Kultursjokkene

I dag har jeg hatt en av de superdupre jobbdagene. Jeg har tatt de nye studentene med ut på en sosial sammenkomst på Solsiden for å bli bedre kjent. De har (i alle fall i teorien) lært å bestille kaffe, øl, kaker og annet digg på norsk, og så har vi skravla løst og fast på engelsk.

Vi har repetert diverse banneord på verdens språk, fra før av har jeg lært å banne på kinesisk og persisk, og nå prøvde spanjolen og brasilianerne å spre sine banneord til meg (etter innstendig oppfordring og trygling fra lærerens side, selvsagt). Målet må være å kunne banne på alle verdens språk!

Jeg var forundret over å høre at både spanjolen og franskmannen kom til Trondheim på grunn av været. De ville oppleve litt kaldere vær. Herlig.

Det største kultursjokket var de fleste enige om: " You can actually trust people here!"

Så kom det store og små anekdoter om norsk tillit, og hvor utrolig sånt ville ha vært i Italia, Brasil og Spania.

Dessuten snakka vi politikk, valg, terrorisme, alkohol (selvføøøøølgelig), fotball (den brasilianske phd-studenten hadde vurdert å slutte i jobben for å få en fotballkarriere her, han mente det burde være veldig, veldig lett, så lavt som nivået her er), byer i Kina ("I come from HangShou, you haven't heard of that" "Actually, i was there last year"), den gale norske prinsessa og mye, mye mer.