Facebook og kløning og sånn

Dagen i dag fortjener et blogginnlegg, begivenhetsrik og fin og klønete som den har vært. Beklager på forhånd at det er langt, høydepunktene kommer underveis.

Det starta med at planla å sove lenge i dag, skulle ikke starte på jobb før kvart over ni og greier. Dette medførte selvsagt at jeg var lys våken en halvtime tidligere enn jeg vanligvis må tvinge meg selv ut av senga. Energisk og litt hyper satt jeg så i nesten en time og så på Rachel Ray show på tv. Day-time-tv, altså! KVALITET.

Jobbinga i dag var museumsbesøk med studentene. Midt i runden spør den ene studenten: "Når har du bursdag?" Jeg svarer, noe sjokkert: "Eh... i dag", noe som selvfølgelig resulterer i stor ståhei, febrilsk blomsterkjøping fra studentenes side og en rørt lærer når de sang Hurra for deg på (tilnærmet) perfekt norsk.

Nå begynner du sikkert snart å lure på hva jeg mener med overskrifta på dette innlegget? Jo, nå skal du høre: sånn i tillegg til å ha bursdag, og å sjokkere studentene med å dele denne informasjonen med dem, har jeg 3 ganger - TRE GANGER - i dag ødelagt noe bare ved mitt blotte nærvær.

1) Jeg løper litt overenergisk rundt og fotograferer en frosk på museet, og klarer i iveren å rive ned skiltet med forklaring på hva frosken er. Stillhet. 16 studenter + en guide som stirrer. Nervøs latter.

2) Jeg prøver å åpne ei dør for studentene. Det står tydelig "Trekk/Pull", så da skyver jeg selvfølgelig hardt fra meg, helt til døra står bom fast og vi hører en rar lyd. Jeg ler nervøst igjen og sier at det ikke er så lett for meg å forstå norske skilt. Ha ha ha, liksom.

3) Jeg går innom Remaen min for å kjøpe litt kjeks til kaffegjestene (ja, bakinga får vente til helga). Mens jeg plukker fram mynt for å betale, klarer jeg å slå til bankterminalen og rive den i gulvet så det faller løs en stor plastbit.

Er det mulig?

Det siste temaet i overskrifta her er facebook. Jeg er en sånn som av prinsipp ikke sender gratulasjoner på bursdagene til folk på facebook. Jeg har alltid sagt at jeg syns det er upersonlig og kjipt, og gjør det bare i spesielle tilfeller. Jeg mener fortsatt at til nære og gode venner bør man koste på seg en sms i det minste, men... det ER stas å ha 10 varsel om nye innlegg på veggen sin hver gang man logger seg på. Det ER koselig å få gratulasjoner og livstegn fra mange av de facebookvennene man ikke hører eller ser så mye til vanligvis.

Så fra og med i morgen slutter facebookbursdagsboikotten*. For alle fortjener å føle seg spesiell når de har bursdag. Bursdag er det beste som finnes, noe som tyder på at jeg fortsatt er gruelig ung :-)

*det er et ord jeg håper noen googler en gang...