I går lå jeg i skyggen under et tre i parken og småprata med en kompis om alt og ingenting. Så kom vi inn på et av våre favorittema, språk, og da spesielt valg av vokabular.
Jeg fortalte om min forvirring over at svensker kan bruke "kompis" om ei jente - og da sier min helnorske venn at han også mener at "kompis" er kjønnsnøytralt! Jeg ble sjokkert! Er det vanlig?
Jeg tror at mitt mønster er ganske fast: "venn" er et ord jeg bruker relativt sjelden, "venninne" er ordet for jenter, og "kompis" for gutter. Hvis det er en gjeng, med medlemmer av begge kjønn, kan jeg bruke "vennegjeng", men "kompisgjeng" og "venninnegjeng" spesifiserer hva slags kjønn de jeg omgås har.
... og jeg husker fortsatt med gru den gangen på et av mine første norskkurs da jeg presterte å si at "venninne" var så gammeldags at det var det ingen som brukte lenger... HALLO? I ettertid har jeg lært at læreren har lov til, og kanskje bør, tenke i to sekunder før hun svarer på spørsmål fra studentene eller studinnene.
Kamerat, derimot, er et ord jeg reserverer for 1.mai-talene...
2 kommentarer:
Heilt samd i at ein kompis er ein gut. Det er òg ein kamerat - og han treng ikkje vera raud. Om jenter bruker kamerat om veninner, veit eg derimot lite om...
Jeg ville ha brukt kompis om menn sånn omtrent på min egen alder. Ikke om mye yngre menn. Og absolutt ikke om damer.
Venn er er ord jeg bruker mer spesifikt om folk -uansett kjønn og alder- som jeg virkelig opplever som venner.
En venninne kan både være en kvinnelig venn og en dame jeg omgås, liker og trives sammen med uten at det noe dypere vennskap der.
Legg inn en kommentar