En av de store gledene ved det stedet jeg jobber, er at de har et eget lunsjrom/bibliotek. Veggene er dekket av bøker med forfattere som Chomsky og titler som linguistics, language og språk... Jeg drømmer om å lese alle bøkene, og innser at det neppe kommer til å skje. I lunsjen samles vi rundt bordet, koker kaffe og tevann og koser oss med matpakka mens vi skravler. Da diskuteres de forskjelligste ting:
"æ syns det e litt lite sexpræss på jobben her"
"mannen min, han er jo fra Tanzania, han lo i tre-fire dager da jeg fortalte han om FrP-forslaget om asylmottak i Afrika."
"vi har fått en søknad fra en student som lurer på hvordan han kommer inn på norvagina-kurs, hvem vil være lærer på det?" "skal vi ha innplasseringstest til det kurset?"
"æ vil tving en bergenser te å sei hyttA, æ bruke vold om så"
"apropos H e le ne U r i - husker dere hvordan han "sjekkern" flørta med henne da hun var her?"
Og denne kom fra meg:
"Eg ha enda ikke klart å lær han det" (husker ikke hva jeg snakka om, men det er heller ikke poenget)
Svaret fra en kollega: "Å, du har en sønn, eller?"
"Nei, en samboer"
1 kommentar:
haha!
i <3 u Heidi
Legg inn en kommentar