Lefse, vafler og annet faenskap

I går inviterte jeg "sommerbarna" hvem til meg på en liten reunion.

I et øyeblikk av galskap tenkte jeg at vafler var hyggelig, så da stekte jeg vafler til 20 personer. God plan. Eller ikke. Men populært var det, jeg tror at noen av disse utvekslingsstudentene spiser veldig lite i Norge - fordi de prioriterer å bruke pengene på bedre ting (les: reiser til Lofoten og Geiranger, og øl på taket mens de ser på nordlyset). Så både vaflene og de obligatoriske Vestlandslefsene (en undervurdert klassiker, spør du meg!) gikk unna i rekordfart.

Den første stakkaren som kom alene inn i leiligheta mi så ut til å være på grensen av panikk da jeg begynte å snakke norsk til ham, men han fikk puste lettet ut da jeg forbarmet meg over ham og la over til engelsk.

Jeg får stadig latterkrampe av utsagn om alt som er forbudt i Norge, prisnivået i Norge, og hvor imponert det er mulig å bli av noen fjell og daler (og det nevnte nordlyset).

Drikkekultur kom selvsagt også opp, og studentene lever definitivt de glade dagene med fest, fest og fest - noe som førte til at vi tok opp alle de rare norske alkohollovene:

It's not allowed????
- å drikke øl mens du sykler med en lenestol på styret (hvordan er det i det hele tatt mulig?)
- å drikke øl på gata, i parken, på bussen
- å kjøpe øl på valgdagen


Faenskapet? Jeg måtte sjekke om de hadde lært mer av det viktige norske vokabularet: banneordene. Det hadde de ikke, men det skyldtes i stor grad at de lærte disse ordene i løpet av den første kvelden i Norge...
"My first Norwegian word was Fitte!"
"A Norwegian told me to say Vis meg fitta di to the girls"


..men jeg kan jo ikke unngå å la meg sjarmere av utsagn som dette:
"Takk for invitere!"