tv-kveld

Hvordan få denne dama sur og irritert og bitter:

-start med Hotell Cæsar

-fortsett med kvalmetikvalmkvalm-tv og sippekjærringer i Jakten på kjærligheten

-ta en kort reklamepause, få meg litt blid med å spille en fin sang fra youtube

- sett på skrål og roping, bråk og ulyd direkte fra Camp Nou, rop ut med jevne mellomrom: "Seeeee da, så spennende!!!!" "tenk at du har vært der, wow, ååsssåååååååå SEEEEEE på Messi" "Seeeee da!!!"

- Få sms hvert andre minutt gjennom det ******* bråket fra kampen.

(nei, det hjalp heller ikke på humøret at Blogspot sletta innlegget mitt første gangen jeg skrev det....!!!)

Edit: Og hva skriver nettavisene om???? OMG

Folkeopplysningskampanje i kulda

Nå når gradestokken kryper stadig lenger ned, og vi fryser, fryser og fryser, er det viktig å holde seg varm på tærne (eller "tågen" som jeg liker å kalle dem).

Uansett hva man har ytterst, må man selvfølgelig ha læsta på seg. Inne som ute. (Personlig bruker jeg læsta året rundt, uansett vær - ofte sett i shorts og læsta om sommern)

Og det mest fantastiske med kaldværet i Trondheim nå om dagen, er at de gamle Bumman har fått komme fram fra skapet. De første 6 årene mine i Trondheim ble de nesten ikke brukt på grunn av all søla her, men når det er så kaldt som nå er de uslåelige. Bumma er sko med plastsåle som er laget av tovet ull. Ofte kjent som "Nesna lobben", verdens beste sko!

Her om dagen skulle jeg prøve å forklare noen "søringer" begrepet Lugga. Det var ikke lett.

Lugga er læsta med en tykkere såle, som er "Stekka" (ikke strikket, altså). Når du skal gå i iskald snø er Lugga knallbra! (og det er ingen hemmelighet at Fjøsnissen bruker Lugga)

Konklusjon: Ull er gull!

(og se hva jeg fikk i en e-post fra en student i dag: Froskesmiley - kan noen lære meg å "embedde" en lenke?)

Først ler jeg av kollegaene når de sier at de har smurt lefser til studentene klokka halv sju om mårran. Så går det noen uker. Så pynter jeg gulrotkake til studentene klokka halv sju om mårran.

I dag quizza jeg studentene i de viktigste detaljene fra norskkurset, inkludert:

-Hvor høy er Heidi?

-Hvilken by kommer Heidi fra? (Det kunne de!!! *danser jubeldansen*)

-Hva er yndlingsdyret til Heidi? (ja, det ble minuspoeng for å skrive Frog...)

-Hvilke studenter kommer fra land som Heidi har vært i? (Den var kinkig, det eneste de kunne si med sikkerhet var at jeg IKKE hadde vært i Iran.)

Det jeg likte best var selvfølgelig svaret på dette spørsmålet: "Hva heter den eldste dattera til Kronprins Haakon og Mette Marit?"

"Er det hun gale dama?"

"Nei, det er søstra"

Når de riktige svarene leses opp kommer det fra den ene gruppa: "Vi har skrevet Elisabeth, det er ganske likt, får vi poeng?"

Ambivalens

Semesterslutt er en ambivalent periode. Jeg dras mellom et utall av følelser, her skal du få et lite innblikk i noen av dem:

- Hvordan skal vi rekke å gå gjennom alt som er igjen, og samtidig få repetert det viktigste?

- Åhhh, det er så trist at jeg kanskje aldri får se de trivelige studentene mine mer!!!

- Å, det skal bli godt å slippe å se akkurat den studenten mer....

- Hvordan skal eksamen gå, kommer de til å huske alt jeg har lært dem? Kommer de til å prestere det beste de kan?

- Hvorfor satte jeg essayleveringsfrist så sent, sånn at jeg må lese haugevis med essay samtidig som jeg lager eksamen og planlegger repetisjonsøkter?

- Hvem av studentene får jeg se igjen på neste trinn neste år?

- Har kurset vært brukbart, eller tenker de på meg som den skrullete lærern som spiller skrullemusikk og snakker om skrulletemaer i timene?

(og kommer de til å synes at det er i overkant skrullete å komme med julemusikk i morgen?)

Men mest av alt tenker jeg at det imponerende å se at de (fleste) faktisk snakker og skriver mye bedre norsk nå enn det de gjorde i september når de kom inn i klasserommet mitt :)

I morgen skal jeg bake kaker og ta med siste gang, og på muntligeksamen skal jeg prøve å ikke bli rørt når jeg sier "hadetbraogtakkforihøst" til favorittene...

Takketale

Rørleggerproblemene ville ingen ende ta, føltes det som her om dagen. Krisene har jo ikke annet enn stått i kø siden vi kjøpte denne leiligheta, og jeg var relativt lei. Når så gradestokken krøp faretruende nedover igjen, så jeg for meg enda en vinter med frosne rør og uante konsekvenser.

Så ringte jeg til Nardo rørteknikk igjen. De som tidligere har gjort det meste av arbeid her, men som noen ganger har vært litt travle og vanskelige å få tak i.

Denne gangen svarte de, og da de hørte at vi hadde vært utro (ja, jeg hadde følelsen av utroskap da jeg ringte dem og noe beskjemmet måtte innrømme at vi hadde hatt en annen rørlegger i huset - og at vi nå trenge dem til å ordne opp i problemene dette medførte), sa de bare:

"Det var jo ikke noe lurt, vi skal komme i morgen."

Og de kom. De rista på hodet og var sjokkert over hvordan de andre rørleggerne som har vært innom her på ulike tidspunkt har jobba - og så sa de at de skulle fikse.

Og de fikset.

Takk!

Snakker om forglemmelse

det er jo 18.november i dag!

Hva blogga jeg om for to år siden? (Herremin, 2 år siden, fjorårets høytidsdag fikk forbigå i stillhet! Skandale!)

Jo, jeg blogga dette.

Om den første gangen jeg møtte ham. 6 år sammen med han som får meg til å le når jeg ikke ser noen grunner til å le. Han som lager verdens beste brunsaus (og ikke dårligere hvitsaus til fiskebollene). Han som har tatt meg med til Wien, München, London, Barcelona, Grovfjord og, ikke minst, Kina. Han som orker å høre alle de lange historiene fra speiderturer, situasjoner i klasserommet og venninnekvelder. Han som har lært meg mye, og som er en inspirasjon og lykke.

I fjor blogga jeg ikke om det, men da satt vi til gjengjeld sammen over et stearinlysdekket bord på en av Trondheims beste restauranter og feiret dagen vår. I dag sitter jeg alene hjemme mens han er langt ute i havgapet og "holder Norge i gang".

(Han har bedt meg om å ikke blogge sånne innlegg som dette - men han har også sagt at han ikke gidder å lese bloggen min, så jeg satser på at det går bra!)

julen nærmer seg

...og spørsmålene om julegaveønsker tikker inn...

I år skal i det minste noen av julegavene jeg gir (og forhåpentligvis noen av de jeg får) være gaver som forandrer verden.

Det anbefaler jeg at dine gaver også er!

Et flomsikret hus for 400 kroner - sett i forhold til alle tusenlappene som flyr på frostsikring av rørene her, det er ikke mye.

Skolemateriell for 300 kroner - sett i forhold til den nye, fine skriveboka og den flotte nye ryggsekken jeg fikk til skolestart da jeg var liten, det er ikke mye.

En flokk kyllinger til 100 kroner - sett i forhold til kyllingmiddagen jeg spiste på den kinesiske restauranten her om dagen, det er ikke mye.

Bokønsker

I

På bokbloggen har jeg laga meg ei side med bøker jeg ønsker meg/har lyst til å lese.

(takk til Smellasnella for god veiledning i internettets mysterier.)

håndtverkere

I fjor, under alt vannlekkasjetullet, ble det lagt et nytt rør hos oss, som ikke ble kobla til med vann. Det gamle røret klarte selvsagt å fryse i fjor i sprengkulda, så for å unngå det samme igjen , vil vi nå få det nye kobla på. Vår "faste" rørlegger har vi gitt opp for lengst, og tenkte at da må vi kontakte noen andre.

Første avtale: Rørleggern skulle komme onsdag forrige uke, mens han på havet fortsatt var hjemme og hadde hele dagen fri. Det skjedde selvsagt ikke, det ville jo vært for mye forlangt at de skulle klare å holde en avtale.

Andre avtale: Rørleggern kommer så tidlig som mulig mandag, 07.30 var avtalen. Jeg er jo heldig nok til å kunne komme sent på jobb fra tid til annen, så det var da planen.

Realitetene:

07.45: Borghild ringer rørleggeren: Hvor blir det av dere? Svar: "ta det med ro, han er på vei"

08.05: Rørleggeren kommer. Er mest opptatt av hvor han skal parkere, og soser rundt her og forstår ingenting av hvordan rør fungerer - sjokkerende at akademikeren skal forstå mer enn håndtverkeren av sånt. Sukk.

08.50: Rørleggeren har fortsatt ikke gjort noe, bare sosa rundt. Sier at jeg må varsle naboene om at vannet blir stengt EN TIMES TID! Sier han kommer straks tilbake, skal bare hente utstyr i bilen.

09.15: Rørleggern tilbake, hvor sto egentlig den bilen? Borghild surere og surere, ser arbeidsbunken på pulten på jobb vokse i takt med alt jeg ikke får gjort mens jeg sitter her og venter på at han somler.

Redigert:

12.00: Borghild kommer seg på jobb, etter at rørleggeren har klart å gjøre bare halve den jobben han skulle gjøre - og nå er alt enda verre enn det var. Fytti...!! Jeg er så sur og lei!

SUR!

(Og til deg som googler RØRLEGGER - TRONDHEIM: Akkurat nå anbefales ikke eller Værnes AS (som somler og ikke holder avtaler).

Kjære været

I dag leste jeg denne teksten med studentene. Den kommer fra Under dusken (ja, der er det nok litt lettere å lese den enn på det bittelille bildet her, side 36), er veldig morsom og skapte en miks av seriøs og nervøs fnising i klasserommet. De andre lærerne var sjokkerte over at jeg ikke sensurerte bort det verste vokabularet, men jeg har tydeligvis ingen hemninger, og er glad for at det ikke ble stilt flere spørsmål. Jeg måtte imidlertid mime både halshugging og snøengler (men heldigvis ikke ereksjon og voldtekt).

Og MJ: jeg tenkte litt på deg når jeg leste den... :)

En sky med et navn

Utsikten fra verandan hjemme i Nordsjona tikka inn på telefonen min i dag. Jeg sa at jeg ville legge bildet ut på bloggen, og da kom neste melding: "Skyen heit fransvikstruten"

Så i Nordsjona har faktisk skyene navn.. ikke verst!

Kan jeg få en gave?

Var emnet i en e-post jeg akkurat mottok fra en student. Han hadde levert essay, og syns at han fortjener en gave - at dagens sang på norskkurset på tirsdag blir Åges Min dag.

Se den på youtube, bli i godt humør. (og forklar meg hvem "hu Rølien Saue", som Åge synger om, er?)

Tror ikke lærern klarer å ikke gi studenten denne gaven.

Åjegvilikkeathelgaskaltasluttfordidetersågodtmedheeeelg,spesieltnårdetereisåveldigveldiggodhelg

P.s: er det mulig å lime youtube-videoer direkte inn i bloggen? Sånn at du kan se den her, liksom?

Details = Elitist

denne var bare for god til å forbigås i stillhet...

Kjekkaser på kiosken

De to studentene møtes på kiosken på Dragvoll, de hilser og han ene sier kjekt: "todagers" mens han stryker hendene tøft over haka si. Så nikker de og ser alvorlige ut.