Hva blogga jeg om for to år siden? (Herremin, 2 år siden, fjorårets høytidsdag fikk forbigå i stillhet! Skandale!)
Jo, jeg blogga dette.
Om den første gangen jeg møtte ham. 6 år sammen med han som får meg til å le når jeg ikke ser noen grunner til å le. Han som lager verdens beste brunsaus (og ikke dårligere hvitsaus til fiskebollene). Han som har tatt meg med til Wien, München, London, Barcelona, Grovfjord og, ikke minst, Kina. Han som orker å høre alle de lange historiene fra speiderturer, situasjoner i klasserommet og venninnekvelder. Han som har lært meg mye, og som er en inspirasjon og lykke.
I fjor blogga jeg ikke om det, men da satt vi til gjengjeld sammen over et stearinlysdekket bord på en av Trondheims beste restauranter og feiret dagen vår. I dag sitter jeg alene hjemme mens han er langt ute i havgapet og "holder Norge i gang".
(Han har bedt meg om å ikke blogge sånne innlegg som dette - men han har også sagt at han ikke gidder å lese bloggen min, så jeg satser på at det går bra!)
1 kommentar:
18 er et fint tall, vi har 18. september:)
Legg inn en kommentar