Det er helt sjukt, faktisk. Da jeg først hørte om besøket i vår, var jeg supergira på å sette meg på toget til Oslo for å overvære begivenheten (begivenhet, ja, det er en stoooooor begivenhet).
Men så er det dette med jobb da, superjobben hadde oppstart med nye studenter denne uka, og jeg var opptatt med å pugge navn (jada, i samme klasse har jeg ikke mindre enn 3 studenter med samme navn - interessant), lære bort I (with the biiiiiiig smile), Y (with the kissing lips, kisskiss) og Æ (a wide, open smile, as big as the mouth gets)- for ikke å snakke om Ø (uforklarlig, umulig å snål), og legge planer for enda et semester med språklæring.
Praksis må overgå teori, og jeg gikk glipp av Chomsky.
Første gang jeg hørte om Chomsky, var det den politiske kommentatoren jeg fikk høre om. Kritikk av USAs utenrikspolitikk er alltid velkomment hos unge, radikale folkehögskoleelever, og vi likte det vi hørte.
Så gikk noen år forbi, og ved diverse tilfeldigheter begynte jeg å studere nordisk. "Et nyttig støttefag" tenkte den unge, naive studinnen, og tok fatt på fagene med sin vanlige iver. Det ene faget hadde det vanvittig skremmende navnet "Syntaks og semantikk", to uforståelige ord på èn gang. Panikken var total da læreren tok meg fram foran de 100 studentene og fikk meg til å tegne min første trestruktur på tavla. Men panikken gikk over da jeg innså at dette forsto jeg, dette var jeg god på. Så støttefaget ble utvidet til fordypning, og jeg leste ivrig videre om Chomsky, om syntaks, fagutvikling og språkteori.
Og midt i det siste semesteret skjedde det viktigste som har skjedd i mitt liv: En engasjert, flink, super foreleser tok meg til side etter forelesninga og sa: "Har du tenkt på om du skal ta mastergrad? Jeg tror at du ville gjøre det bra, du har evnen til dette"
Ved en tilfeldighet hadde jeg hørt om at den generative grammatikken kunne anvendes til å analysere andrespråk, og derfor fant jeg ut at masteren skulle handle om det - resten skjedde i en evig forvirring under overmåte kyndig veiledning og hjelp, og plutselig satt jeg der med ei bok i handa. Stolt som få, fornøyd og vettskremt.
Og hadde det ikke vært for Chomsky, den engasjerte og snille forelesern og den flinke veiledern - så hadde jeg kanskje ikke hatt drømmejobben i dag...
(muligens er dette en av de minste bidragene Chomsky har gjort til verden, men for meg er det relativt viktig)
1 kommentar:
Ekstremt trivelig å lese. Det er artig å ha en sånn jobb at en kan være med å tilte folk i riktige retninger. Noen dager er tunge, og da ser enn kanskje ikke poenget med noe som helst, og så får en sånne tilbakemeldinger, og så er det plutselig verdt det denne uka også. Hilsen snille forelesern.
Legg inn en kommentar