En nøkkelperson blir til...

Fredag ettermiddag klokken 1627 ankommer den unge jenta sitt nye bosted. Tre minutter før tida, punktlig som alltid. Hun går forsiktig opp trappa til den nye leiligheta, ser det lyser i stuevinduet og tenker at selgeren kanskje har kommet tidlig. Ytterdøra er ikke låst så hun smetter inn i gangen. En tanke flyr gjennom hodet hennes: "Jeg må vel banke på... men det føles galt, det er jo mitt hjem". Hun banker på. Venter litt. Tar sakte i dørhåndtaket, det er stille rundt henne. Hun åpner. Døra er ikke låst. "Hallo?" Stillhet. "Hallooo?" Ingen svarer, hun tenker at selgeren må være i boden, så hun går ut i den mørke bakgården og venter. Tenker at hun er jo ikke redd, dette er et hjem. 

Klokken 1636 kjører en bil inn i gata utenfor huset. Selgeren kommer, han hadde glemt å låse da han skulle fjerne en sofa fra leiligheten. Jenta tenker "takk og lov at den sofaen er borte", hun puster lettet ut. Tenker at selgeren er en høflig fyr. De går inn. Hun vet ikke helt hva hun skal, vil bare at møblene skal være på plass og middagen på bordet. Her skal hun Bo. Her skal DE bo. Hun smiler. Sjekker skap og hyller, alt er rent. De går ned i kjelleren, skal sjekke badet og soverommet. De snakker om at det er gjort godt arbeid, så hun kommer ikke til å finne noe støv. Hun drar hånda over veggen i dusjkabinettet. Fingeren blir hvit. Helt hvit. Hun sjekker veggen ved siden av dusjen. Hvite fingre. En flau selger sier han skal sende ei vaskedame dit på mandag. Jenta sier det er i orden. De er enige. Alt er bare fint. Hun har et hjem, og snart er det et rent hjem. 

De skriver papirer, står ved kjøkkenbenken og blir enige om antall nøkler og praktiske ordninger. Hun signerer. Hun har tatt over. Han skal bare få det vasket litt. Hun har et hjem.