Stressfaktor 3

På vei til 3t i går kveld (ja så fikk jeg skryte litt også) skulle jeg skru på enda mer varme i den forbaskade leiligheta. Der var temperaturen falt betraketelig siden dagen før, og det var bare å peise på alle ovnene, for så å oppdage at joda; vannet på kjøkkenet vårt hadde også fryst.

2 timer med hårføner mot røret hjalp ikke, så da var det bare en utvei: ringe rørlegger. Med gulesider (i papirform, faktisk, hadde jo ingen pc i leiligheta) foran meg ringte jeg, og ringte, og ringte. Den første døgnvakta tok ikke telefonen, nummer to bare flira og sa: "Tror du ikke vi har nok frosne rør?" nummer tre og fire sa det samme: "Vi får se om et par timer, da kanskje vi klarer å presse deg inn."

Et par timer etter kom han, var der i fem minutter og fikk vannet til å renne igjen - og skreiv ei regning på sekstusenfemhundrekroner! 6500!!!

Ikke få trøbbel utenfor kontortid, thats all I have to say!

Mens alt dette pågikk og jeg ringte fram og tilbake til Mamma og Pappa (orakelet man ringer om absolutt alt), til rørleggere og til han på havet, ble telefonen min mer og mer tappet for batteri og jeg så for meg den store katastrofen: At rørleggeren skulle ringe for å komme, og så skulle jeg ikke ha mer batteri. Så jeg bestilte taxi, dro til hotellet for å hente laderen, og oppdaget når vi kom fram at nøkkelen lå igjen i leiligheta. Så det ble 250 kr rett ut av vinduet, og lån av lader fra ei venninne som heldigvis bor i nabolaget. Jada, så det kan altid bli verre!

(Og så må jeg betale No Show-gebyr på 3t! Det som jeg hadde lova meg selv å ALDRI behøve! Alltid møte til bookede timer... SHIT!)