Det ene var en Kopp, selvsagt med en stor, fin frosk på. Det andre var en Topp, ei skjorte, en bluse - kall det hva du vil, helt uten frosker.
I lunsjen kom komplimentet fra en kollega: "Å så fin Kopp du har, Heidi!"
Smigret smiler jeg og sier: "Tusen takk, jeg kjøpte den på Fretex, og så hjalp Mamma meg med å sy den inn litt..."
Plutselig hører jeg hele lunsjrommets latter, ser blikkene vendt mot Koppen og hører "ja, Toppen var også fin, den, men jeg la mest merke til froskeKoppen"
Man hører det man VIL høre, har jeg hørt...
(Senere på dagen kom en annen kollega og sa at Toppen var fin, men da var det nesten umulig å ikke rødme over rosen...huff...)
1 kommentar:
huff - eg vart rød når eg lest
mh
Legg inn en kommentar