lørdag 26. februar 2011

Yrkesskade, eller faktisk irriterende?



Er det en yrkesskade når jeg syns at denne typen dopapirtekster er grusomt irriterende? De siste dagene har hvert dobesøk etterlatt meg i dårlig humør..




Kan ikke puste
Helt plutselig
Kan ikke tenke
Forelsket
I deg











Alle tekstene gjentas på dans, svensk og norsk gang på gang, på gang på gang over hele dorullen... Jeg kan ikke svensk og dansk godt nok til å vurdere grammatikken der, men den norske er helt på trynet!









Hvis jeg smiler det er fordi
jeg tenker på deg


Har de hørt om V2? Eller om komma etter foranstilt leddsetning? (jeg vet at jeg kanskje kaster litt stein i glasshus når jeg klager på kommareglene, men ærlig talt!)














Natten faller
Jeg faller
Ta meg til fange
Fengsle meg
Og ved daggry
Slipper du meg fri igjen

Om dette hadde vært språklig godt, så er det likevel så kvalmende kleint at man kan få spysjuka av mindre. (men da trenger man kanskje mer dopapir? Er det hele et salgstriks?)















Du er langt borte
Bortenfor solnedgangen
et sted
Men likevel så nær
Hver stund er du hos meg


Jeg vurderer helt seriøst å kaste dopapiret ubrukt, dette blir for slitsomt.... Og jeg har kjæreste, kan ikke forestille meg hvor ille dette må være for single...






Kleint... æsj...!

7 kommentarer:

Margrethe sa...

Urgh! Kor i all verden har du fått tak i det der?
Man kan jo bi uvel av mindre. Og da e d innholdet eg snakk om. Eg ville brent heile greia, eller donert det til en gjeng kjærlighetssyke 14åringa.
Lykke til! xx

Hanne sa...

Kleint, ja! Himmel og hav, så kleint. Men sånn sett må det jo være tilfredsstillende å tørke seg bak med det. Og så kan du si høyt, i en hånlig tone: "Se der, DET er hva jeg synes om det såkalte diktet deres!"

Osloskånskan sa...

Hvor i all verden har du fått tak i dette??

Åshild sa...

Haha! Grusomt! Men jeg må le likevel..:)

Borghild sa...

Det er noe så ordinært som Lambi... så en reklame i dag for at de tilbyr en hel serie av denne typen papir - både dopapir og kjøkkenrull.. sukk!

atomkrig sa...

eg vart mest hengt opp i dopapirkonseptet. altså for akkurat det papiret der, og ikkje generelt dopapir. omg.

men alt er lov når ein skriv dikt, veit du! då kan ein bryte alle reglar! -- med mindre ein faktisk skriv gode dikt. då skriv ein kanskje ikkje for dorullar.

Pita sa...

Dopapirpoesi er som ikeakunst. Og det er ikke bare lingvister som får vondt av dette, det er ganske hardt for litteraturvitere også (ikke kan jeg si noe høyt heller, jeg er ganske sikker på at husbond kjøpte akkurat dette dopapiret for min skyld, siden jeg liker dikt og sånn;))