Hvordan ser jeg ut?

I dag lærte studentene å beskrive ansikter og følelser. Hun er glad, han er sint osv.. Han har briller på nesen og blå øyne, han smiler med munnen.

Hva har du i ansiktet?, spør læreren, rettet mot en skjeggete gutt.

Jeg vet ikke, svarer han.

Du har skjegg, sier læreren, og skriver på tavla.

Læreren vender seg mot en annen gutt, en med et ungt, hårløst ansikt og sier: Har du skjegg? Han rødmer litt, og sier: eh... bare litt. Hva gjør du om morgenen?, spør læreren. Han ser forvirret ut, og læreren sier: Barberer du deg? Du tar bort skjegget, med å barbere deg?

Studenten ler, sier: Av og til, ikke ofte. (sånn er det når de er så grusomt unge, disse sommerbarna mine)

Læreren peker på overleppa si, og spør: Hva heter håret her? Det er en bart. Læreren forteller om Bartebyen Trondhjem, og demonstrerer store barter.

Den første skjeggegutten rekker opp hånda: "Do I have both skjegg and bart?"

Læreren må smile litt, og sier ja.

Så skal det øves: Studentene skal beskrive hverandre i par. De blir litt flaue, rødmer noe forferdelig, og spør hva de skal si, jeg sier: Du kan si at hun er kjempepen! Du er kjempepen!

Dette resulterer i en livredd student som mumler på tysk og til slutt spør: What does kjempepen mean, is it a good thing? Læreren forklarer og så setter de i gang med å øve.

Midt i øvelsen kommer spørsmålet: "What is red hair?"

Læreren sier, du vet hår og du vet rød i intetkjønn?

Studenten: Ja, rødt hår, but what if I want to insult him? A bad thing about red-heads?

Læreren: Vi er snille i Norge, vi sier ikke sånt...

(Mens regla "Rødt hår og frægna, pass itj når det rægna", kverner i bakhodet - jeg hadde tydeligvis ei grense for hva jeg tør å si høyt i klasserommet... Men den rødhårete rødma på dette tidspunktet så kraftig at jeg tenkte det var best å få flytta fokus litt)