporten må vike plass for hjerteskjærende historier, ufattelige bilder og grublende analyse av det uanalyserbare - da merker man at fotballen ikke er så verst likevel.

Det sier liksom noe om hvor heldige vi er her i landet, når fotball, ski eller gladsaker om kjæledyr som er venner får være forsidestoff. Det tyder jo bare på at ingenting ekte har skjedd. Ingen har dødd. Ingen gråter.

Så la oss verdsette det meningsløse i denne tida for smerte og sorg.

for en uke siden

flytta vi heim igjen etter månedsvis som borteboere. Den første dagen i eget hus tok vi likegodt bussen til Ikea for å kjøpe oss et tv-bord. Når vi kom dit, viste det seg at det veide 33 kg, og at det ikke akkurat egnet seg som buss-last, så vi hamstra stearinlys og blomster som vanlig, og dro på Elkjøp i stedet. Med denne kan vi lage mikropop, vi kan tine ting, og smelte smør til bakverk og matlaging. (Jeg nekter å spise noe som ikke har vært fryst for tida, fordi det er så gøy å tine!)

Og med denne kan gubben kose seg med sport, og jeg kan.. vel, foreløpig har jeg ikke sett så mye på den - Men Aksel (ja, han sportsfyren, som renner fort i nedoverbakker) er enda kjekkere i 42" enn han var på den lille, gamle...

Og jeg elsker fortsatt post-its, og har lenge planlagt å publisere dette finfine bildet av post-it-blomsten jeg laga på slutten av en litt for lang arbeidsdag for noen uker siden. (Blir ikke du også glad av den? En POST-IT-BLOMST! DET er lykken, det!)

bakhdgviyrghkbcdjns

sånn føles det når man e som mest sliten å lei av å skriv en oppgave man ikke vil skriv. eg prøv å trøst meg med at MJ og I tross alt har det verre - men eg veit ikke om det hjelp så mye. 

no ha eg akkurat fyllt ei sida med å skriv at vi treng samfunnsfag i skola for å få tell tilpassa opplæring. det e nesten så drøyt at eg bi sjokkert hvis eg får det godkjent. 

andre strategia eg ha brukt for å få oppgava lang nok: 

-linjeskift/mellomrom mellom avsnittan, i stedet for innrykk som eg vanligvis bruk

-underoverskrifte sjøl om oppgava e så kort at eg syns d e litt i overkant på ei så kort oppgava

-blogginnlegg for å slæpp å skriv konklusjon (nei, d e ikke en måte å få oppgava lang nok - men d e en flott måte å utsett skrivinga LITT te...) 

no e eg forferdelig sulten, og sjøl om Å ha mata meg med en god del safarikjeks, så må eg snart ha årntlig mat. dessuten hadd det vært kos med farsdagskaka heime i den gode soffan mens mamma fyra i ovn. men i virkeligheten bi d ullgenser, ullpledd og vannflaska i den billige ikea-soffan mens eg sett å ser på dungen med pappeske som vent på at fløttedaton ska kom. 

det ekke alltid like lett! 

(MEN HURRA FOR VÅLERENGA!) 

rbk neste?

eg e blå på kneet. eg har oppdaga en ny muskel på sia av magen. ryggen kan nesten ikke rettes heilt ut. i går gikk høyre lilletå i lås. eg kom heim med en halvt kilo sand i skoen og den svarte t-skjorta va nesten kvit av støv. 

men det va artig!

eg huska godt koffør eg slutta på fotball - det e fortsatt sånn at eg ikke e særlig god (det e vel meir rett å sei at eg e frøktelig dårlig). men eg skåra mål!! (Juhuuu!!! JIPPI!!! WEEEEIIIIIII!! heia heidi, bra heidi! heidi e beeeeeeeest!!!) og eg klart da å stopp de store, flinke fotballguttan fra å nå målet NÅN ganga.. det e ikke så verst bare det. 

(no ska vi ikke snakk om alle de målan eg slapp rett forbi meg mens eg sto å flira av den forrige dumme tingen eg gjor...) 

VIGGJA I MITT HJERTE

på sia her på bloggen har eg et bilde fra nordsjona og sei at det e bygda i mitt hjerte - det e det forsåvidt - men vi har jo bare fostra bestemora te en viss kjendis eg ikke ser så store grunna te å skryt av. 

ei anna bygd som har fostra betraktelig mye kjekkere å talentfulle mannfolk, e viggja. 

min nye drømmemann e et lovende sykkeltalent, og har det fineste smilet sør for nordkapp: frederik willmann. 

fra no av ska eg bynn å følg med på sport, han der har eg trua på!!!