til dem...

Jeg ville bare si at jeg hater dere. Jeg har navnene deres nå, og jeg har sett bildene dere har på facebook. Dere fortsetter med å leve livets glade dager, feste og ture på. Fint for dere, men jeg håper dere våkner om natta innimellom, og tenker litt på meg. Tenker på henne som dere holdt våken i ukesvis. Henne som ikke åpner soveromsvinduet lenger.

Jeg håper også at dere får mareritt innimellom, ikke bare om meg - eller de andre dere plaget - men om å våkne i arresten etter det som sikkert bare skulle være en vanlig dag på byen.

Jeg ønsker dere så mye vondt at jeg ikke kan sette ord på det, langt mindre publisere det på bloggen min.

Takk skal dere ha - ikke bare for all redselen dere har gitt meg - men for at dere har fått meg til å tenke så stygge tanker, svikte alle mine idealer og møte den verdenen jeg trodde så mye på i døra! IDIOTER!

(og til samfunnet, Norge og verden: hva skjer med at bevisene er for dårlige når man blir tatt i gjerningsøyeblikket??)