Ambivalens får virkelig en ny mening når man er i en brytningsperiode. Etter fire år i kretsstyret sa jeg for et par uker siden Nei til gjenvalg og gikk med det ut derfra. Den påfølgende uka klarte jeg å finne en avløser til å lede de faste speidermøtene mine også, og tok med det en "pause" (i hermetegn fordi det er en ikke-tidsavgrenset pause, noe som betyr at ingen vet om og når jeg kommer tilbake) fra gruppa mi.
Ambivalens, altså. Det er godt å vite at jeg ikke skal stresse med å finne på noe fantastisk kreativt, fornuftig og bra å gjøre en gang i uka. Det er rart å vite at jeg ikke skal se jentene og guttene mine igjen like ofte som før, jeg skal ikke få høre dem skravle om slitsomme lærere, merkelige klassekamerater, familie, vennskap og opplevelser.
Men det er nok veldig riktig, å gi seg litt før man hater speidern. For det er fortsatt ingen tvil om at jeg er speider - fra ryggmarg til fingerspisser. Ingen tvil om at jeg kommer tilbake, før eller siden - og da med ny inspirasjon, nytt pågangsmot og masse fantastiske ideer (I wish...haha)
22.februar er det World thinking day, og speidere verden over jobber med temaet: girls worldwide say "empowering girls will change our world."
Med det ber jeg deg om å styrke de jentene du har rundt deg, uansett om du er speider eller ikke.
2 kommentarer:
Et voksent og fornuftig valg. Flink pike!
Det er nok lurt å gi seg eller ta en pause før det hele begynner å bli et ork.
Legg inn en kommentar