forbrytelse og straff

Jeg tror noen ganger at man blir straffer for handlingene sine. Som i dag, jeg har vært en ganske utrivelig og aggressiv type. En ganske utrivelig og aggressiv syklist, nærmere bestemt. Utrivelig og aggressiv mot turistene fra den hinsides syyyyyykt store båten nedenfor pirsenteret i dag.

Når halve gang/sykkelfeltet er merket med en diger tegning av en sykkel - hva tror dere det betyr?? IDIOTER! Og da kommer den utrivelige, aggressive Borghild på sykkelen sin, og hun slår hardt mot bjella på sykkelen sin, og banner halvhøyt for seg selv. Dusteturister som går i veien for meg!!

Det var forbrytelsen.

Så kom straffa.

Jeg skulle bare handle litt melk, H-melk av alle ting, til hvitsausen i mårra. Først tok jeg en pakke Q-H-melk, men jeg er jo en sånn som foretrekker de kjente, kjære, gamle, gode merkene. Fra den tida da alt var monopol og verden var enkel, så jeg så meg litt ekstra rundt etter ekte melk, fra Tine. Til slutt fant jeg den, nederst i melkeskapet, og det var ganske utplukka, så man måtte laaaaaaangt inn for å få tak i en pakke. I det jeg bøyer det stakkars hodet mitt ned i melkeskapet for å få tak i Tines rødeste røde melkekartong låser hodet mitt seg. Nakken stivner. Hodet står ut til høyre, og der har det tenkt å bli. Og vondt gjør det. Jeg har lyst til å banne mer, inne på rema. Høyt! Men jeg står bare der, med tårene i øyekroken og holder meg mot nakken og lurer på hvordan jeg skal komme meg gjennom resten av handlinga - og hjem med store poser.

(og forøvrig var dette andre gang i dag jeg hadde tårer i øyekroken - første gang var da vi gikk forbi et hus med LO-flagg, og hørte tonene av "I natt jag drömde".... jeg jobber tydeligvis ikke hardt for denne verdensfreden som jeg blir så rørt av å tenke på, siden jeg ikke tåler et stakkars cruiseskip en gang før jeg tilter... )