Den publiserte forfatteren

Jeg har nevnt i et mimreinnlegg en gang at jeg ble publisert forfatter da jeg var 8 år.

På barneskolen min leste vi mye Kari Vinje - det er lettere religiøs barnelitteratur, innenfor kriminalsjangeren (så vidt jeg kan huske), og ved et tilfelle arrangerte Luther forlag (ja, det sier vel alt...?) en konkurranse der de ville at vi, leserne, skulle skrive hvordan den neste boka i serien skulle være. Jeg synes å huske at hele klassen min deltok - men jeg vant altså :)

Alle de andre vinnerne som publiseres i slutten av boka - Den lille spionen - har skrevet fortsettelsen som en historie, mens jeg velger en litt annen tilnærming:

" Jeg håper Sofie er med i den nye boken din. Oliver må ikke slutte å spionere på Sebastian Kåk, for da blir det ikke spennende lenger. Og Sebastian må ikke slutte å stjele. Hansen skal ikke gjøre hevn, for da blir det så skummelt at jeg ikke tør å se. Husk å finne på flere mennesker i neste bok, og et nytt nav på boken du lager neste gang. Lag flere enn en bok! Lag helst en million bøker før du blir så gammel at du dør, for da får vi ikke flere bøker å lee, for vi elsker å lese bøker du har skrevet. Vi har gledet oss til vi ble ferdige med boken, for da fikk vi lese neste bok. Men så var det ikke flere bøker igjen til oss og alle andre mennesker i landet vårt.

Kari Vinje, lag flere bøker. Gjør det!"

På det nåværende tidspunkt vet jeg ingenting om hvem Sofie, Oliver, Sebastian Kåk og Hansen er, men jeg kan kommentere den utstrakte bruken av "for" og setninger som starter med "men" eller "og".

Avslutninga minner meg skremmende mye om hvordan jeg kommenterer bøker jeg liker godt på bokbloggen... For eksempel denne, denne eller denne.