"Nå er din eksamen ferdig, jeg vil ha lunsj!"

sa eksaminatoren litt brått når hun hadde snakka ei lita stund med siste student før pausen.

Eksaminatoren og sensoren gikk i full fart på lunsjrommet, eksaminatoren følte seg helt utsulta og svimmel av å sitte konsentrert og spørre forsøksvis intelligente spørsmål til studenter som forteller om sine ikke særlig humanistiske studiefelt (les: uforståelige gløshaugenfag som eksaminatoren ikke kan uttale navnet på en gang).

Midt i den første brødskiva kommer den monsterirriterende Dragvoll-stemmen fra brannvarslerne: "Det har brutt ut brann, vennligst forlat bygningen gjennom nærmeste nødutgang".

Eksaminatoren ble mer sint enn redd, og klarte både å ta på seg jakke (mot de 12 minus ute) og å ta med seg matpakken ut, sånn at hun fikk tid til å spise i lunsjpausen selv om noe av pauseeffekten ble borte.

(ja, tidligere brannalarmer har medført hjertebank, skjelving og total mangel på kontroll over egen hjerne, så jeg er relativt stolt av meg selv i dag, jeg klarte til og med å småprate og FLIRE litt der vi sto og venta på meldinga om at situasjonen er under kontroll)