Stå i kø litt til, men nå inne i en trang gang. Etter mye om og men, betale inngangsbilletten og gå inn i selve Huset. Huset der Anne og familien gjemte seg for nazistene, huset der hun skrev dagbok, drømte om å bli forfatter og var ei helt vanlig ungjente - alt mens hun gjemte seg bak mørke gardiner, var stille om dagen og var konstant redd for å bli oppdaget.
Besøket i Anne Franks hus var overraskende sterkt - jeg hadde klump i halsen, tårer i øynene og ble veldig ydmyk. Ikke over akkurat Annes historie - men over det at hun er èn av mange. Over en historie som gjorde det nødvendig for mennesker å sitte fengslet på denne måten (og over en virkelighet som gjør at det fortsatt finnes folk som utsettes for denne umenneskelige behandlingen).
Hvis du noen gang får sjansen til å reise til Amsterdam, bør du benytte sjansen til å stå alt for lenge i kø utenfor Anne Franks hus, det var det virkelig verdt!
(og utnytt alle sjanser til å snakke med fremmede når du reiser - det er der de virkelig interessante historiene dukker opp)
1 kommentar:
Fremmede folk har mange fine historier. Hvertfall litt morsommere å høre på ukjente historier enn de samme gamle fra de samme folka. :)
Legg inn en kommentar