I dag gikk jeg litt i butikker med noen gode venner, og da kom jeg på en god, gammel vane jeg hadde tidligere, som jeg dessverre ikke har lenger:
Jeg likte å sitte på kafe, alene, og skrive i boka mi. Enten skrev jeg "dagbok", eller helst skrev jeg små fortelliger om de som satt på nabobordet. Spionering med masse fantasi - helt herlig. Ellers kunne jeg også gå på kafe alene for å lese i en god roman. Det er det også lenge siden jeg har gjort.
Jeg har aldri forstått de som ikke vil gå alene på kafe - det er utrolig befriende og avslappende å forsvinne i en mengde helt for seg selv. Fortsatt tar jeg ofte med meg eksamensbunker på kafe og sensurerer mens jeg lar kafelydene omslutte meg. Full konsentrasjon, færre forstyrrelser enn på kontoret, dessuten ser man superintelligent og kul ut - liker jeg å tro!
Kanskje jeg skal gå på kafe alene igjen en av de nærmeste dagene?
1 kommentar:
Fantastisk! Skrive fortelling om de som sitter ved siden av!
Jeg skal jammen begynne å vurdere stiler på kafé i de mest hektiske periodene til høsten - slikt trengs når man ikke føler man kan ta seg tid til det ...
Legg inn en kommentar