Hva er egentlig vitsen?
Jeg leser stadig vekk blogger som er opptatt av at de vil noe med bloggen sin. Blogger som, med et spark til se såkalte rosabloggene, poengterer at bloggere som bare skriver om sitt eget liv er en forstyrrelse i blogglandskapet.
Denne bloggen er så langt fra rosa som man kan komme - men den handler likevel om livet mitt. Det er ikke mye politikk, seriøs tenkning eller meningsfull debatt her. Har den da livets rett? Leserskaren begrenser seg (såvidt meg bekjent*) til venner og familie. Er den da bare et "julebrev" i moderne form? (og er det i såfall så ille?)
Ai dånt knåw, altså... Men, jeg slutter ikke likevel. Uten ambisjoner om å "ta over" den norske medievirkeligheten, uten ambisjoner om å utgi en bok basert på bloggen, uten ambisjoner overhodet - fortsetter jeg.
(Og jeg fortsetter å lese et stort antall andre personlige blogger, politiske blogger, bokblogger, meningsbærende blogger, mammablogger, rosablogger og forfatterblogger - og koser meg med det. Interiørbloggene, derimot, de fanger meg aldri!)
(* hvis du leser dette og ikke har samme etternavn eller mastergrad som meg - legg igjen en kommentar, det er gøy å vite om deg!)
1 kommentar:
Jeg legger igjen hilsen selv om jeg har samme mastergrad. (Merethe hilser også). Vi leser fordi vi liker å lese om DEG. Så det så.
Legg inn en kommentar