Grammatikken og jeg

I dag, etter en titimersøkt på jobb, åpnet jeg Morgenbladet ved middagsbordet. Skulle kose meg med engasjerende debattinnlegg og kloke analyser. Problemet var bare at nå har jeg lært meg kommareglene, nå kan jeg en del grammatikkregler.... og da kan jeg ikke lese en tekst uten å få lyst til å dra fram rødpenna. (den veldig pedagogiske lyseblå penna). Sukk... Disse yrkesskadene.

Så oppdaga jeg at Motivated Grammar hadde blogga. National Grammar Day, visstnok. (ja, hele teksten på utenlandsk er en lenke. High-tech.)

But when most people say they’re interested in grammar, they mean they’re interested in learning a set of rules. And the rules they’re trying to learn hold about as much relationship to English as runway models’ clothes hold to the clothes in your wardrobe. These grammar rules — or to be more accurate, myths — are viewed as signs of high culture and linguistic erudition, but the truth is that they are far from the truth, and are at best harmless.

Jeg skulle ønske at jeg hadde tålmodighet til å skrive tilsvarende innlegg for norsk. "Feil" bruk av uttrykk, "feil" uttale, "feil" formuleringer. Finnes det virkelig? Ikke hos oss morsmålstalere!

(Dårlig formuleringsevne er en helt annen sak).

God helg (eller go to hell, som en student trodde jeg sa da jeg ønska han God helg i går)