Jeg har, som en del vet, vært sprø nok til å si ja til "jobben" som programansvarlig for en stor kretsleir i speideren nå til sommeren. Arbeidet startet i november, og jeg har brukt utallige lørdagsformiddager, kvelder og ettermiddager til å tenke, skrive og jobbe fram mot leiren. Nå er det en måned til vi drar vi gang, og i helga skal vi som har planlagt dra til leirplassen for å snakke sammen en siste gang. Vi må sjekke at alle detaljer er på plass.
Vi har 400 påmeldte til leiren. 400 mennesker som skal sove i telt uten å risikere at de flyr bort. 400 mennesker som skal gå på do ute i ei uke, uten at doene renner over (for det er ikke et vakkert syn, det kan jeg love deg). 400 mennesker som skal lage maten sin på bål eller gassbluss i ei uke. De må ha ved, god nok plass til å ha sikker avstand mellom ild og telt, vann til drikke, oppvask, kroppsvask og forhåpentligvis til å kjøle seg ned i varmen. 400 mennesker som skal bade i fjæra, uten å trenge livredning. Ca 800 foreldre skal føle seg trygge på at barna blir tatt godt vare på hvis de blir syke, at det ikke begynner å brenne og at ingen er slemme mot barna deres. Og en stab på omtrent 10 skal bli så slitne at vi veksler mellom å le og å gråte, og likevel føler at vi holder på med verdens beste aktivitet.
Og min jobb? Sørge for at vi har aktiviteter nok til å gi speiderne utfordringer, glede, mestringsfølelse og lykke gjennom hele leiruka.
2 kommentarer:
Lykke til! Det blir sikkert bra. Vi drar til Holstebro i sommer med en liten gruppe. Noen Rovere og to gutter på sin første leir.
Folk skjønner ikke at jeg år etter år velger å bruke store deler av sommerferien på å være på leir. Det er tross alt hardt arbeid, mye bæring og lite søvn.
Og så går det ikke an å forklare det heller. Denne opplevelsen av vennskap og fellesskap. Det at det er travelt, men ikke stressende. Og det aller fineste: Å sitte ved leirbålet seint om kvelden når de yngste har lagt seg og leke mafia, eller høre på noen som spiller gitar, eller bare prate. Og så å sovne til lyden av skritt og dempet latter og gitarmusikk fra naboen på den andre siden av tauet når man endelig har innsett at ungdommene synes vi gamle godt kan skygge banen.
Londonferie er helt topp, men hvis jeg måtte velge, tror jeg ville valgt leir.
Imponerende! Lykke til!
Legg inn en kommentar