Jeg beklager på forhånd at dette utvikler seg til å bli en ren speiderblogg for tiden. Om noen uker er det over...
I tillegg til leirforberedelsene for å arrangere leir har jeg mine egne forberedelser, finne fram turtøyet, solkremen og myggbeskyttelsen, stryke speiderskjorta, pakke soveposen og sy merker på leirbålskappa.
Leirbålskappa mi.
Jeg husker da jeg var 11 og på min første leir, jeg var så imponert over ledernes kapper, fulle av merker fra hele verden, med minner om et langt speiderliv. "Sånn vil jeg også ha!", tenkte jeg.
Nå har jeg det. Kappa mi inneholder minnet om ei uke med 37grader, steiksol og ekstrem brannfare, minnet om å fly etter guttene i sene, lyse sommerkvelden, minnet om å sove tre jenter i en dobbelsovepose fordi den tredje var våt av regn, minnet om å skrive avisartikler til små lokalaviser over hele landet, minnet om å bade i gjørma mens jeg går hånd i hånd med en kjæreste, minnet om lederfellesskap, samarbeid, hardt arbeid og masse glede.
Det kuleste jeg har på kappa? Ramboklaffene fra da vi var Rambo Rangerlag - med popcornspising som opptakskriterie!
(Ja, det er undertøyet vårt som henger til tørk i bakgrunnen. Smooth bildetaking).
1 kommentar:
Leirbålskappa mi er det fineste klesplagget jeg har. Jeg bruker den på nesten alle utemøter. Og så er den en fantastisk kontaktskaper på leir: "Å, var du også på Valebø? Husker du gjørma?"
Legg inn en kommentar