I sommer har det vært ny norskfilmbonanza, og jeg elsker det!
Først så jeg Hjelp, vi er i filmbransjen!
Den var morsom, akkurat passe søtsupperomantisk og hadde en superkjekk hovedrolleinnehaver, så jeg gliste resten av den kvelden.
Etterpå kom det vi alle hadde ventet på: Få meg på, for faen!
Den ga meg lykkeruskick og jeg måtte blogge om den! Heia Olaug, er som vanlig mottoet mitt!
For ei uke siden satt jeg med klump i halsen og vondt i hjertet mens jeg så enda en deprimerende, tankefull film av den eneste regisøren jeg vet navnet på: Joakim Triers Oslo 31.august.
Og nå nynner jeg I am an anarchist.... etter å ha sett Sønner av Norge. Den var.... spesiell. Den er ikke som andre filmer, men den er fargerik, musikalsk, morsom, trist, fin, politisk, kul og.. ja, du får sett noen nakne mennesker. Mennesker. Det er fint. Ikke blankpolerte top models, men mennesker. Flere sånne på film, takk!
...og hvis det skulle være noen tvil: Det er ikke sjans at jeg tør å se Hodejegerne, men jeg anbefaler alle de fire norske jeg har sett i sommer!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar