sånn føles det altså...

å send en søknad te en jobb

-man faktisk har lyst på. 

-man ikke vil ha fordi man e avhengig av pengan fra sommern når høsten kommer, men som man ska ha fordi den e interessant, spennende og utfordrende.

-man ikke har lov å håp på å få, fordi nesten ingen får den første gang dem søk.

-der du ha fått hør: "vi kryss fingran for dæ, vi vil gjerne ha dæ som kollega!"

i natt sov eg nesten ikke fordi det va søknadspapira overalt inni hodet mitt. i dag ha eg fiksa, årna, lest korrektur og satsa på at det går i havn. 

no e eg bare kvalm og skremt og i det hele tatt håp eg at eg får søv før svaret kommer - for det kan visst ta et halvt års tid, i følge dæm som ha vært i gjennom det.