Jeg ser meg rundt i klasserommet den siste gangen, og tenker på at nå skal jeg ikke se dere igjen hver eneste uke lenger. Nå skal jeg ikke tulle med at jeg er så typisk norsk lenger, og nå skal du kanskje aldri mer spørre meg intrikate grammatikkspørsmål som får meg til å se i taket og fundere. Jeg tenker på at jeg håper eksamen går bra, for både den ene og den andre - og tenker at bra er et relativt begrep, noen må jobbe for å stå, andre for å toppe skalaen - uansett er egentlig prestasjonen den samme - gjøre sitt beste, vise hva man er god for og viktigere enn eksamen: fungere i det norske samfunnet.
Jeg serverer hjemmebakte fristelser, og noen av studentene smisker frampå med noen ord om hvor fornøyde de er med kurset. Jeg blir forlegen og ler det bort, men jeg blir glad inni meg, og litt rørt.
Jeg sier: Dere må jobbe hardt fram til eksamen, og dere må gjøre det bra på eksamen, ellers blir jeg lei meg. Jeg tenker, er dette virkelig slutten?
Nå streves det med å utforme perfekte eksamensoppgaver, og jeg håper studentene strever seg gjennom vokabular, verb, adjektivbøyinger og et språk med helt umulige ordstillingsregler - og at de klarer å vise hva de er gode for på eksamen!
(Men det er jo litt godt å ikke skulle ha stand-up show og mimelek i tre timer hver dag i noen uker nå)
1 kommentar:
Jeg blir så glad av å lese innleggene dine om jobben! Og jeg tenker at de studentene er jammen heldige som har hatt deg som lærer :)
Legg inn en kommentar