treningsfrik?

Jeg går sterkt inn for å unngå å bli en av de slitsomme, en av disse som hver dag har ny facebookstatus om hvilken trening de skal gjøre denne dagen. En av disse som har et halvveis narsissistisk forhold til treningen sin - de må vise den fram, bli beundret for den, skryte i det vide og det brede av den.

Men jeg forstår dem. Godt. Fordi hvis du skal klare å trene mye, må du tenke minst dobbelt så mye på trening. Og det du tenker (for?) mye på, havner jo ofte som facebookstatuser...

Nå lurer du kanskje på grunnen til at jeg nå bryter mot mitt prinsipp om å ikke skryte for mye av treninga mi? Grunnen er at jeg har testa nye 3t på Solsiden. Og er fornøyd. Veldig fornøyd. Det er 3 minutter hjemmefra, det er stort og trivelig (og foreløpig ganske folketomt, akkurat det kan jeg vel neppe håpe at fortsetter evig) og de har vektene i et hjørne som grenser mot de delene av senteret som ikke har speil - et STORT pluss for oss som ikke trener for å øke diametern rundt armene, men som gjerne vil unngå en sykemelding før vi blir 30. Mine treningsarmer behøver ikke noe speil foran seg, rett og slett!

Apropos å (ikke) skryte av treninga si på facebook: etter første besøk på Solsiden var jeg ganske fornøyd med min egen nye pers på femkilometern på tredemølla og skrøt uhemmet til min bedre halvdel i telefonen.

Stolt jente: "Eg jogga 5 km på xx minutta, e det bra, egentlig? Kor lang tid e det normalt å bruk, trur du? Veldig førnøyd hvertfall!"

Snill samboer: "Det er jo veldig bra for deg, som ikke har trent så lenge. Men det er ikke akurat fort nok til at du bør publisere det på facebook med det første"

(og derfor står det xx minutter her.. vi får se når tida blir lav nok til at det blir bloggemateriale)

Forresten: I dag så jeg en nyfødt baby for første gang. Han var så ufattelig fin, bare 6 dager gammel og så liten at de minste størrelsene i klær måtte brettes litt opp i armene. Stor stas at en av de jeg har kjent siden før jeg kan huske har en liten guttunge. Ufattelig at hun jeg brukte å se på tv-shop sammen med plutselig er Mamma, at hun som jeg jaga gutter sammen med på speiderleirer, plutselig skal passe på sin egen lille gutt. Morsrollen kledde deg, Anita!! (kan vel ikke kalle deg Gravida lengre nå..)