Men i går skulle jeg altså lete etter noen papirer, og da fant jeg ut at det passa bra å sette arkene i eska over i permen. Mens jeg gjorde det, innså jeg at jeg kanskje noen ganger sparer litt vel mange papirer, kvitteringer og greier. Kvitteringer fra Ikea, for eksempel, greit å spare kvitteringa på senga, kjøkkeninnredninga og sofaen. Men trenger du virkelig å spare kvitteringa på 10 kubbelys og 2 pakker servietter?
Så da gikk den lille djevelen i meg, den som innimellom setter i gang "jeg vil kaste"- instinktet. Dette instinktet er vanligvis ekstremt lite fremtredende, men med sånn ca 3 års mellomrom blir jeg grepet av et ekstremt ønske om å kaste, kaste, kaste.
Så da kasta jeg! Jeg begynte med pappeska med nye papirer, gikk videre til bokhylla der alle permene med studienotater står og kasta helt til klokka var Himmelblå, og jeg ikke hadde tid til mer.
Jeg gikk løs med vill iver i permer med utallige forelseningsnotater fra grunnfag i statsvitenskap og sparte bare det viktigste. Fant til og med noen gamle semesteroppgaver, våget meg inn på å lese kommentarene fra stud.assene, men IKKE på å lese selve oppgavene - det får bli til neste gang jeg får rydde-inspirasjon. Til slutt kom jeg til permen merket: "Fordypningsfag vår 2006". Der fant jeg mitt fantastiske "emne 2": Etikk, og fikk kaste atter en bunke med Platon, Kant og Locke-notater! (og TAKK for det!). Men lengre bak i permen... der var det noen litt slitte ark, rotete notater, utstrykninger og blyanstrek. Det var syntakstrærne mine! Den delen fikk stå helt uberørt.... Jeg er virkelig ikke klar for å forkaste syntaksens fantastiske verden enda!
Nå har jeg to blytunge poser med papirsøppel, fire tomme permer og vet fortsatt ikke helt hvor bankpapirene jeg opprinnelig skulle finne er....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar