Jul i vårt hus

Først og fremst: GOD JUL alle sammen! Håper dere er gode og mette, har en avslappet, fin og tradisjonsfyllt jul. Det har jeg. Siden det vakte allmenn latter da jeg en gang delte mine juletradisjoner med noen venner, tenkte jeg nå å dele dem systematisk og skikkelig med alle de titusener av blogglesere denne fantastiske borghild-bloggen har. (hva sier du? ikke titusener av lesere? for et hån!)

Jula starter ikke før julaften klokka 17.00, men jeg skal skrive litt om det som kalles juleforberedelser også. I løpet av desember baker vi, lager mat og, ikke minst, vasker huset. Vaskinga skal skje så nært opp til julaften som mulig - hvis du vasker ei uke før må jo gulvene vaskes på nytt på lillejulaften. Når lillejulaften kommer, pynter vi juletreet, setter utover et utall nisser, engler og julefigurer, og drikker gløgg mens vi selvsagt må få med oss grevinnen og hovmesteren. Før jeg kryper til sengs, finner jeg fram han Nilsemann, nissebamsen tanta mi sydde til meg da jeg var lita. Han er nesten like lang som meg, har hjerteformede øyne og er veldig veldig god og snill. Det blir ikke jul uten at jeg får dele seng med han natt til julaften. I løpet av natta besøker nissen oss, og legger sjokolade i strømpene.

Selveste julaften våkner jeg selvsagt tidlig, som en liten unge. Spretter ut av senga og løper ut for å se hva jeg fikk i strømpen. Tar julegodtet med meg og sitter klistra til Snikker Andersen, Johannas Jul og Askepott. I 4-tida spiser vi middag. Grøt står på juleftensmenyen (i år vant jeg faktisk mandelen, men premien er en marsipangris - så den fikk de ha for meg) (parantes nummer 2: de voksne i huset spiser lutefisk til middag, men siden jeg er litt skeptisk til råtten fisk, så holder jeg meg langt unna den.) Juleftensmaten serveres på hverdagstallerkener, med vanlig rød saft til drikke - ingen julebrus enda.
Etter middag begynner selve jula å nærme seg, og vi pynter oss. Kjole og høye hæler, selv om man bare skal være hjemme. Stivpynta og fine bærer vi pakkene ned og legger de under juletreet, før vi lager til julekaker, kaffe og julebrus mens vi ser på Karl Bertil Jonsson. etter kaffen sitter vi og stirrer på pakkene og liksommaser om å åpne dem. Alle vet jo at vi egentlig vil vente litt til - men samtidig er det liksom litt av sjarmen å mase, så da gjør vi det. Pakkeåpninga strekker vi i det lengste, ved å åpne èn og èn pakke, inntill det er tomt under treet. På kvelden spiser vi spekemat på mammas hjemmelagde flatbrød og koser oss med det.

Første juledag er det virkelig jul. Det er det som er høytid. Da har vi lang, stor og høytidelig frokost klokka 10.00, igjen i finkjole og høye hæler, og nå med bord dekket med Mammas fineste tallerkener og glass. Frokosten består av minst 6 ulike typer brød, og et utall påleggstyper. Pappa lager sursild, tomatsild, sennepssild, røyket laks, sylte, lammerull, salt lammelår, kjøttpølse, reintunge og moltesyltetøy og i tillegg er det noen sorter "kjøpings" på bordet, som egg, gravet laks og hvitost (selv ikke vidunderpappaen kan å lage egen hvitost). Det er vel ikke til å unngå at vi blir alt for mette, og at selve frokosten tar laaaaaaaang, laaaaaaang, laaaaaaaang tid. Selve julemiddagen, ribba, kommer også på juldagen, det er jo da det er jul. Så ikke lenge etter frokost begynner Pappa ribbeproduksjonen. (selve ribba går jeg kjapt forbi, fordi jeg virkelig ikke kan forstå hvorfor det er akkurat det vi skal spise på årets mest høytidelige dag. Det smaker jo ikke godt!)

Og for å snakke om noe annet enn mat: juldagens innhold. Den allmenne latteren kom da jeg fortalte at jeg aldri har hatt lov til å prate med folk denne dagen, langt mindre til å gå på besøk. Årets helligste dag tuller du ikke med, og man skal sitte pent hjemme og se i veggen og ikke forstyrre folk med å ha det gøy.
Mens det er dagslys pleier vi å kjøre rundt fjorden til kirkegården og legge kranser og tenne lykter på gravene til besteforeldre, tanter og gammeltanter som ikke er her lengre. En fin, om enn litt fersk, tradisjon vi har lagt oss til i vår lille familie.

Nå er det andre juledag, og vi skal bryte en mattradisjon. Jeg gleder meg stort, samtidig som jeg generelt er veldig skeptisk til tradisjonsbrudd av denne typen. Pinnekjøttet putrer i allefall på ovnen allerede, og endelig skal JEG få den julematen jeg liker:)

Jula mi i korte trekk, dette altså. Hvis du har giddet å lese helt hit er jeg imponert. Og hvis du får inntrykk av at mat er det eneste jeg tenker på - så har du helt rett i det:)

Fortsatt god julemat!

(stemmene i hodet mitt sier: "PINNEKJØTT-PINNEKJØTT-PINNEKJØTT-PINNEKJØTT-PINNEKJØTT-PINNEKJØTT")