bakhdgviyrghkbcdjns

sånn føles det når man e som mest sliten å lei av å skriv en oppgave man ikke vil skriv. eg prøv å trøst meg med at MJ og I tross alt har det verre - men eg veit ikke om det hjelp så mye. 

no ha eg akkurat fyllt ei sida med å skriv at vi treng samfunnsfag i skola for å få tell tilpassa opplæring. det e nesten så drøyt at eg bi sjokkert hvis eg får det godkjent. 

andre strategia eg ha brukt for å få oppgava lang nok: 

-linjeskift/mellomrom mellom avsnittan, i stedet for innrykk som eg vanligvis bruk

-underoverskrifte sjøl om oppgava e så kort at eg syns d e litt i overkant på ei så kort oppgava

-blogginnlegg for å slæpp å skriv konklusjon (nei, d e ikke en måte å få oppgava lang nok - men d e en flott måte å utsett skrivinga LITT te...) 

no e eg forferdelig sulten, og sjøl om Å ha mata meg med en god del safarikjeks, så må eg snart ha årntlig mat. dessuten hadd det vært kos med farsdagskaka heime i den gode soffan mens mamma fyra i ovn. men i virkeligheten bi d ullgenser, ullpledd og vannflaska i den billige ikea-soffan mens eg sett å ser på dungen med pappeske som vent på at fløttedaton ska kom. 

det ekke alltid like lett! 

(MEN HURRA FOR VÅLERENGA!)