søndag 22. juli 2012

Bokanbefalinger

Det er en viss risiko med å få bøker anbefalt av venner. For selv en god venn kan ta feil når det gjelder bøker. Og da står du der: med ei halvlest bok som du hater, en håpefull venn som du ikke vil fornærme og valgets kval - lese videre, eller avslutte? Livet er for kort til dårlige bøker, sa en gang en klok mann til meg - og det er jo et godt motto!

Nå i sommer har jeg hatt litt stopp i lesinga, mye på grunn av at jeg mista en del leseglede i løpet av de 900 sidene med Shantaram. Den fikk jeg anbefalt av en kollega.

Senere anbefalte den samme kollegaen En bønn for Owen Meany av John Irving. Og jeg ser det ikke - hva er så fantastisk med den, liksom? Så nå strever jeg med det vanskelige valget: er den så ille at jeg skal legge den fra meg for godt, eller er den en sånn stjerne som begynner å skinne mot slutten? Kombinert med utpreget beslutningsvegring skaper slikt harde dager for en stakkars lesehest.


1 kommentar:

anne karlsen benum sa...

Jeg elsker "En bønn for Owen Meany". Den har noen kjedelige partier, men jeg synes den er en av Irvings beste. Og: JAAAA, den kommer et poeng. Gi den en sjanse!